Siste ord er ikkje sagt

Norge har en kuet minoritet som blir angrepet fra alle kanter: nynorskingene. Ivar Aasen ville vært stolt over hvordan de holder stand.

- NYNORSK ER FAKTISK EIT av dei større språka i verda sier Endre Brunstad (35), leder i Noregs Mållag. {ndash}Hæ?!{ndash}Av dei fem-seks tusen språka i verda er nynorsk blant dei to-tre hundre første. Du skal hugse at det er fleire folk som brukar nynorsk enn islandsk. DET BRYGGER NOK EN gang opp til språkstrid i landet. Nok en gang står den obligatoriske nynorskstilen sentralt. Første skudd ble avfyrt fra det faglitterære tidsskriftet Prosa. «Sidemålsstilen bør bort,» skrev redaktør Halvor Fosli og mente at «nynorsken vil leve lenger, og i alle fall under større entusiasme, ved å fjerne sidemålsstilen». Det er modig sagt, men ikke originalt. Å fjerne sidemålsstilen er en gjenganger i den norske språkstriden, og det var på grunn av denne at Bjørnstjerne Bjørnson stiftet Riksmålsforbundet i 1907. Etter skuddet fra Prosa har nynorskingene og bokmålingene nok en gang hoppet i skyttergravene. Man skulle tro at nynorskingene snart ville kapitulere for den overveldende overmakten, men som i andre minoriteter styrkes samholdet og disiplinen proporsjonalt med motstanden.{ndash}Hadde jeg vært nynorskmann, ville jeg sett dystert på framtida. Bokmålet har jo seiret på alle fronter, sier Finn-Erik Vinje. Vinje er språkprofessor og bokmåling, og bare navnet hans er nok til at nynorskinger får et taktskifte i pulsen. MEN HVEM ER NYNORSKENS største fiende i dag? {ndash}Utviklingen, mener Finn-Erik Vinje. {ndash}Likegyldigheten, mener formann Endre Brunstad i Noregs Mållag. {ndash}Noregs Mållag, mener Steinar Øksengård i Bokmålsforbundet. {ndash}Noregs Mållag, mener journalist og nynorsking Ludvig Jerdal. Alle religioner har sin misjonsbefaling. Nynorskingene har sin: «\' 1.1. Noregs Mållag vil arbeida for å gjera den norske målreisingstanken til røyndom.» Med et slikt imperialistisk utgangspunkt må enhver historiker, psykolog, ja, enhver idiot skjønne at det aldri vil bli fred i dette landet. {ndash}Den paragrafen betyr vel i klartekst: Alle nordmenn skal snakke nynorsk? {ndash}Den kan tolkast på fleire måtar, men det er mange som tolkar den slik du gjer, sier Mållagets Endre Brunstad. Han er universitetsmann fra Sunnmøre, og har skrevet doktorgrad på purisme i dansk, svensk, færøysk og norsk. Det vil si, hvordan fremmede språkinnslag kan holdes ute slik at språk forblir reine. Mållaget har ikke uttalt et mål om hvor stor prosentandel som bør snakke nynorsk.{ndash}Nei, vi er ikkje så konkrete. Bokmålet er dominerande, og vi trur ikkje at nynorsk vil verte det einaste riksmålet i landet i løpet av ein kort periode. {ndash}Men i løpet av en lang periode? {ndash}Nja. La meg seie det slik: Det er ikkje sånn at vi ikkje vil at nokon ikkje skal snakke nynorsk. LITT OM BAKGRUNNSHISTORIEN: I tida etter 1814 blomstret nasjonalromantikken i Norge, og alle var enige om at nasjonen måtte få sitt eget språk. Det felles danske skriftspråket i Danmark og Norge ble derfor utsatt for en dramatisk fornorsking i skrift og tale. Så har vi læreren Ivar Aasen fra Ørsta. I stedet for å ta utgangspunkt i dansk vendte han sin nese mot vest. I fire år samlet han ord til sitt landsmål. Mange vil hevde at han gjorde et taktisk feilgrep ved å ikke samle flere ord fra dialektene på Sørøstlandet, men Aasen mente at disse var ødelagt av dansk. Det norske språket utviklet seg i to forskjellige retninger, som allerede i 1885 ble likestilte som offisielle språk. Siden har begge målformene vært gjennom en rekke reformer, med det resultat at de gradvis har nærmet seg hverandre. Men det er ennå et langt stykke igjen. Det er med andre ord ikke bare en språkstrid, men også en strid om geografi og kultur. Det er riksmål mot landsmål, bokmål mot nynorsk, øst mot vest, by mot land, ja til EU mot nei til EU. Ikke rart den vekker sterke følelser. {ndash}Folk blir ikkje målfolk fordi dei er opptekne av filologi, sier Endre Brunstad.{ndash}Dette er rg eit politisk spørsmål. I eit språk skjuler det seg tradisjonar, verdiar og idear, og det er kampen for desse som er grunnlaget for striden. Det er derfor han framleis engasjerer. I dette spørsmålet er bokmålsmannen Finn-Erik Vinje nesten enig. {ndash}At språkstriden vekker følelser, skyldes at man identifiserer seg med sin målform, sier Vinje, og trekker pusten: {ndash}Men det er jo mest i nynorskleiren at de biter tennene sammen og forsvarer det som et ideologisk og moralsk spørsmål. MIDT I FIENDELANDET OSLO har Det Norske Samlaget, nynorskens litterære festning, sine lokaler. {ndash}No snakkar eg off-the-record til deg, sier Sverre Tusvik og senker stemmen. Han er sjefredaktør i nynorskforlaget. {ndash}Når det gjeld nynorsk, er eg like hårsår som minoritetar som har vorte mobba for si seksuelle legning. {ndash}Hvorfor er du det?{ndash}Kvifor det? Men det er så sjølvsagd. Eg er 58 år gammal og sjefredaktør i Det Norske Samlaget, men sjølv eg må fleire gonger kvar einaste dag forsvare at eg brukar nynorsk. Kveitemjøl, seier eg. Hva? seier dei. Bokmålingane glir friksjonsfritt gjennom samfunnet, mens vi heile tida må tenkje gjennom vår identitet. Og eg kan gje ut bøker så det tyt, men før avisene, film, reklame og næringslivet tar nynorsk i bruk, har vi tapt. Om 150 år er nynorsken død. {ndash}Om 150 år?{ndash}Då er det eitt språk i Norge, og det er bokmål med ein del nynorske ord. Då er nynorsk eit mandarinspråk. Eit sånt språk som berre dei gamle skriftlærde i Kina kan. NYNORSKINGENE HAR TAPT SKANSE etter skanse, med unntak av Vestlandet, der de holder stand. {ndash}Nynorsken er nå trengt tilbake til sine kjerneområder, som Vinje formulerer det. Ser vi på statistikken over hvilken målform elever velger i grunnskolen, viser nynorsken en jevn tilbakegang, sist til rekordlave 14,9 prosent. Vi må tilbake til 1920 for å finne tilsvarende tall. {ndash}Det du ikkje må gjere, er å stirre deg blind på skulemålstatistikken, advarer Endre Brunstad. I stedet vil han heller snakke om oppløftende nyheter, som at Microsoft lager dataprogram på nynorsk, seinest Open Office. Han viser til at saftfabrikken Lerum i Sogn bruker nynorsk på sine produkter, og at Oslo-pressen nå er mer positive til nynorsk enn tidligere. {ndash}Det er de små slag?{ndash}Ja, det kan du seie. Poenget er at du ser meir nynorsk i dag enn du gjorde på 60- og 70-tallet. Men hvem er så nynorskens største fiende i Norge anno 2003? {ndash}Det er en abstrakt størrelse {ndash} la oss kalle det utviklingen , mener Finn-Erik Vinje. {ndash}Ellers er Riksmålsforbundet den historiske fienden, men problemet deres er at de ikke lenger har noe å kjempe for. Så har vi jo denne militante organisasjonen i Bergen, dette Bokmålsforbundet. {ndash}Nynorskens største fiende er likesæle, mener Endre Brunstad. {ndash}Likegyldighet?{ndash}Ja. Men ellers? Det er to personar i Bergen som kallar seg Bokmålsforbundet. Dei brukar mykje av fritida si på å skrive innlegg mot nynorsk. {ndash}Er Vestlandske Mållag en fiende av nynorsken?{ndash}Vestlandske Mållag? Nei, det vil eg ikkje seie. Det verkar som om dei er mest opptekne av å kjempe mot kvarandre. {ndash}ER DET MULIG Å FÅ snakke med Ludvig Jerdal? {ndash}Et øyeblikk, svares det. Det er lenge stille. Så høres langsomme skritt, de nærmer seg telefonen. Det kremtes tre-fire ganger, et dunk idet røret løftes opp av bordet.{ndash}Ja, hallo?Ludvig Jerdal (95) bor i Bergen og er en bauta i norsk målstrid, pensjonert journalist og forkjemper for klassisk nynorsk. Hans meningsfeller har i mange år samlet seg i Vestlandske Mållag, der de kjemper for «eit norsk mål som byggjer på målvoksteren frå gamalnorsk». Det vil si 1917-normalen i nynorsk rettskriving. De sier um i stedet for om , de sier fjerrsjå, stjornar, landslut, forvitneleg og brigda i stedet for fjernsyn, styre, landsdel, interessant og endre . Jerdal er en av de få i denne verden som snakkar vestmannaspråk. «Kunstig,» fnyser kritikerne.