Sjefens diva

Operasanger Ingebjørg Kosmo (36) bør ikke klage på sjefen når hun kommer hjem fra jobben.

- OPERA KAN IKKE handle om trappevask.Ingebjørg Kosmo dumper ned på stolen etter en firetimers prøveøkt på operaen «Werther». Den handler altså ikke om trappevask eller andre trivielle problemer, men om umulig kjærlighet og voldsom død. Slik de fleste operaer gjør.{ndash}Opera er rett og slett de store følelsenes kunstart. Vi har et svært orkester som skal b-r-r-r-use opp og la oss kjenne på alle følelsene! Musikken skal vib-r-r-r-ere i hele kroppen!Sangeren lar r-ene rulle av gårde som små fanfarer. {ndash}Gud, jeg er så tørst! Det er tørr luft her.Hun spretter opp igjen. Henter påfyll fra vannbeholderen. Fisker fram Läkerol-pastiller fra veska. {ndash}Jeg er veldig opptatt av å ta vare på stemmen. Når du synger i tørr luft, blir slimhinnene irriterte, og da får du lettere infeksjoner.HØSTVIRUSENE BØR {ndash} bank i bordet {ndash} holde seg langt unna. 15. november skal Ingebjørg Kosmo synge den kvinnelige hovedrollen i «Werther» på Den Norske Opera. Hun begynte som stipendiat i 1994, og har vært fast ansatt solist siden 1997. Stemmen hennes er en mezzosopran, et hakk dypere enn sopran. Typisk for mezzosopraner er at de gjør mange «bukseroller». Spiller gutter og unge menn. Kjønnsforviklinger er nemlig også vanlig i opera.{ndash}Første gangen jeg gjorde en slik rolle, var i debuten i «Rosenkavaleren». Da måtte jeg, som jente, spille en gutt som kledde seg ut som jente. Veldig artig. {ndash}Får du god kontakt med dine maskuline sider?{ndash}Nei! Alle ser jo at vi er jenter likevel, så vi behøver ikke være veldig macho. Det er ikke nødvendig å stramme inn puppene og legge spekepølse i buksa, liksom. {ndash}Liker du bedre å spille en fyrig dame som Carmen?{ndash}Det er i hvert fall mye lettere å leve seg inn i den rollen. Carmen er en kjemperolle, også skuespillermessig. DET ER OMSTRIDT, i disse dager, å være kjæreste med en på jobben. For to år siden giftet Ingebjørg Kosmo seg med operasjef Bjørn Simensen. {ndash}Hva tenkte du da du ble forelsket i sjefen din? {ndash}Nei, jeg tenkte at det var helt håpløst. At det ikke gikk. Hun nøler. Dette er åpenbart ikke et favorittema. Men hun fortsetter.{ndash}Det falt meg ikke inn at det kunne bli noe. Men plutselig... så bare skjedde det likevel. {ndash}Plotet kunne vært en operaforestilling?{ndash}Det kunne det. Det likner ikke helt, men det er noe å tenke på når vi jobber med en forestilling som «Werther», sier hun.Som altså handler om umulig kjærlighet.{ndash}Hvordan reagerte kollegene da forholdet ble kjent?{ndash}Egentlig var det overraskende hvor hyggelig alle syntes det var. På forhånd trodde jeg det skulle bli veldig vanskelig.{ndash}Var du redd for prat i gangene? {ndash}Ja. For jeg var ikke vant til å bli pratet om. Jeg har alltid vært den som vet ting om andre, den som har hatt alt under kontroll. Akkurat det hadde jeg godt av. Ha-ha!Hun ler med sterk operastemme og tømmer plastbegeret med kildevann.{ndash}Jeg synes kollegene mine takler det veldig profesjonelt. Men jeg går ikke på solistmøter som angår operasjefen. De andre må få lov til å lufte sine frustrasjoner uten at jeg er til stede.{ndash}HENDER DET DU FØLER deg favorisert? {ndash}Hmmm... Jeg føler ikke at jeg blir det. Jeg har vært redd for at folk skal tro jeg får roller fordi jeg er gift med ham. Men det virker som om jeg får de rollene jeg passer til. I fjor hadde jeg få roller. Det kommer an på hvilke stykker som blir satt opp. Det er ikke mange lyriske mezzosopraner på operaen, det er vel bare meg. Så jeg tar ikke roller fra andre.{ndash}Bestemmer operasjefen alene hvem som får de forskjellige rollene?{ndash}Han har siste ordet. Men han diskuterer selvfølgelig med andre. Særlig når det gjelder meg. Det er alltid andre som går god for meg. Det er ikke sånn at han bestemmer at den rollen skal Ingebjørg gjøre, og dermed basta. {ndash}Ser han alle forestillingene dine?{ndash}Han gjør som regel det. Han er flink til å gi kritikk. {ndash}Og ros?{ndash}Ja... Han er ikke den som roser mest! Han er veldig opptatt av å drive meg videre. INGEBJØRG KOSMO VOKSTE opp i en musikkglad familie i Fauske i Nordland. I tenåra sang hun i kor og spilte orgel i kirka. {ndash}Det høres kanskje rart ut, men det er som om jeg alltid har visst at jeg skulle bli operasanger. Jeg var ett og et halvt år gammel da jeg begynte å synge reint. Som fire{ndash}femåring begynte jeg å se på operamatineene på NRK. Jeg satt klistret, selv om jeg ikke alltid skjønte handlingen. Men da jeg ble litt eldre, tenkte jeg at jeg aldri kunne bli operasanger, fordi jeg ikke hadde store nok pupper. Ha-ha!{ndash}Ville du ikke bli popstjerne? {ndash}Nei. På førskolen sa jeg at jeg ville bli «syngedame», men det var opera jeg så for meg. Jeg var ikke spesielt opptatt av pop og rock. Selv om jeg likte Anita Hegerland, og etter hvert ABBA. I åttende klasse var jeg kjempefan av Nina Hagen. Jeg lærte å jodle etter «African Reggae».Operakarrieren startet med Musikkonservatoriet i Trondheim før det ble Operahøgskolen i Oslo.{ndash}Har du noen forbilder?{ndash}Den første mezzosopranen jeg la merke til, var Christa Ludwig. Jeg husker mamma og jeg satt og hørte på ariene hennes fra «Juleoratoriet». Det var så vakkert. Og for noen år siden fikk jeg ta sangtimer hos henne. Jeg besøkte henne ei uke i Provence, hvor hun har et hus. Hun er helt spesiell, en karismatisk personlighet. Hun «tar» rommet. Bare ved hvordan hun for eksempel sier «nå er det lunsj».Kosmo demonstrerer med dramatiske divafakter.{ndash}Er det en yrkesskade å bli litt teatral?{ndash}Det tror jeg helt sikkert!{ndash}Finnes det norske operadivaer?{ndash}Nei, vi norske operasangere er lite divaaktige. Vi er jordnære og liker ikke å stikke oss fram. Ikke kommer vi mye i mediene. Ikke kommer vi med de store uttalelsene. Og vi kler oss helt normalt. Det er ikke noe spesielt med oss.FØR KVELDSPRØVEN må Ingebjørg Kosmo hjemom leiligheten på Frogner, som hun deler med Bjørn Simensen og undulaten Felix. Hun skal undervise en elev. Hun pakker sammen, skifter til yttersko. Og ingen skal påstå at hun likner på sin onkel, stortingspresident Jørgen Kosmo. Mens han får pepper for feil dresser og buskete bart, er hun kjent for å være nøye med sin feminine stil. Hun er knapt blitt sett offentlig uten høye hæler. I dag har hun et smalt, svart skjørt som vipper over sylspisse stilettstøvletter. {ndash}Jeg er glad i å kjøpe sko. Mest fordi jeg synes det er så vanskelig å kjøpe klær. Sko er mye morsommere. Men jeg er ingen Imelda Marcos. {ndash}Har du virkelig ingen divanykker?{ndash}Jo, det har jeg.Hun trekker pusten og vi tenker at kommer det.{ndash}Hvis ting går ut over stemmen min, da kan jeg bli en primadonna. Hvis folk røyker rundt meg, for eksempel. Men jeg blir ikke forbanna og sier fra. Jeg går bare hjem.

    bente.froytlog@dagbladet.no