Skjellsettende

Jeg har vært i sjøen. For det er nå blåskjellene er best og feitest.

ARMENE MINE ER to Campari-røde, brennende maskiner, fullstendig frakoblet mitt følsomme vesen. Mens resten av kroppen motvillig forsøker å balansere på svaberget, arbeider hendene og armene mine med Terminator-aktig besluttsomhet under vann. Hvert tiende sekund kommer de opp med en liten neve blåskjell som de plasserer i bøtta. Bare to turer til ned i vannet, så er bøtta halvfull, og middagen sikret. Det er jammen på tide. Armene er nesten helt stive nå, fingrene beveger seg langsomt, uten lenger å være i stand til å kjenne de finere nyansene, som forskjellen på ruglete stein og glatte blåskjell. Hvis det ikke akkurat hadde regnet, kunne jeg ha gått ut ytterst på det glatte svaberget, der det er mulig å bruke en rake til å få opp skjellene. Her, inne i sprekken i fjellet, er det bare hendene som kommer til. Gjennom bølgeskvulpen skimter øynene en klase med et dusin ekstra fine, store blåskjell. Armene blir sendt ned for et siste oppdrag. De kommer tilbake med tre av dem. Så er det bråstopp. Hendene klarer ikke lenger adlyde kommando, og skjellene får leve til sommeren, når temperaturen i sjøen tillater mer langvarig undervannsaktivitet. JEG KJENNER INGENTING - verken kulde eller varme - når jeg bretter skjorta ned over armene. Og når jeg skal fjerne litt tang som har havna på nesa, føles det ikke som det er mine fingrer som berører meg. På veien opp til huset kommer følelsen tilbake i armene. Langsomt og nådeløst merker jeg tilstedeværelsen av ett tusen tre hundre og førti usynlige nåler - mange av dem rustne og dyppet i eddik. De svir og prikker, men er likevel bare barnematen sammenliknet med de ti iherdige torturistene som arbeider på neglene mine med sine tenger og sine sløve og rustne kniver. Det finnes så mange grunner til å holde kroppen unna den nådeløse norske sjøen fram til sommeren har senket sitt milde silkeslør over landet. Folk som bader før sankthans, gjør det mest for å overbevise seg selv og sine omgivelser om sin egen sportyhet - ikke fordi de liker det. Likevel er det alt annet enn anger jeg føler når jeg har varmet meg opp foran peisen og den verste smerten har lagt seg. Blåskjellene bruker vinteren på å feite seg opp, en oppladning til den store fruktbarhetsfesten i mai, da de ellers så reserverte og ubevegelige bløtdyra har all den moroa de nekter seg resten av året. Milliarder av egg og sædceller blir sendt ut i sjøen for å møte andre egg- eller sædceller. Mor og far vender tilbake til sin katatoniske normaltilstand straks etter at gytinga er overstått, og barna forsøker å etablere egne liv på svaberg, bryggekanter, eller, i verste fall, en liten bukt med klart vann og bra gjennomstrømning. Det interessante for oss er ukene før skjellene gyter, da er skjellene på sitt aller beste, så feite og fine og fulle av mild smak og livskraft at du tenker like mye på sødme som på salthet når du spiser dem. ETTER EN ENKEL behandling med altfor god hvitvin, og en liten kvist fra lavendelplanten som mirakuløst har overlevd vinteren i husveggen, er maten ferdig. De åpne bløtdyra er så feite og spiseklare at de trygler om å bli spist. En av dem tilbyr meg til og med en liten bestikkelse - en gråblek perle på størrelse med et knappenålshode. Ofte betyr det ulykke og tannlegebesøk å finne perler, men denne gangen kommer jeg fra det med jekslene i behold. Mett og tilfreds ruller jeg perlen mellom fingertuppene mens jeg tenker på livets små og gode farer. Og i morgen skal jeg ned til sjøen igjen. HVITVINSDAMPEDE BLÅSKJELL MED LAVENDEL Lavendel er for mange bare en lukt på badeskum og små poser som bestemor hadde i undertøyskuffen, men det er også et nydelig krydder som etterlater maten deilig parfymert. Hvis du ikke får tak i lavendel, kan du bruke provencekrydder (som skal inneholde litt lavendel) eller andre urter som salvie, estragon eller timian. Det er stor forskjell på om du bruker en god eller dårlig hvitvin. Jeg bruker en god hvitvin som jeg liker å drikke - det føles helt akseptabelt å spandere et glass på gryta for å gi middagen det lille ekstra. Nok til 21 kg blåskjell, børstet og renset1/2 løk, finhakket2 fedd hvitløk, finhakket eller knust for sterkere smak1 ss smør eller olje2 ts finhakket fersk lavendel eller 1/2 til 1 ts tørket1 laurbærblad 1 glass hvitvinSkyll skjellene i kaldt vann og kast de som ikke lukker seg i møtet med vannet. Varm smør eller olje i ei gryte som er akkurat stor nok til å romme skjellene. Stek løk og hvitløk på middels varme til de er myke. Ha i lavendel og laurbærblad. Skru opp varmen, ha i skjell, slå over vin, sett på lokket og la dampe i 4- 6 minutter til skjellene har åpnet seg. Kast de skjellene som ikke har åpnet seg etter 6 minutter. Server med brød, så du får med den gode kraften. BLÅSKJELLPAKKE MED FENNIKEL OG CHILIDen friske og søtelige anissmaken fra fennikel passer godt sammen med blåskjell. Du kan også ha i noen dråper fransk pastis eller gresk ouzo. Hvis du pakker inn skjellene, bevarer du all den gode smaken - og når du setter dem på bordet og åpner pakken, får du oppleve en eksplosjon av smak og lukter. Det er en framgangsmåte du fint kan bruke på andre blåskjelloppskrifter også. Det beste er å bruke bakepapir som du lukker med hyssing, binders eller stifter, men du kan også bruke stekeposer eller stekefolie. Hvis du bruker kjøpeskjell - inneholder som regel mindre fuktighet - da kan du ha glede å ha 1/2 desiliter vann eller vin i hver pakke. Nok til 21 kilo blåskjell, vasket og renset1 fennikel, finhakket1/2 chili, finhakketolivenolje2 ts frisk estragon, eller 1/2 til 1 teskje tørket1 ts fennikelfrø2 ss smørForvarm ovnen til 200 grader. Skyll skjellene i kaldt vann og kast de som ikke lukker seg i møtet med vannet. Legg bakepapir oppi en bolle og ha i halvparten av ingrediensene. Knyt papiret igjen med en hyssing og overfør forsiktig til en langpanne. Gjenta med resten, slik at du har to pakker. Bak midt i ovnen i 10- 15 minutter, til du ser at pakkene er sprekkeferdige av damp. Pakk opp og spis.BLÅSKJELL MED THAI-KRYDDERDette er en god, mer krydret blåskjellrett. Hvor mye chili du velger å ha i, er avhengig av hvor mye ganen din tåler. Nesten alle chilier og chiliblandinger har ulik styrke, så du må smake deg fram.Du får kjøpt limeblader i mange supermarkeder og grønnsakbutikker. Hvis du ikke får tak i det, kan du bruke litt finrevet limeskall. Det er ingen fullgod erstatning, men det er noe. Du kan også ha oppi en teskje rekepasta. Det gir en kraftigere sjøsmak. