EN RÅKALD FEBRUARMORGEN på Arlanda flyplass utenfor Stockholm. I aviskiosken roper ei tabloidførsteside: GUDRUN SCHYMAN UTFRYST. Ledende motstandere av svensk medlemskap i den europeiske monetære unionen, EMU, takker nei til debatt med henne på universitetet i Växjö {ndash} og alle andre steder. Svenske samfunnstopper vil ikke besmittes av en skattefusker.På førstesida av den store morgenavisa dominerer et bilde av Schyman i rød jakke idet hun med lukkede øyne og stort alvor gir sin etterfølger som leder for Vänsterpartiet, Ulla Hoffman, et kyss midt på munnen. De to førstesidene gir oss til sammen den skandaliserte svenske venstrepartilederen Gudrun Schyman i et nøtteskall: omstridt og provoserende. DET BEGYNTE ONSDAG 22. januar 2003 med et vedtak i skattenemnda i den høyt profilerte rikspolitikerens hjemkommune, Simrishamn, i Skåne. 90 timer og hundrevis av TV-, radio- og avisreportasjer seinere var en av de mest suksessrike partilederkarrierene i svensk historie over.Klokka 09.15 søndag 26. januar meddelte Gudrun Schyman at hun går av som leder for Vänsterpartiet, SVs svenske søsterparti.Hun hadde krevd over 120 000 kroner i fradrag i svenskenes selvangivelse, «deklarationen», for utgifter til reiser og representasjon i inn- og utland som Riksdagen eller hennes parti eller andre arrangører allerede hadde betalt for.{ndash}Hvordan kunne det skje? Er det ikke elementært for lederen av et venstreparti at det siste man skal gjøre er å fuske med skatten? spør vi inne på hennes riksdagskontor i Gamla Stan. Hun har sin røde jakke på. Litt reservert, men tålmodig og med rak rygg har hun satt av en time til å belyse sin dramatiske avgang også for nordmenn. {ndash}Det har vel ikke stått så mye om dette i norske aviser, sier hun med et visst håp i stemmen, før hun med stor selvtillit tar fatt på sitt forsvar:{ndash}Dette dreier seg ikke om tall av slike størrelser som det mediene opererer med. Deres reportasjer har vært fulle av faktafeil. Jeg aksepterer ikke uttrykket fusk om det jeg har gjort. Jeg har ikke med hensikt fusket eller forsøkt å lure noen. Nå skal jeg diskutere med skattemyndigheten og Ekobrotts-myndigheten. Etter de diskusjonene skal vi finne fram til den riktige betegnelsen på det som har skjedd. Uansett er ingen skyldig før klagemål er rettslig behandlet i rette instans. At det har kommet feilaktige bilag i min selvangivelse, er ikke det samme som at jeg har fusket. Jeg forsvarer ikke at jeg har gjort feil. Men jeg kan forklare for rett myndighet hvordan det har gått til. {ndash}Flere har forsøkt seg som amatørpsykologer for å finne svarene på hvorfor du havnet i denne situasjonen. Et behov for å utfordre har vært trukket fram?{ndash}Jeg synes ikke de skriveriene er særlig interessante. Jeg har tre «betyg» i psykologi, det vil si at jeg har sosionomeksamen, som i all hovedsak består av psykologi. Det gjør meg i stand til å se at de som spekulerer, ikke kan like mye psykologi som jeg.HUN ER BLITT omtalt som Sveriges mest fargerike og motsetningsfylte politiker. Varm og begavet, skamløs og kjølig. Hennes røde lepper, lange, vakre bein og høyhælte sko er hyppig beskrevet. Som ingen annen partileder har hun vært åpenhjertig om sitt privatliv. Hun har hatt en frapperende appell til vanlige mennesker og velgere. Da hun overtok partiet fra den aldrende, slitne og alkoholiserte partilederen Lars Werner i 1993, steg oppslutningen om partiet raskt. Like raskt ble hun medienes yndling. På godt og vondt.{ndash}Hvordan opplevde du medienes dekning av din dramatiske avgang? {ndash}Jeg konstaterer at det finnes en mediedramaturgi. Mediene skaper en opinion ved å slå opp ordet FUSK med krigstyper på førstesidene. Da er det ikke rart om folk sier fy, fy, fy. Og etter at mediene vel har skapt opinionen, så avleser de den, kaller resultatet for «folkets røst», og lar «folkets røst» fungere som en domstol.Å gjøre fradrag i selvangivelsen er lik fusk er lik forbrytelse er lik dårlig skattemoral er lik et menneske som ingen kan stole på og som helst bør fjernes. Ettersom jeg også er alkoholiker, burde jeg gått og skammet meg og drukket meg ordentlig full. Men den oppfatningen har hun ikke. Hun legger heller ikke skjul på at hun trass i skatteskandalen var innstilt på å fortsette som partileder og bygge opp igjen tilliten til seg og partiet.