Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Sjefssnuten

Knut Storberget (41) angrer på at han ikke var mer opprørsk som barn. Kanskje det er derfor han inviterer til nakenbading og sier det er bra at de prostituerte er kommet til Karl Johan?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  HEROIN. AT JEG EN GANG sa jeg kunne tenkt meg å prøve heroin. Det er den uttalelsen jeg hadde regnet med å bli konfrontert med som justisminister.

-  Hvorfor hadde du lyst å prøve heroin?

-  Fordi jeg blir nysgjerrig når så mange åpenbart er villige til å ofre så mye for den rusen. Den må jo være ganske spesiell ...

Knut Storberget, Elverums store sønn og landets aller øverste sjef for lov og orden, er kjent for å

snakke rett ut. Som stortingsrepresentant kom han med munnhell som: «De beste kriminalpolitikerne er de som ikke gjør noe.» Og: «Hovedårsaken til at vi straffer folk i Norge, er at politikerne skal få tilfredsstilt sin trang til å vise handling». Ikke rart at han hadde forventet å møte seg sjøl i døra stadig vekk. Men, nei.

-  Journalister har vært hyggelige og ikke stilt mange ubehagelige spørsmål, sier han og myser mot sola.

-  Men du, skal vi bade først? Det er obligatorisk for alle besøkende. Du trenger ikke badebukse, og håndkle kan du låne av meg. Kom igjen, da!

NOEN MIL LENGER SØR er det krig i gatene. Og folket forventer handling fra justisministeren.

Nå. Skuddramaet på Aker Brygge, der medlemmer fra to rivaliserende pakistanske gjenger hadde et oppgjør midt i et hav av mennesker på søndagstur, var ubehagelig nær en actionfilm fra Hollywood.

-  Vi må - og skal - reagere strengere og raskere. At det blir slått hardt og raskt ned på gjengkriminalitet, virker i seg sjøl forebyggende i forhold til rekrutteringen. Men vi kan reparere oss i hjel hvis vi ikke tar forebyggende tiltak på alvor. Derfor er det riktig å snakke om fritidsklubber og ungdomsarbeid nå, sier Storberget.

Andre tiltak som vurderes er å frata gjengmedlemmene statussymbol nummer én: De feite, dyre bilene deres.

-  Lukter det rasisme av dette?

-  Snarere tvert imot. Er det noe som plager folk som ikke er etnisk norske, så er det den manglende reaksjonen fra myndighetenes side. Passiviteten bidrar til stigmatisering. Men det er viktig å understreke at mye av gjengkriminaliteten har solide røtter og forgreininger langt inn etnisk norske miljøer.

Samtidig skal det nedsettes en granskningskommisjon i kjølvannet av Fritz Moen-saken, et av historiens største justismord. Det blir en travel høst for justisministeren.

GJENGOPPGJØR. PROSTITUSJON. Voldtektsbølge. Det passer dårlig inn i det idylliske landskapet vi befinner oss i denne varme dagen. Her på hytta, noen mil fra Elverum, har Storberget tilbrakt sommeren - slik han har gjort hver eneste sommer hele sitt liv. Hytta ble bygget av statsrådens bestefar, i drakestil, og generasjonene etter har gjort sitt beste for å beholde den i sin opprinnelige form. Her er verken parabol eller boblebad, her er det ikke engang innlagt strøm. Dette er idyll. Den ene dattera til ministeren og en kamerat leker nede ved vannet, og far byr på sjølplukka bringebær med fløte. Det er kanskje ikke helt Prøysen-land, men det hadde ikke føltes unaturlig om vinden bar med seg noen strofer fra «Blåklokkevikua» over furutrærne. Tida har stått stille her. Når Knut Storberget ikke snakker politikk, både ser og høres han ut som en spretten guttunge. Det er aldri for seint å ha en lykkelig barndom.

-  Jeg var ganske kjedelig som barn, i hvert fall som ungdom. Når jeg ser på bilder og leser ting jeg skrev den gangen, skjønner jeg det. Veldig alvorlig og fornuftig. Det angrer jeg veldig på. At jeg ikke raste litt mer.

KNUT VAR ÅTTE-NI ÅR gammel og liten for alderen. Så liten at han alltid fikk høre det. En dag bestemte han seg for at nok var nok.

-  Jeg ba om et møte med rektor og sa til henne: I dag slutter jeg på skolen, for dette er ikke noe særlig lenger.

-  Du var et typisk mobbeoffer?

-  Nei. Jeg lot meg ikke erte. Jeg ville ordne opp i sakene på min måte. Det er veldig typisk meg. Sånn har det vært seinere også. Jeg har stått på egne bein. Og så har jeg alltid sett yngre ut enn jeg er.

Storberget forteller om en fantastisk opplevelse han hadde i militæret. Da han ble skjelt ut på eksersisplassen og sendt tilbake på brakka av et befal. For å barbere seg.

-  Det var første gang, og jeg visste ikke helt hvordan man gjorde det. Så jeg sto der foran speilet og svettet, og følte presset fra hele kompaniet som sto utenfor og ventet.

Storberget smiler.

-  Men det var likevel litt stas. Samme kveld måtte jeg ringe hjem til mor og fortelle at jeg sto foran et gjennombrudd. Fra nå av måtte jeg begynne å barbere meg!

-  Og det gjorde du?

-  Vel ... Det tok nok litt tid før jeg begynte å gjøre det regelmessig. Jeg var nok høyt oppe i tjueåra et sted.

STORBERGET BLIR IKKE lenger tatt for å være så mye yngre enn han er. Om skjeggveksten fortsatt ikke er så imponerende, har tida gjort ham grå i vikene. Eller er det politikerlivet som er årsaken?

-  Etter at jeg kom inn på Stortinget, begynte jeg å få grått hår. Da rasa det på, ja.

De ble enda flere da han i fjor lot seg innlemme i det rødgrønne fellesskap.

-  Hver morgen før jeg drar ut, sier jeg til meg sjøl: Dette skal jeg ikke drive med resten av livet.

Hva er dette? En statsråd som ikke går på batterier eller er lagd av teflon? Det er ikke overraskende at en statsråd har mye å gjøre, heller ikke at en slik jobb koster. Det som er overraskende, er hvor sjelden vi hører toppolitikere innrømme det, selv etter at Bondevik måtte ta en «time out» i full offentlighet for noen år siden.

-  Det er en slitsom jobb og ansvaret er stort. Iblant ser jeg nesten på jobben som en litt sånn utenfor meg sjøl-opplevelse, det er egentlig en annen som gjør dette her. Det hender fortsatt jeg skvetter når folk omtaler meg som justisminister.

-  Er det bra?

-  Ja. Jeg tror det er sånn det bør være. Når man ikke lenger gjør det, er det kanskje på tide å finne på noe annet.

Storberget tenker seg om.

-  Jeg takker min frelser for at jeg har vært advokat i ti år. At jeg er vant til å prosedere, vant til å snakke mye. «Det må være fint for deg, du som snakker så lett», sier folk. De skulle bare visst. Jo, noen ganger er jeg rimelig nervøs.

-  Hvorfor er det så vanskelig for mange å innrømme at de sliter med nerver før de opptrer offentlig?

-  Tja, si det ...

-  Kan det være av frykt for å virke svak?

-  Det kan det nok være.

-  Snakker du med politikerkollegaer om dette?

-  Veldig lite. Og det er noe jeg savner. Det er noe vi godt kunne gjort mer av. Men litt nervøsitet er ikke bare ille. Det gjør samtidig at jeg presterer. Og når jeg først er i gang, er det bare deilig. Et kick.

-  Og etterpå?

-  Et enormt tomrom. Jeg tenker at bare jeg nå blir ferdig med dette, skal jeg dra på Huk og bade og bare nyte livet. Men det gjør jeg ikke. I stedet blir jeg nesten litt deppa, sier han.

Så skifter han gir, smiler og lener seg litt tilbake.

-  Nå er det ikke sånn at jeg er kjempenervøs foran alt jeg gjør. Det hadde ikke gått. Det er ikke et nervevrak folk har valgt til justisminister.

DET ER EN FAMILIEFAR SOM er justisminister. En mann som prioriterer kone og barn høyt. Det gjorde Storberget klart før han takket ja til Jens. At han er så streng på kontortida, betyr en solid mengde hjemmearbeid. Det får så være. Storberget er i dag gift for annen gang, hans kone heter Anne Christel Johnsgaard. De møttes da begge var lokalpolitikere, og han skrev et avisinnlegg som forsvarte henne - et glimrende sjekketriks, hvis vi skal tro justisministeren. Hvordan ekteparet Storberget/Johnsgaard ble til familien Storberget/Johnsgaard er en eksotisk historie.

-  Det var under en passkontroll, på grensen til Mongolia.

Storberget ler, eller snarere kniser. Ja, han gjør det. Kniser.

-  Vi var på tur med Den transsibirske jernbane. Det var veldig fint, men turen tar lang tid, og jeg er et rastløst menneske ...

-  Så noe måtte dere gjøre for å fordrive tida?

-  Nettopp. Vi hadde egen kupé, sier ministeren og smiler lurt.

-  Og så banket det på døra?

-  Ja. Og da spratt jeg opp av senga og inn på badet. Anne Christel ble liggende igjen og måtte håndtere passkontrollen. Da vi kom til Hong Kong var hun passe kvalm. Da var det barn i magen.

-  Hvordan var det med jenter da du var i tenåra?

-  Det tok sin tid før jeg kom i gang med jenter og sånt. Men da tok jeg igjen for det forsømte.

-  Stemmer det at jenter var grunnen til at du meldte deg inn i avholdsorganisasjonen Norsk Godtemplar Ungdom?

-  Det stemmer. Jeg meldte meg inn i NGU, seinere Juvente, fordi det var et par jenter der jeg var veldig opptatt av. Jenter jeg gjerne ville bli nærmere kjent med.

-  Var det et vellykket prosjekt?

-  Nei. Det var særdeles mislykket. Men det var likevel en flott tid. Og jeg lærte mye om organisasjonsarbeid, ting som har vært enormt nyttig seinere.

-  Og du er fortsatt en innbarka avholdsmann?

-  Ja. For meg er det blitt en solidaritetsting. Når vi vet at så mange sliter med alkoholproblemer, synes jeg det er et lite offer å avstå fra å drikke.

-  Var det alkoholproblemer i familien som gjorde at du engasjerte deg avholdsbevegelsen?

-  Det er riktig at vi hadde store rusproblemer i familien. Men det vil jeg ikke gå nærmere inn på. Ikke ennå. Barndommen min var lykkelig, den. I hvert fall 90 prosent av den. De resterende ti var tunge. Men problemene hjemme var uansett ikke grunnen til at jeg engasjerte meg i avholdsbevegelsen.

-  HVORFOR ER ALKOHOLISME fremdeles så tabubelagt?

-  Jeg mener det er to årsaker. Det er veldig nederlagspreget. Og så er det «touchy» fordi det griper inn i vanlige folks ruskultur. Men sannheten er at skal vi få mindre kriminalitet, mindre rusrelatert kriminalitet og alkoholisme, må vi redusere alles forbruk. Det handler om oss alle, det kommer vi ikke utenom. Litt spissformulert kan jeg si at skal vi få ned soningskøene i Norge, er vi helt avhengig av å dempe alkoholforbruket.

-  Er det så lett, alkoholen er roten til alt ondt?

Storberget smiler.

-  Der ser du. Det er mye mer «touchy» å si det enn å si at jeg skal redusere soningskøene ved å bygge flere fengsler. Vi må gjøre begge deler.

-  Anser du alkohol som et større problem enn narkotika?

-  Narkomane har fått for mye skyld i forhold til kriminelle handlinger og sosialproblematisk atferd. Folk tror at stoffmisbrukere forårsaker voldskriminaliteten. Når vi skal løse voldsproblematikken i Norge, handler det ikke om dop, men om alkohol.

-  Hadde det vært bedre om ungdom begynte å røyke hasj i stedet for å drikke?

-  Nei. Jeg vil ikke si at det ene er bedre enn det andre. Men vi kommer ikke utenom at de færreste begynner med hasj. De aller fleste begynner med alkohol. Og det må vi ta på alvor.

«VOLDTEKTSEKSPLOSJON I OSLO». «Politiet ber om tips». «Jenter må ta sine forholdsregler». Det har vært en dirrende, het sommer på Østlandet. Hva det skyldes? Justisministerens teori er ikke overraskende.

-  Det er ikke lett å gi noe entydig svar på det, men det har nok veldig mye med rus å gjøre. Alkoholrus, for mange av overgrepene skjer i fylla. Samtidig må politiet få løftet opp voldtekt som en forbrytelse som blir tatt mye mer på alvor.

-  Hadde det sett annerledes ut hvis det var menn som var ofrene?

-  Det tror jeg. Mye av kriminalpolitikken har vært styrt av menn, prioriteringene er foretatt av menn. Vi ser jo en endring, men det er utrolig langt igjen når hele 95 prosent av jentene som voldtas, aldri opplever at det kommer noen straffedom. Voldtekt er ikke nevneverdig vanskeligere å etterforske enn andre kriminelle handlinger. Det er ofte påstand mot påstand, ja vel, men det kan vi ha i andre saker også. Å få opp oppklaringsprosenten vil ha en forebyggende effekt.

