PÅ VENT: Faher Kanout (t.v) og broren Mohammad Nour Kanout fra Hama i Syria spiser lunsj på Femundtunet, et hotell som er gjort om til et midlertidig mottak. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
PÅ VENT: Faher Kanout (t.v) og broren Mohammad Nour Kanout fra Hama i Syria spiser lunsj på Femundtunet, et hotell som er gjort om til et midlertidig mottak. Foto: Tore Meek / NTB ScanpixVis mer

Skal jeg ut av landet, eller skal jeg få bli? Hvordan er det egentlig, å vente på den måten uten å vite?

En gang blir de fleste av oss en flyktning som lengter hjem.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Han sto ved kjøkkenbenken da jeg kom hjem fra skolen. Laget hjemmelaget fiskegrateng, vispet sammen egg og melk, kokte makaroni, la de fine fiskestykkene i en form, raspet kavring og helte over. Så freste han opp løk og dekket bordet. Hele tiden mens han hjalp meg med lekser.

Mens de andre fedrene til vennene mine kom til dekket bord, var det han som tok hverdagene - dagskiftet, de lange vaktene, snørret, og da såret grodde rett gjennom strømpebuksa, slik at det lå en tynn skorpe utenfor det blå ullstoffet, holdt han meg fast mens han vrengte den rett av.

« «Alle mennesker trenger å komme i gang med livet sitt, skape sitt eget, der de vet at de skal være.»»

Han elsket hjemmet sitt, det var hans arena og livsverden. Og da jeg ble voksen, og en gang skulle skrive en kommentar om - nettopp hjemmet - sa han:

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn