Skattejakt i Gudbrandsdalen

I mai fant Roald Nilsen 2000 år gamle mynter i Gudbrandsdalen. I dag skal ekspertene se på saken.

SØLV OG BRONSE. Det er myntfeber i Gudbrandsdalen. Det var i mai i år Roald Nilsen og elghunden Snerta gikk seg en tur i en seterdal ikke langt unna Gålå Sør-Fron Vestfjell. Roald trasket som vanlig da han hørte en annen lyd enn vanlig. - Det rasla i noe annet en stein. Det var hunden som snuste dem fram, forteller Nilsen til Magasinet på nett. For der, i grustaket, fant de fem eldgamle mynter. De var slitte og små, og glimret ikke akkurat. - Vi fant en av dem, så krafsa vi litt til og der lå det en til, så tre til. Roald så at det var en kamel på en av myntene. Han tok dem med seg hjem, og viste den fram til kameraten Erik Knatterud. Han gjorde store øyne. - Det var fryktelig artig, forteller han, som ikke kunne la være å irritere seg litt også: - Tenk, jeg har vært oppi der med metalldetektor så mange ganger, så skulle bikkja finne mynter, ler Knatterud som er hobbyhistoriker og liker å lete med metalldetektor ute i naturen. Men som oftest finner han bare skruer og bruskorker. VAR DET FLERE? De to karene ante ikke hva det kunne være snakk om, hvor gammelt dette var og om det kunne være verdt noe. De bestemte seg for å ta seg en tur til, for grustaket kunne skjule en skatt. De fant tre mynter til 15 - 20 centimeter under torva. Etter å ha jobbet med saken i hele sommer fant kameratene ut at to av myntene er fra Kina og at resten er romerske. De er svært gamle, den eldste sølvmynten stammer fra rundt 80 f.Kr. - Var det en turist som gikk her for 1500 år siden? Aner ikke, ler myntfinneren Nilsen, som forteller at myntene er i forholdsvis god stand. Han tar saken med stor ro, men synes det er spennende greier. IKKE STORE VERDIER. De to karene sitter ikke på noen gullgruve. - Jeg vet ikke hva de er verdt, men det er ikke mye, sier Roald. - Det kan jo være flere mynter der, men det er ikke lov å grave noe mer nå, sier han, som innrømmer at det klør i fingrene. - Romerske mynter er ganske vanlige, de kinesiske er mer sjeldne, sier arkeolog Ragnar Bjørnstad hos fylkeskommunen i Oppland. Det har også Knatterud lest seg fram til: - På en mynthandler kan du kjøpe en stor bøtte romerske mynter for 400 kroner, forteller Erik. For det ble trykket millioner av slike mynter. De to myntfinnerne er mest opptatt av hvordan i all verden disse eldgamle myntene har havnet i hjemtraktene deres. PEGASUS OG VICTORIA. Erik Knatterud har brukt sommeren på myntforskning. Han har snakket med numismatikere verden rundt, og kommet langt i arbeidet med å finne ut mer om myntene. Han ble overrasket da han kunne se bittesmå bilder av romerske keisere på myntene. - Den ene mynten har portrettet til keiser Valens. Han var keiser fra 364 til 378 e.Kr i det østromerske riket, forteller Knatterud. Den andre romerske mynten har keiser Carus på bildet, faktisk den eneste keiseren som ble tatt av lynet: - Lynet slo ned i teltet hans på felttog i Persia, han var keiser i bare 12 måneder, fra 282 til 283 e.Kr, forteller den kunnskapsrike hobbyhistorikeren. Den eldste mynten er rundt 2100 år gammel. - Den er nok fra 85 f.kr. Sølvmynten er tynn og mindre enn en ettøring, en provinsmynt, og ikke en sånn flott, keiserlig en. Det er en konge eller en annen person avbildet på den, sier han. På de andre myntene ser man seiersgudinnen Victoria som rir et tospann og engler med vinger og kjortel. EN KAMEL OG EN HEST. De to kinesiske myntene er muligens litt mer verdt. De kommer fra provinsen Xinjian, øst for Kasakstan. Det er hest og kamel på myntene som er store som en gammel norsk femkrone. - De er laget i et kongedømme under kinesisk styre øst i denne provinsen, forteller Knatterud, som har kontaktet en russisk ekspert som igjen har snakket med en numismatiker i Xinjian. Han mente myntene kan være falske. - De er laget rundt 300 e.Kr i et merkelig metall, antakelig sink, forteller Knatterud. Og fortsatt er mytene i så god behold at man kan se at det er en flott, topuklet kamek på den ene siden og kinesiske skrifttegn på den andre. Er de forfalsket ble det gjort for 1500 år siden. Ingen vet hva de er verdt. HVEM FÅR SKATTEN? Fortsatt har Roald myntene hjemme hos seg, og mest sannsynlig får han beholde dem, selv om de formelt sett tilhører staten. Alle mynter eldre enn 1650 oppfattes automatisk som fredede kulturminner som staten har eiendomsretten til. - Funnstedet er automatisk fredet siden gjenstandene er eldre enn 1650, forteller arkeolog Bjørnstad. Dermed har ingen lov å grave mer. Arkeologen skal undersøke myntene selv i dag. Og de vil ikke ha privatpersoner rekende her. Representanter for Myntkabinettet ved Universitetets kulturhistoriske museer vil nå se på myntene, men det er lite sannsynlig at de vil kreve å beholde dem. Roald Nilsen understreker at hans interesse for myntene er rent historisk. Han tenker kanskje å gi dem bort til kommunen, om den vil ha dem. EN KINESISK VANDRER? Det alle lurer på nå er hvordan i all verden myntene kom til en avsidesliggende dal i Norge. - Det er usikkert hvor lenge de faktisk har ligget der, sier arkeologen. Han har to teorier: Enten er det et sensasjonelt funn, et primærfunn, som arkeologene kaller det, som betyr at myntene har siden tida de var i bruk. - Om dette stemmer er det oppsiktsvekkende! Alternativt, og mer sannsynlig er teori to: - Det virker veldig rart dette. Det kan være en myntsamler som har lagt ned myntene i moderne tid. - Myntene er funnet samlet på ett sted. Det gjør at vi tror det er et sekundærfunn fra 1700 til 1900-tallet. Grunnen er at vi aldri har sett at romersk og kinesisk mynt var blandet så tidlig som vikingetida, sier førsteamanuensis Håkon Ingvaldsen ved Myntkabinettet. Tidligere er det gjort 60 funn av romerske mynter i Norge, og tre - fire av dem er gjort i Oppland. Det er ikke funnet kinesiske mynter her tidligere. SOM PENGER I MADRASSEN. Knatterud tror myntene var verdifulle på grunn av metallet i dem den gangen de ble gravd ned. I Norge tok vi ikke i bruk mynter som betalingsmiddel før rundt år 1000. - Folk hadde nok bytta dem til seg for moro skyld, det er pene mynter med fine dyr. Knatterud tror funnet er gammelt: - Det var vel ingen som tok med seg verdifulle ting som mynter med på fjellet når de skulle på setring. - De kan være tilfeldig nedgravd. Det er ingen gravhaug eller lignende der. De tenkte kanskje som i dag, at de ville gjemme skatten for at den skulle være trygg, som når noen putter penger i madrassen, sier Knatterud. MYNTFEBEREN har bredt om seg i bygda. Folk begynte å tenke på at det kunne ligge en stor skatt her, og det var ikke fritt for at flere var interessert. - En kar ga tilbød meg 10 000 for å påvise stedet, forteller Nilsen. Men han avslører ikke hvor stedet er. Men han ser ikke bort fra at det kan ligger flere mynter her. Det tror ikke Knatterud: - Det er ikke mer der nå, sier myntfinner Knatterud. Han har søkt gjennom området med metalldetektoren sin. EKSPERTISEN ER PÅ VEI. I dag skal arkeologene opp og se på funnstedet i seterdalen. - Vi skal ikke grave så mye, men se på området, forteller arkeolog Ragnar Bjørnstad. Representanter fra Myntkabinettet venter på arkeologens rapport. Finner han ut at dette er et primærfunn, blir det nok utgravninger i Vestfjell. Men ekspertene holder hodene kalde. De tror helst det var en slepphendt sjømann som mistet myntene sine her for mange år siden. Men man kan aldri vite: - Er dette et funn fra eldre jernalder er det fryktelig interessant, sier en spent Håkon Ingvaldsen ved Myntkabinettet. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: astrid.meland@dagbladet.no

