Skalaøvelser i Bjørvika

Mens vi venter på Operaen, er restaurant Scala en fattig trøst.

TRAFIKKEN DUNDRET ustoppelig, men lydløst utenfor de store vinduene. En grå klump råbetong er i ferd med å ta form av et operahus, men er foreløpig ikke noe særlig for verken øret eller øyet. Og restauranten?

-  Kjedelig som store hotellspisesaler flest, erklærte Robinson.

-  Jeg gir ikke den høye C for inventaret her, sa Fredag skuffet. -  Jeg mener, stedet heter Scala, det ligger i Hotel Opera, slikt gir forventninger om festivitas, farger og musikk. Noen søyler av gull, brede gullrammer på speilene, noen kostymer og gylne, svungne taklamper hjelper ikke.

-  Man gir ikke den høye C, min gode Fredag, det er noe man i beste fall tar , forutsatt gode stemmebånd og litt øvelse, irettesatte Robinson. -  Men jeg er enig, dette er ikke noe å rope bravo, for ikke å si bravissimo, for. Og hvorfor ligger ikke restauranten på toppen der det i hvert fall hadde vært utsikt? Men nå må vi slutte å kritisere og heller se på mulighetene. Kanskje skjuler de tunge dørene et utmerket kjøkken?

Spisevennene så seg rundt i den spedt befolkede salen, mens pianisten hamret ut operettesvisker på klaveret for å døyve stillheten som gjerne brer seg der hotellgjester er henvist til å spise alene.

HELLER IKKE MENYEN hadde latt seg inspirere av operaverdenen. Her var ingen biff à la el Toreador, langt mindre hår i suppa fra barbereren i Sevilla. En servitør hadde fulgt gjestene til et vindusbord, men fulgte ikke opp med vann og brød før måltidet var bestilt.

-  Traust og norsk meny, men det behøver ikke være noe galt i det, sa Robinson, som studerte kartet og forhandlet seg fram til en treretters «Italia», med fisk i stedet for kjøtt som hovedrett.

Fredag plukket tre retter fra meny «Opera». Forventningene steg, særlig da det kom Chablis i glasset (kr. 84 per stykk).

Noen trøtte loffskiver med smør til gjorde et øyeblikk Fredag betuttet, men så kom en hilsen fra kjøkkenet i form av en liten smak av pasta risoni (finklippet pasta i kremet saus) omkranset av serranoskinke, og skuffelsen var glemt.

-  Velsmakende og delikat, istemte Robinson, uvitende om at denne retten skulle gjenoppstå som tilbehør til kveite litt seinere.

Men først skulle det spises en «åpen lasagne» med sjampinjonger og spinat dekket av en pastaplate, med blåskjell og kamskjell oppå. Igjen var Robinson lutter velvilje:

-  En spennende rett med harmonisk avstemte smaker, gode råvarer og en deilig, skummet sitrussaus. Første akt fortjener applaus. Hva synes du?

Fredag var ikke like fornøyd med sin temarinerte tunfisk, servert med avokadokrem, parmesanchips og tomat- og nøttevinaigrette:

-  Fargen på fisken er flott, med skarp rød, stor kjerne. Men smaken er bleik, og jeg har nok sett ferskere varer. Avokadokremen er også tam, nesten emmen. Kanskje en guacamole hadde gjort seg bedre?

TIL HOVEDRETTENE - som var kveite og reinsdyrbiff med grønnpeppersaus - anbefalte servitøren en Abruzzo-vin med særpreg.

-  Merk deg denne: Riparosso Illuminati 2003 til 395 kr, sa Fredag.

Ved kontroll viste det seg at prisen var ganget opp med 3,5 fra pollista, noe spisevennene mener er i overkant. Begge fant imidlertid at vinen sto godt til begge retter.

-  Nydelig kveite som har tilbrakt akkurat passe tid i steikepanna. Med sprø, kokte grønne asparges og et nytt møte med pasta risoni og serranoskinke, er også andre akt vellykket, sa Robinson.

Fredags reinsdyrbiff var både mør og rød, som bestilt, og en terte med potet og bacon gjorde at også Fredag slapp å gå sulten til pause.

Finalen var gitt ut fra menyen: Tiramisu med bedrukken pære til den som orket litt til, og sjokoladepralin (brent mandel, dyppet i sjokolade) med pasjonsfruktsorbet til den mette, var en akkurat passe avslutning på en Opera-aften, ledsaget av en kopp sterk, svart kaffe.

-  I sum (1600 kr) tror jeg kanskje en tur i den gamle operaen hadde gitt oss mer valuta, sa Fredag. -  Ikke matmessig, altså, men hva vellyd angår. Jeg er pling-plong i hodet.

-  Enig, sa Robinson. -  Man skal ikke skyte på pianisten, men han her kunne tatt noen flere pauser.

Spisesal: Utsikten er ikke noe å skryte av fra restauranten på Hotel Opera. Maten er god, men det er for lite festivitas over miljøet, syntes Robinson og Fredag.