Skjegg og kjole

Har du hørt den om imamen som besvimte?

ALLE SOM har stått og vitset og tullet med en av de nye gutta i skolegården har opplevd det: Det går en hårfin grense mellom hva som er akseptabel og småfrekk gutteprat, og hva som medfører plutselig indignasjon og en knyttneve i magen. «Hei, sorry mann, jeg mente ikke å antyde at faren din ikke er veldig, veldig sterk!» «Jeg visste ikke at mora di var ei hore..»

Humor har sine grenser. Det er noe vi alle vet. Og visste vi det ikke før, så vet vi det nå. Humorens grenser må for enhver pris ikke overskrides, ellers blir det trøbbel. Det er derfor vi trenger humoristiske kjøreregler. Terry Jones formulerer det så presist i Monty Python-sangen Never Be Rude To An Arab : «Aldri vær frekk mot en araber, en israeler, eller saudi eller jøde. Aldri gjør narr av en ire, hva enn det er du gjør. Ikke lag spøker om niggere, gulinger eller - BANG! (lyden av stor eksplosjon).»

Samtidig er det en del ting man ikke skulle tro det var lov å vitse med, som faktisk er lov. Hvis hovedregelen i en nyskremt norsk offentlighet er at det er lov å gjøre narr av det meste, så lenge det ikke er muslimer involvert, så er det en regel som ikke gjelder i muslimske land. Selv om avistegnernes favorittmotiv fortsatt er griske jøder med kroknese, er det også plass til andre ting.

DET FINNES en berømt matrett, populær over store deler av den arabiske verden, som uansett hvordan man ser på den, baserer seg på erting, eller kanskje til og med mobbing av presteskapet. Den heter Imamen besvimte - og er en hva man må kunne kalle temmelig syndig auberginerett.

Rundt om i norske fjorder finnes det en rekke skjær som heter «presteskjær». Forklaringene på fenomenet varierer fra at de «er som presten, du vet aldri når de dukker opp», til at presten en gang rodde på skjæret, eller at de blankpussede svabergene som dukker opp ved lavvann likner på bakhodet til en (katolsk) prest. På samme måte finnes det en rekke historier om hvorfor imamen besvimte. Alle lar den skummelt utseende mannen med langt skjegg og kjole framstå litt tåpelig.

DEN KANSKJE enkleste, og muligens mest subversive forklaringen på at han besvimte, er at retten var så god. Å besvime på grunn av nytelse er ikke helt okay for fromme gudfryktige asketer.

De andre historiene er mer detaljerte, og er variasjoner over temaene gjerrighet og grådighet, enten at han besvimer av grådig glede når han får en kjøpmannskone til å lage den til seg, eller at han besvimer av forskrekkelse når han oppdager hvor dyr den er.

Tyrkerne synes å være friskest i sin imameriting - de har et ordtak som går slik: «Imam evinden ash, olu gozunden yash cikmaz» som så vidt jeg kan forstå betyr noe i retning av «Ingen mat kommer ut av imamens hus, like lite som tårer fra et lik.»

JEG ER SPESIELT glad i en tyrkisk fortelling som sier noe om både imamen som besvimte og maten som fikk det til å svartne for ham: For lenge siden var det en imam som overrasket sine venner med å annonsere sin forlovelse til datteren av en velstående olivenoljehandler. Vennene visste at han var en smart fyr, så de antok at medgiften ville komme i form av den verdifulle oljen. Og ganske rett. Imamen fikk tolv krukker med olje, alle store nok til å romme en mann. Etter bryllupet viste kona seg å være en utmerket kokke. Hun lagde de deiligste retter, og én av dem, en auberginerett kokt i olivenolje ble fort hans favoritt. Han befalte henne å lage den til ham hver eneste dag. Hun gjorde det i tolv dager på rad, men den trettende dagen manglet retten. Og når imamen spurte hvorfor den ikke var med, svarte kona: «Min kjære mann, jeg har ikke mer olivenolje igjen. Du må kjøpe mer hvis du vil at jeg skal lage retten.» På dette tidspunktet besvimte imamen, og slik fikk retten sitt navn.

IMAMEN BESVIMTE

Det finnes måter å begrense mengden olivenolje brukt i denne retten, men da blir noe av hensikten borte. Poenget her er å steke auberginen med fyll langsomt i ovnen. Smaken blir intens og fyldig, samtidig som smakene av de forskjellige ingrediensene forblir distinkte. Dette er en rett som vanligvis serveres avkjølt, men den er god varm også.

2 store auberginer

salt

1 stor løk

3-4 tomater

6 fedd hvitløk, hakket

Frisk persille, dill og basilikum, finhakket

1,5 dl god olivenolje

1 teskje sukker

1 sitron, delt i 4

Del auberginene i to på langs og strø med salt. La dem ligge i 20 minutter. Tørk av med et kjøkkenhåndkle eller -papir. Legg auberginene med skinnsida ned i en langpanne eller ildfast form som er akkurat stor nok til å romme dem. Skjær dype snitt i auberginekjøttet uten å skjære gjennom skinnet.

Forvarm ovnen til 150 grader. Skjær løken i skiver, hakk tomaten - flå den først ved å dyppe i kokende vann hvis du gidder. Bland løk, tomat, hvitløk, urter, litt salt og litt olje og legg det oppå auberginene så det dekker helt. Bland resten av oljen med 1/2 desiliter vann og sukkeret og hell det forsiktig over og rundt auberginene. Dekk formen med folie og bak i ovnen i 1 1/2 time. Ta formen ut et par ganger og dytt tomat og løken ned i auberginkjøttet etter hvert som det begynner å kollapse. Øs oljen over med en skje fra tid til annen. Når de er ferdig stekt skal auberginene ha falt sammen, omringet av en deilig aromatisk olje. Øs over oljen og server med sitron.

PRESTEN BANNA

Auberginen er mild og god, ikke noe å hisse seg opp over, skulle man tro. Men den har irritert, frustrert og fascinert mennesker i uminnelige tider. På italiensk heter auberginen melanzana , som kommer fra latin mala insana, galskapens eple.

Dette er en italiensk klassiker, aubergine med parmesan. Den er god for seg selv, og fungerer i tillegg godt sammen med pasta. Her bruker jeg ferske tomater, men du kan med fordel bruke en enkel tomatsaus hvis du har det for hånden.

2 auberginer

salt

3-4 tomater, eller 2 dl grov tomatsaus

2-3 fedd hvitløk, finhakket

2 ss basilikum, hakket

200 gram revet smelteost; gulost eller

mozarella, gjerne en blanding

3-4 ss brødsmuler / strøkavring

50-100 gram revet parmesan

1/2 dl olivenolje, eller mer

Skjær auberginene i skiver. Strø med salt og la ligge og svette i 20-30 minutter. Tørk av med kjøkkenhåndkle eller - papir.

Forvarm ovnen til 225 grader, helst med grillelement.

Del tomatene i 4 og fjern frøene inni, grovhakk og bland med hvitløk og basilikum. Bland revet smelteost, brødsmuler og halvparten av parmesanen.

Pensle aubergineskivene med olje og stek i ovnen i 5 minutter, snu og stek videre i 3 minutter. Ta ut risten med aubergineskivene, legg tomatblanding oppå, deretter osteblanding. Stek i ovnen, på nest øverste rille i ovnen i 5-7 minutter, til osten er smeltet og har begynt å bli brun. Hold nøye øye med den så det ikke brenner seg. Topp med resten av oljen og resten av parmesanen og server.

Oljeskift: Hvorfor imamen besvimte finnes det mange teorier på, men det som er helt sikkert er at her må det en god olje til.