{ndash}Men det forutsatte at jeg hadde full støtte fra partiet. Det viste seg at det hadde jeg ikke. Og når situasjonen var slik, valgte jeg å gå av. Men det betyr ikke at jeg akter å forsvinne eller få et tilbakefall og begynne å drikke igjen. Jeg akter ikke å stille meg i en krok og skamme meg. Jeg forbeholder meg retten til å være til og beskrive hva som har hendt. Jeg tar på meg mitt ansvar og skal rette opp de feilene jeg har begått overfor skattemyndigheten.SOM RIKSDAGSREPRESENTANT tjener Gudrun Schyman bortimot dobbelt så mye som en gjennomsnittssvenske. Hun reiser og bor på det offentliges bekostning, har leilighet i Gamla stan og villa i Skåne.{ndash}Har du mistet kontakten med velgernes virkelighet? {ndash}Jeg ser på meg selv som et vanlig menneske med en bakgrunn fra fattige forhold som enslig mor og kvinne i et lavlønnsyrke. Samtidig har jeg etter hvert blitt del av den politiske eliten, og arbeidet på den måten som en framskutt politisk posisjon krever, men uten ekstra inntekter. I dette finnes det en kollisjon mellom det å være et vanlig menneske og å befinne seg på uvanlige steder.Mitt arbeid har vokst og blitt stadig mer omfattende. Det har medført at jeg har bedt om hjelp til å holde orden i papirene mine. Men jeg burde ha forstått at jeg trengte mer profesjonell hjelp. At jeg ikke skjønte det, bebreider jeg meg for.HUN BLE FØDT for snart 55 år siden. Over en ellers lykkelig barndom i en av Stockholms forsteder lå en stor mørk sky: Den galante handelsreisende farens alkoholisme. Hennes mor måtte jobbe for å holde økonomien og familien sammen. Men det hendte at hun måtte be sosialen om hjelp til mat på bordet. Gudrun var flink på skolen, men begynte å jobbe som 15-åring. Hun var ikke politisk aktiv i ungdomsåra. På kveldene leste hun til gymnaseksamen. Den ble så bra at hun kom inn på sosialhøyskolen. Der engasjerte hun seg i radikalt studentliv og møtte filmmannen Lars Westman. De flyttet sammen, og etter at Gudrun hadde tatt sin sosionomeksamen, bosatte de seg i Skåne hvor de fikk to barn. Da hun i 1978 fødte sønnen Dan, filmet Lars Westman fødselen. Den var lenge instruksjonsfilm på svangerskapskurs for blivende foreldre, og har også vært vist på TV. Hun engasjerte seg i lokalpolitikken for Vänsterpartiet kommunisterna (VPK) som seinere byttet navn til Vänsterpartiet. Men da hun og Westman ble skilt, flyttet hun tilbake til Stockholm med sine barn i 1987. Der ble hun raskt del av VPKs indre kjerne og ble valgt inn i partistyret. Hun har sittet i Riksdagen siden 1988 og vært partileder siden 1993.Gudrun Schyman skrev for fem år siden meget utleverende om sin egen kamp mot alkoholismen i selvbiografien «Menneske, kvinne, mamma, elskerinne, partileder». Ryktene om hennes alkoholmisbruk begynte tidlig, men det drøyde til september 1996 før hun gjorde sin første offentlige skandale: Hun var overstadig beruset på en kinopremiere i Stockholm. Dagen etter kom hun all sladder i forkjøpet ved å stå fram på frokost-TV og fortelle åpent om sin alkoholisme. Det var et trekk som hun brukte med stort hell ved alle seinere skandaler, eller det svenskene kaller «affærer»: Hun har gått åpent ut, erkjent sine feiltrinn, vist anger og lovet bot og bedring. Og hver gang har hun fått folkets tilgivelse. Hennes alkoholisme er blitt møtt med empati og sympati. De mange tilbakefallene, fester, oppstyr rundt en boligaffære, hushjelp som ble betalt svart, den illegale ravefesten hun deltok på sammen med sin datter, bruken av Riksdagens kredittkort for titusenvis av kroner uten å kunne legge fram kvitteringer, alt har velgere og partimedlemmer møtt med forståelse og overbærenhet overfor denne politikkens Pippi Langstrømpe. Men ikke denne gangen. {ndash}HADDE DU HÅPET på tilgivelse enda en gang?{ndash}Dette dreier seg ikke om tilgivelse, men om en politisk vurdering av en situasjon. Spørsmålet var hvordan man best kunne gjenopprette tilliten til partiet. Den beste måten å gjøre det på er å møtes, se hverandre i øynene og ta en åpen diskusjon. Det gjorde vi i partiet. På det avgjørende spørsmålet om hvorvidt jeg skulle bli sittende som partileder til neste landsmøte, eller gå av nå, viste det seg at det siste var den klokeste løsningen.