{ndash}Eg brukar konsekvent 1917-normalen, som er den einaste brukbare etter mi meining. Den andre nynorsken er så oppstykka og utvatna. Den er ikkje lenger noko språk, sier Jerdal med tydelig gammelmannsstemme. {ndash}Nynorskartiklane i Bergens Tidende syner at språket vårt er i oppløysing. Me tykte det var sørgeleg då i-endingane gjekk tapt...I-endingene er ord som soli, bokji, tidi i stedet for sola, boka og tida . {ndash}...men det var endå verre då me fekk e i infinitiv. Altså, bake, ete, hoppe i stedet for baka, eta og hoppa . {ndash}Det var drepande for nynorsken. Nynorsk i dag er reint og purt bokmål. «TRULEG KOM INGEN FYSISK til skade under årsmøtet i Vestmannalaget i går kveld,» skrev Bergens Tidende etter årsmøtet i fjor. For innenfor vestmennene er det borgerkrig. Laget har for tida to parallelle styrer, og tidlig i høst møtte partene i forliksrådet. Det førte ikke fram, og neste stopp er rettsapparatet. Nok om det i denne saken. {ndash}Hvem er nynorskens verste fiende, Jerdal?Det blir stille i telefonen. Kremt.{ndash}Dei som valdar oss dei største skadane, er vel dei som har lært seg ein slags nynorsk og vil at folk skal bruka den. {ndash}Noregs Mållag? {ndash}Eg hev arbeidd mot Noregs Mållag i 60 år! Dei hev kapitulert. Det hev eg aldri vore innstilt på. {ndash}Er det andre fiender? {ndash}Nja. Eg ser jo at dette Bokmålsforbundet rykkjer ut i Bergens Tidende kvar gong det kjem ein mjølkekartong der det står mjølk . Eg har lenge lurt på med dette Bokmålsforbundet: Kor mange er dei? ER DU LEI AV å bli TVANGSFÔRET med nynorsk? spørres det på hjemmesidene til Bokmålsforbundet. På et kontor i Laksevåg i Bergen sitter elektroingeniøren Steinar Øksengård (62). Han er opprinnelig fra Steigen i Nordland, og stiftet Bokmålsforbundet i 1990. {ndash}Jeg har selv nynorskbøker i bokhylla, blant andre Jakob Sandes samlede verker, og der er det mye flott. Så jeg er ingen nynorskhater, sier Øksengård på tørt bokmål med flatt nordlandsk tonefall.{ndash}At vi er mer militante enn Riksmålsforbundet? Det er vi muligens. Vi kaller en spade for en spade og går inn for at bokmål skal være det eneste skriftspråket i Norge. {ndash}Da er det ikke plass til nynorsk?{ndash}Nei, ikke som offentlig mål. Men det kommer sikkert til å skrives bøker på nynorsk. {ndash}Mållaget mener at det bare er to medlemmer i Bokmålsforbundet?{ndash}Det har de sagt utallige ganger, men vi er faktisk ganske mange. Nesten tusen. Det går litt opp og ned, og vi stryker medlemmer etter tre år dersom de ikke betaler. Øksengård forteller at det sitter tre i styret, og at de har møter cirka annenhver måned i Bergen, der det møter 12-13 mennesker. Og så skriver de leserinnlegg om blant annet melk og mjølk. {ndash}Ja, det er en stund siden vi gjorde det. Her i Bergen er det jo 98 prosent bokmål, og vi syntes det var litt unaturlig at det skulle stå mjølk på kartongene. {ndash}Hvem er nynorskens verste fiende? {ndash}Det høres rart ut, men etter vår oppfatning må det være Noregs Mållag. Hadde de latt folk få velge selv, ville de få masse folk til å elske nynorsk. Noregs Mållag produserer nynorskhatere i skolen. Jeg synes at det er rimelig oppsiktsvekkende at de ikke har skjønt det. SPRÅK ER INGEN EKSAKT vitenskap, og derfor er det stort rom for synsing. Et av spørsmålene det synses mest om, er om skoleelever blir bedre eller dårligere i norsk av å lære skriftlig sidemål. {ndash}Det er mykje synsing på eit lavt nivå når det gjeld dei spørsmåla der, sier Brunstad i Mållaget. {ndash}Men er det ikke der nynorsken rekrutterer sine fiender?{ndash}Nei, det trur eg ingenting på. Og eg trur ikkje at folk vil bli meir positive til nynorsk ved å fjerne obligatorisk sidemålsstil i skulen. Nei, vi må gå andre vegen: få inn meir nynorsk i skuleverket. Då trur eg folk vil bli positive. Så til det viktigste spørsmålet: Når blir det fred i landet?{ndash}Den dagen bokmålet overtar fullt og helt, vil freden senke seg, sier Vinje.Det samme spørsmålet går til Noregs Mållag, og det fører til lett humring og en lang tenkepause.{ndash}Nei, altså, eg trur ikkje vi har bruk for nokon fred. Tvert om. {ndash}Som din hovedfiende Bjørnson sa: Fred er ei det beste, men at man noget vil? {ndash}Nettopp. Det som tener nynorsk best, er strid. BLI MED I DEBATTEN: Hvorfor skal ikke du lære nynorsk?

    hallgeir.opedal@dagbladet.no

<HLF>Kritisk:</HLF>- Noregs Mållag er nynorskens største fiende i dag, mener Steinar Øksengård i Bokmålsforbundet.
<HLF>Nynorskens far:</HLF> Ivar Aasen. Foto: Scanpix