<B>FANT SKATTEN:</B> De to karene vil ikke avsløre funnstedet, men det var et sted her i terrenget, ikke langt fra Gålå på Sør-Fron myntene lå. <br>Foto: ERIK KNATTERUD
KEISERLIG MYNT:</B> Denne mynten er en liten bronsemynt på 18 millimeter i diameter. Den viser keiser Valens. Mynten stammer trolig fra hans siste regjeringsår 375 - 378, og nå er den altså funnet i Gudbransdalen, mer enn 1500 år etter. <br>Foto: ERIK KNATTERUD
KAMELMYNT:</B> Denne mynten fra Xinjiang i Kina stammer trolig fra tida mellom det andre og fjerde århundret e.Kr. Trolig er de kommet til det romerske området via silkeveien. Mynten er 32 millimeter i diameter og er laget av sink.<br>Foto: ERIK KNATTERUD
HUNDEN FANT MYNTENE:</B> Elghunden Snerta og eier Roald Nilsen fant myntene. Her er de to avbildet på elgjakt ved en tidligere anledning. <br>Foto: ERIK KNATTERUD
SØLVMYNT:</B> Gresk romersk sølvmynt med portrett av en konge eller keiser med keiserlig hodebånd. Motiv med Pegasus på baksida, 18 millimeter.<br>Foto: ERIK KNATTERUD