{ndash}Du har sagt i et intervju om mediedrevet at «jag kunde gått sönder. Men nu går inte jag sönder...». Du har gjennomlevd en serie såkalte affærer som er blitt brettet ut i mediene. Hvordan håndterer du mediepresset?{ndash}Jeg har en holdning til livet, og det er åpenhet. Det handler om at man ikke gjemmer seg, men står for det man gjør. Min erfaring er at det er klokt, og at det vekker respekt. Åpenhet gir menneskene mulighet til å forstå hva som skjer.Jeg har mitt oppdrag fra de som har stemt på meg. De har en tillit til meg som bygger på en relasjon, et forhold. Et forhold bygger man ved at man møtes, ser hverandre i øynene og snakker med hverandre. Det er dette forholdet mellom meg og mine velgere som gjør det mulig for mediene å snakke om at de feilene jeg måtte ha gjort, er et svik. Når mannlige politikere gjør feil, da er det kanskje ingen som føler seg sveket på samme måte fordi de ikke har en relasjon til allmennheten. Det finnes en kjærlighet i den relasjonen jeg har.{ndash}Men du havner langt oftere enn de fleste i såkalte affærer?{ndash}Når det gjelder alkoholismen, så er det jo mange som lider av det uten at noen vil kalle det en affære. Men i mediene blir det «affærer». Jeg lever ikke et liv hvor jeg tar store sjanser. Jeg har ikke ført opp fradrag fordi jeg skulle «ta en rövare», som vi svensker sier. Jeg er fullstendig tilfreds med mitt liv. Jeg trenger ikke noe ekstra krydder.{ndash}HVA SKAL DU GJØRE NÅ? {ndash}Jeg har en stemme som er sterk og klar, og den har jeg tenkt å bruke i kampen for å stoppe krig mot Irak, i kampen mot svensk medlemskap i EMU og i feministiske spørsmål.For øvrig hadde jeg varslet at jeg ville gå av som partileder på neste års landsmøte. Så den mentale overgangen er ikke så stor. {ndash}Men hva med din troverdighet? Den som ikke vet forskjell på riktig og galt når man fyller ut selvangivelsen, vil vel ha vansker med å bli tatt alvorlig i kompliserte spørsmål som EMU? {ndash}Mine kunnskaper om EMU har ikke endret seg. At jeg ikke skal være troverdig i EMU-spørsmålet fordi jeg har begått feil i selvangivelsen, faller på sin egen urimelighet. Om man gjør en feil i selvangivelsen, betyr ikke det at man er mislykket som menneske. Min erfaring er at mange mennesker er i stand til å skille mellom mitt forhold til selvangivelsen og mine kunnskaper om EMU, som er et betydelig større og viktigere spørsmål. Derfor får jeg mange invitasjoner til å delta i debatter og arrangementer om EMU, selv om en og annen ikke vil møte meg. Arrangørene vil gjerne at jeg skal komme. JEG HAR FÅTT MANGE BREV, mailer, telefoner og blomster med hilsener og oppfordringer av typen «bli sittende», «fatt mot», «stå på» osv. Noen har til og med oppfordret meg til å starte et nytt parti. Alle disse hilsenene gjør meg utrolig ydmyk. Det er en stor kjærlighet som strømmer gjennom disse brevene, telefonsamtalene og blomsterhilsenene.{ndash}Mange kommentatorer skriver at de som først og fremst vil tjene på din avgang er Göran Persson og sosialdemokratene?{ndash}De har gått ut fra en dramaturgi som innebærer at jeg skulle forsvinne fra politikken. Men ryktet om min politiske død er sterkt overdrevet.I DROSJA ETTERPÅ, på vei til sentralbanestasjonen, spør jeg sjåføren om hva folk synes om Schymans skatte-«affære».{ndash}Tja, hva skal man tycka, svarer han.{ndash}Har folk tillit til henne lenger?{ndash}Nej, hon är slut...Ja, mon det? Mens jeg skriver ut dette intervjuet, leser jeg i svenske aviser om hvordan det gikk med Gudrun Schyman på debattmøtet om EMU i Växjö.Aftonbladet forteller over ei helside med stort bilde av en stridslysten Schyman at hun ble alene om å forsvare nei-sidas argumenter. Men det gjorde hun med bravur: {ndash}I går holdt hun show om EMU for et fullsatt lokale, skriver avisa. Og reportasjen starter slik: {ndash}Uträknad? Inte Gudrun Schyman. Utfryst? Inte av publiken.Smekkfullt hus, latter og applaus. Studentene satt til og med på golvet, rapporterer Dagens Nyheter.Og Gudrun Schyman som er overbevist om at folk er i stand til å skille saker fra hverandre, hadde følgende freidige kommentar:{ndash}De kom inte för att få hjälp med deklarationen! erling.ramnefjell@dagbladet.no