Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Sivil lydighet

TRONDHEIM (Dagbladet): Staten bestemte at Vera (33) og Randi (43) skulle trene med vinkelsliper, aggregat og motorsag. Hvert år må 1500 kvinner inn i Sivilforsvaret. Neste gang kan det bli deg.

- DET RENNER SVETTE AV MEG! To skikkelser i oransje oljehyrer stabber seg framover like ved hoppbakkene i Granåsen i Trondheim. Under regntøyet har de grå uniformer, og under der igjen enda mer tøy. Først med hetta av ser vi at det dreier seg om to smilende jenter. - Regn og skitvær! Jo, men jeg trives nå her da. Hjelpepleier Randi Laakso (43) fra Berlevåg tar imot med et stort glis, med muligheten til en pust i bakken innen rekkevidde. Hun står med fingrene på en tykk brannslange som glipper, ikke sjans. Gutta er raskt på plass. Men jentene må prøve alt, de slipper ikke unna. Vera Breivik (33) fra Bodø måtte ta fri fra lærerjobben. Årlig innkalles 1500 helt vanlige kvinner til tjeneste i Sivilforsvaret. På skolen i Trondheim har Vera og Randi snart vært gjennom tre ukers opplæring sammen med bare gutter. Jentene skal gjøres klare til å bidra når det skjer ulykker på hjemstedet. For det er ikke alltid politiet og brannvesenet har nok folk. Det er norsk lov som pålegger dem å møte opp så langt hjemmefra for å lære om brannslukking, skadebehandling, trening med motorsag og vinkelsliper. Sivilforsvaret kan innkalle alle i Norge mellom 16 og 85 år. Men de har et kvinnfolkproblem. Av styrken på 12 000 er bare 12 prosent kvinner. Målet er 20. Politiet deler ut bøter til skulkere. DET ER LITT SOM I LOTTO. Jentene plukkes ut ganske tilfeldig. Brevet med tittelen «Varsel om pålegg av tjenesteplikt» kom i postkassen for et år siden. Sivilforsvaret gjør alvor av den merkelige beskjeden de sender ut: Åtte timers skoledag, utetimer, friminutt og matsal er virkeligheten her. Randi og Vera deler rom, hjemlengsel og de andre 15 guttene i kullet denne septembermåneden. - Hvordan i all verden skulle jeg fortelle det til kjæresten min? Vera har gjørme på støvlene og fniser når hun tenker tilbake til start. Det var ikke helt sånn hun hadde forestilt seg høsten. Hun innrømmer at hun først håpet at de kanskje kom til å glemme henne. ØVELSE REDNINGSTEKNIKK. Randi og Vera har lært å skjære ut folk fastklemt i bilvrak. De synes Sivilforsvaret har mye nyttig på timeplanen. Og tavlelærdommen de får her, skal ikke godgjøre seg lenge før den må ut i praksis ut i det hersens regnet. Lærer Svein Asmussen humrer og forklarer at de fleste ulykker skjer utendørs. Han har ikke fotformsko, han går i den grå sivilforsvarsuniformen, han også. Og med feltstøvlene på sparker han oss ut igjen. En alarm går. 16 er skadd og tre er døde! Det var tankbil mot buss. Det er Asmussen som har arrangert en spektakulær ulykke. Vera hjelper skoleelever som er innleid til å spille skadet. De halter og kveler små smil. Det renner blod, det brenner. Aggregatet skal i gang, teltet opp, sambandet må fungere. Etter øvelsen er det fortsatt mye arbeid igjen. Hele gjengen må klargjøre utstyret til neste gang. Telt, slanger og pumper vaskes. - Vi fant 10 av de 13 vi lette etter, hæ-hæ-hæ, også reddet vi en kano, ler guttene, som har stukket seg vekk på tv-rommet for en pause med kaffe og snus. De gløtter halvengstelig ut vinduet. De sier de synes jentene har klart seg bra, men de kunne klart vært flere, «hæ-hæ». Klokka tikker inn på halv fire, arbeidsdagen er over. Det er middag i matsalen. Maten her er god den. DET SUMMER I INSTITUSJONSLYS. Vera tilbringer fritida