Sjefshodene

Er funksjonshemmede kjappere i hodet enn vanlige arbeidstakere?

-  VI SER PÅ arbeid som en verdi i seg selv, og vet hvor mye det å ha en jobb betyr for den enkelte. Sosialt og på andre måter, sier Ingrid Ihme, som selv er bevegelseshemmet og i flere år har ledet Telenors Handicap-program, med fast arbeidssted på Fornebu utenfor Oslo Hennes ønske er at flere funksjonshemmede nå vil kunne få bruke sin kompetanse også i arbeidslivet.

PÅ ET KONTOR i NHO-bygget inne i Oslo sentrum sitter CP-rammede Monica Hompland med navneskilt på døra og krykkene trygt plassert i en krok. Slik har det ikke alltid vært. For selv om hennes stilling som oversetter verken krever at hun kan løpe eller gå i trapper, var hennes bevegelseshemning lenge et hinder for å få jobb. Fordi hun ikke torde selge inn sitt fortrinn - et kjapt hode.

-  Som fersk jobbsøker syntes jeg det var vanskelig å overbevise arbeidsgiver om at jeg kunne gjøre en god jobb. Jeg hadde jo ikke prøvd! Funksjonshemmede stiller med et dobbelt handikap når de søker jobb siden de ofte mangler arbeidserfaring. Da jeg var ferdig utdannet som 26-åring hadde jeg ikke hatt en eneste sommerjobb en gang. Å få avslag på avslag hjelper heller ikke på selvtilliten. Men nå vet jeg hva jeg som er mine fortrinn, og tør å vise det i et intervju, sier Monica Hompland.

FOR Monica Hompland startet problemene da hun skulle ut i arbeidslivet.

-  Jeg ble kalt inn til mange intervjuer, men de endte aldri i jobbtilbud. Arbeidskontoret anbefalte meg å søke om uføretrygd, sier Hompland.

I stedet valgte hun annerledes. Etter to års innsats og mange avslag fikk hun til slutt en seks måneders stilling i «arbeid med bistand». Stillingen ga henne den arbeidserfaringen hun trengte for å komme videre i arbeidsmarkedet og til sin nåværende jobb i NHO. Også funksjonshemningen har hun lært hvordan hun skal ta opp ved første møte.

-  Arbeidsgivere vil ikke være politisk ukorrekte ved å uttrykke fordommer. Derfor tør de heller ikke spørre om funksjonshemningen min kan bli et problem. Jeg har lært at jeg selv må ta ansvar for å fortelle om mine begrensninger, sier hun.

FLERE funksjonshemmede bør gjøre som Monica - å markedsføre etter sitt beste fortrinn, hodet- ifølge NHOs Arve Aasmundseth.

-  Arbeidsgivere tør ikke å spørre om hvordan funksjonshemningen eventuelt kan være et hinder i arbeidet, og de funksjonshemmede er ikke flinke nok til å selge sin kompetanse. Et dårlig intervju fører sjelden til ansettelse. De funksjonshemmede må lære å fokusere på sine fortrinn. Ikke på rullestolen, men på hodet. Som bevegelseshemmet er man ekstremt god på praktiske løsninger. Bruk det, sier Arve Aasmundseth som er avdelingsleder i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Aasmundseth var den som tok initiativ til prosjektet «Gode hoder i arbeid».

-  Bare i Oslo-området finnes rundt 400 funksjonshemmede med 4 års høyskoleutdannelse eller mer. Vår oppgave er å profesjonalisere møtet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker slik at flere blir kalt inn til intervju, og flere intervjuer fører til ansettelse, sier han. Aasmundseth forteller at både arbeidsgiver og arbeidssøker ofte ikke vet hvordan de skal takle intervjusituasjonen.

-  Arbeidsgiver er ofte hemmet av sin mangel på kunnskap om funksjonshemmede. De vet ikke hvordan de skal nærme seg problemet i et intervju, forklarer Aasmundseth.

Han mener at det finnes mange arbeidsledige funksjonshemmede som kan og vil gjøre en god jobb, og mange arbeidsgivere som trenger deres kompetanse.

-  Arbeidsgivere har liten kjennskap til de talentene funksjonshemmede kan ha. Kunnskapsbedriftene er ute etter de beste hodene. Om det hodet går på krykker eller sitter i rullestol, spiller ingen rolle.

TILBAKE PÅ FORNEBU, i et av Telenors bygg på Fornebu, sitter Ingrid Ihme, synshemmede Maria Bjerge og hørselshemmede Ann Kristin Ekerhovd og jobber konsentrert. De er alle i full jobb etter å ha vært gjennom Telenors toårige Handikapprogram. Programmet tilbyr deltakerne kurs, opplæring og arbeidstrening mens de går på attføring. Rundt hundre personer har hittil vært gjennom programmet, 75 prosent av dem har fått jobb.

-  Vi er vel beviset på at arbeidstrening er det springbrettet funksjonshemmede trenger for å komme i arbeid, sier Maria Bjerge. Da hun startet på programmet hadde hun i flere år slitt med å få fast jobb.

-  Vi er med på å rette folk opp i ryggen. Vi stiller krav til deltakerne på linje med andre ansatte, og gir dem stolthet ved at de får vist at de kan gjøre en god jobb. Samtidig håper vi at når flere møter funksjonshemmede ute i arbeidslivet, vil det bidra til en holdningsendring og alminneliggjøring, sier Ingrid Ihme, som leder programmet. Maria Bjerge er enig:

- Begrepet «trygg på trygd» trenger definitivt å utfordres.

I høst klatret Cato Zahl Pedersen til toppen av Cho Oyo, verdens 6. høyeste fjell.

-  Jeg ville vise at funksjonshemmede kan ved å gjøre noe som var synlig. Demonstrere at ved å endre innstilling kan man gjøre det umulige mulig, forteller Pedersen. Tilbake på norsk jord er han klar til å lede prosjektet «Gode hoder i arbeid», et prosjekt som skal få flere funksjonshemmede ut i arbeidslivet.

-  Er man funksjonshemmet blir det fort mye fokus på det begrensende. Men i vårt moderne arbeidsliv er kroppslig funksjon ofte uvesentlig. Man trenger ikke armer for å lede en bedrift. Vi vil få arbeidsgivere til å lete etter talentene i den enkelte.

For selv om Cato Zahl Pedersen nærmest har blitt et symbol på at alt er mulig uten armer, var ikke hans møte med arbeidslivet like enkel:

-  Da jeg var ferdig med økonomistudiene, søkte jeg på det som var av regnskapsstillinger uten å opplyse om min armløshet. Jeg ble kalt inn til mange intervjuer, men fikk ikke jobb. Ingen av arbeidsgiverne turte stille de viktige spørsmålene, spørsmål de virkelig lurte på: «Hvordan skal han kunne håndtere bilagene? Uten hender?» Etter avslag på avslag ville det vært lett å miste motet. I stedet tenkte jeg: «Kan jeg gjøre det på en annen måte?» I neste runde overleverte jeg alle søknadene personlig, og sa at hvis de kalte meg inn til intervju, ønsket jeg at de skulle spørre om det de måtte lure på. Kort tid etter hadde jeg jobb, sier Pedersen.

Han tror at for mange funksjonshemmede blir den enkle løsningen å lene seg på systemet og bli trygdemottakere når motstanden blir for stor.

-  Hvis man møter motstand i livet, finnes det to mulige utveier. Man kan gi opp. Eller man kan jobbe for å overvinne motstanden. Også funksjonshemmede trenger å stilles krav til. Den beste medisinen mot passivitet er krav og forventninger.

kjersti.busterud@dagbladet.no

{$4028}

Effektiv: Foran PC-en er CP-rammede Monica Hompland like kjapp som andre arbeidstakere. Først når hun skal ta turen ut av kontoret kommer funksjonshemningen hennes til syne.
I sjefsstolen: Ingrid Ihme fullførte Telenors Handicap-program i 1998. Nå er hun selv leder for programmet, som jobber med å få flere handicappede ut i arbeidslivet.
Full jobb: Bevegelseshemmede Ingrid Ihme, synshemmede Maria Bjerge og hørselshemmede Ann Kristin Ekerhovd har alle fått jobb etter å ha vært gjennom Telenors toårige Handikapprogram. En ekstra stor PC-skjerm er stort sett det synshemmede Maria trenger for å gjøre en like god jobb som alle andre.