-  Fra Frp-leder Siv Jensen til eks-miss Kathrine Sørland - det er kommet mange velmenende råd til medsøstre om hvordan de skal te seg. Hva mener ministeren?

-  La det være klart: Dette er ikke jentenes ansvar. Men en del forholdsregler bør en ta. Mer taxi og mindre rus. Være mer oppmerksom seint på natta. Sånne ting. Det gjelder forresten også menn.

-  En annen ting som har opptatt folk i Oslo i sommer er problemet med gateprostitusjon. Hva vil du gjøre med det?

-  Det aller første vi må gjøre er å få en problemdefinisjon. Hva er problemet? Det viktigste må være å få flest mulig ut av den trafikken. Det at de prostituerte har beveget seg nærmere Karl Johan, og at det er det store problemet, er en avsporing av debatten. Da dreier det seg bare om renovasjon. Ute av øye, ute av sinn.

Guttungen er helt borte nå. Det er den engasjerte, alvorlige og velformulerte politikeren som snakker.

-  Noen ganger, når både partifeller og andre reiser dette som det store problemet, blir jeg nesten fandenivoldsk og tenker at det jammen er bra de prostituerte er kommet til Karl Johan. Slik at vi ikke lenger kan lukke øynene for problemet, sier han.

Jobben som justisminister medfører en del fordeler. Men krever også at man setter seg inn i en del mindre hyggelige ting. I detalj.

-  Denne våren har jeg jobbet mye mot barnepornografi. Jeg tror det er veldig viktig å snakke med barn om sånt. Ganske direkte.

-  Det har du gjort?

-  Ja. Det kan være sånn at jeg har sagt til sjuåringen at hun må vise litt forsiktighet når hun går ut alene. Om hva som kan skje. Det har jeg bare gode erfaringer med.

-  Mange møter overgripere over Internett?

-  Ja, og for meg er det viktig at jeg henger med på teknologien. At jeg skjønner hva ungene snakker om og driver med. Det synes jeg nesten bør være en plikt for alle foreldre.

LENGE FØR HAN BLE statsråd, ja, til og med før han kom på tinget, var Knut Storberget en fyr media visste å bruke. Og han så virkelig ikke ut til å ha noe imot det. Han er utvilsomt en av de mest profilerte statsrådene i regjeringen, og synes å ha meninger om det meste. Hvordan er det å leve med så langt framskreden PR-kåthet?

-  Jeg leder et politisk felt som har vært gjenstand for altfor lite debatt. Derfor har det vært maktpåliggende for meg at vi synes på den arenaen. Justispolitikken handler om mer enn større bevilgninger til politiet og innføring av lengre straffer. Så enkelt er det ikke. Å lykkes med virket som justisminister handler åtti prosent om å reise viktige spørsmål, starte debatter og kanskje få litt legitimitet rundt nye tanker. De resterende tjue prosentene handler om bevilgninger og lovarbeid.

-  Men er du PR-kåt?

Storberget tenker seg om.

-  Når jeg er synlig, får jeg i større grad satt min egen dagsorden. Da slipper jeg å bestandig måtte svare på ting som har gått galt, hver gang for eksempel en Frp-er sier at «Nå må justisministeren se å gjøre noe!». Da blir du en politisk svarer i stedet for en skaper. Det handler om å okkupere dagsordenen. Det er veldig viktig, sier han med ettertrykk.

KONA ANNE CHRISTEL JOBBER i dag som pr-rådgiver. Ikke dumt for en politiker å ha ubegrenset tilgang til gode råd.

-  Det er klart vi diskuterer hvordan man fronter en politikk hjemme. Men hun jobber ikke på det politiske feltet, hun jobber mer med omdømmebygging for organisasjoner og sånt.

-  Handler ikke politikk mye om nettopp det?

-  Jo, til en viss grad, sier han litt fraværende. Statsråden har flyttet blikket, flyttet oppmerksomheten fra samtalen. Han myser mot seinsommersola som er i ferd med å forsvinne bak de høye furutrærne. Den milde vinden skaper små buktninger på overflaten av det dypblå tjernet.

-  Er du sikker på at du ikke vil bade? Vannet er deilig, det er langgrunt og usjenert. Her bader jeg hver morgen. Uten en tråd.

Det ser fristende ut, men tilbudet avslås høflig.

-  Hva er det beste rådet din kone har gitt deg?

Storberget smiler.

-  Å holde kjeft er det beste rådet jeg har fått av min kone. Jeg følger det noen ganger, og har erfart at det slett ikke er så dumt. I hvert fall ikke som justisminister.