si på brakka. Etter klokka fire hver dag kan alle gjøre som de vil. Hun og Randi deler firemannsrom med statlig sengetrekk og 80-tallsklistremerker. De har tatt noen sykkelturer. Kjedsomheten sitter i veggene. Men Vera skjønte med en gang at hun bare måtte se positivt på plikttjenesten. - Det er greit å være her. Vi lærer mye nyttig, sier Vera stille. Det er ikke mulig å få henne til å klage. I Trondheim har hun brukt fritida til turer på IKEA. Nå må hun kjøpe ny koffert, hjemme venter samboeren i helt nytt hus. LANGE HELGER. Randi er glad for at Vera er her. Hun får dagene til å gå med Se og Hør på rommet og kortspilling på TV-stua. Hjemme synger hun i blandakor. Hun sier hun ville kjedet vettet av seg om hun var eneste jente her. De begynner å bli sammensveiset nå, og det blir litt trist å ta farvel med gruppa. Randi er ikke redd for å jobbe, men hun har litt vondt i ryggen etter slåssing med en motorsag. Hun tror hun vet hvorfor hun er her: - Det er vel fordi jeg ikke har unger vel? Jeg hadde ikke lyst først, men jeg var jo nødt, sier hun. Heller ikke Vera har barn. Alle kvinner som har barn under 16 fritas fra Sivilforsvaret. DE HØYLYDTE TELEFONENE kommer som sure høststormer mot de ansatte i Sivilforsvaret. De som er innkalt, kjefter og gir klar beskjed om at det er helt uaktuelt å møte til noe slags form for tjeneste. - De fleste som kommer hit er helt blanke, de aner ikke hva Sivilforsvaret er. Det er så som så med motivasjonen, innrømmer lærer Asmussen. Den første skoledagen får han ikke tid til annet enn å svare på spørsmål. Det vanskeligste er «Får vi lønn?» Det får de jo ikke, om arbeidsgiveren ikke stiller opp de tre ukene de må ta fri. Assmunsen skjønner dem godt, han vet at folk ikke liker å bli tvunget vekk fra hjemmet i tre uker. Men han er fornøyd med jobben sin. Når folk drar hjem er innstillingen en annen, de er som oftest glade for oppholdet. RANDI OG VERA ER IKKE DIMMITERT. Etter opplæring i Trondheim drar de til hjembygdene sine der de blir plassert i lokale Fredsinnsatsgrupper. I åra framover må de møte til fire øvelsesdager i året og i tillegg når det skjer ulykker. Sivilforsvaret kan holde på dem til de blir pensjonister. Statistikken var ikke på de to jentens side da det ble innkalt til Sivilforsvaret. Men de er ikke sure. Samboeren til Vera ble heller aldri sur: - Han bare lo da jeg fortalte at det var bare gutter på kurset. Han har en spesiell kjæreste. Randi har slagstøvler, hjelm og gassmaske i skapet hjemme. astrid.meland@dagbladet.no

DRAMATIKK:</B> Tre døde og 16 skadde. Vera og Randi må ta imot skadde og bistå politi og brannvesen. Alt dette har de lært i løpet av de tre ukene på opplæring.
POPULÆRE JENTER:</B> Gutta på kurset synes jentene er flinke. Og gjengen har blitt sammensveiset. Er det noe jentene ikke får til iler gutta til.
ARRANGERT:</B> Ulykken var arrangert, men i årene framover kan det bli alvor for de to jentene. Nå sendes de hjem til Bodø og Berlevåg for å bistå politi og brannvesen når det skjer noe.
UTE PÅ ØVELSE:</B> Randi Laakso (43) fra Berlevåg (til venstre) og Vera Breivik (33) fra Bodø på Sivilforsvarsøvelse i Trondheim.
INGEN SURE MINER:</B> Vera ute på søk. En tankbil og buss har krasjet, og en personbil er også involvert. Det hele er en øvelse, men Vera blir sendt ut i skogen for å finne savnede og sårede.
NAKKESKADD:</B> Randi passer på en jente med nakkeskade i en personbil. Hun skal være opplært til å takle slike situasjoner i framtida.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media