Juledikt til alle nyskilte

Glade jul. Helvetes jul.

Humøret daler ned i skjul-jul.

Skitne, mislykka, masete jul.

Bloggerfalske Instagram-jul.

Rakna strømpebukse, sist hjem fra fest-jul.

Rød i øynene, grønn i trynet. Glitrende?

Nei, blinkende jul. Nå tennes tusen varsellamper.

Flashback: Skjelle ut sjefen-jul.

Klinte jeg?

Spydde jeg?

Det ringer i ørene, som dombjeller.

Barna hos den andre (heldigvis).

Paracet i julestrømpa.

Gråte på badet før gjestene kommer.

Fosterstilling-jul.

Kjenne seg som isbjørnskinnet i «Grevinnen og hovmesteren».

En sånn jul.

Lappe hjertet sammen med limbånd.

Pakke seg inn med glanspapir og sløyfebånd med lange korkertrekkerkrøller.

Uten navn på til-og-fra-lappen.

God jul og et pokker så mye bedre nytt år, kjære deg.

Snart kravler isbjørnskinnet seg opp i knestående.

Det er ikke et irriterende, snublete gulvteppe, men et mektig rovdyr.

Faktisk. Bare litt pjusk i pelsen.

Og noen skal pakke opp den mystiske gaven og ikke trenge byttelapp.

Skilsmissejuledikt

Til alle som føler seg som isbjørnskinnet i «Grevinnen og hovmesteren».

Publisert
Sist oppdatert

Diktet er skrevet av Dagbladets journalist og publisert i Ren poesis julehefte «Når nettene blir litt for lange» (Aschehoug, 2019).

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer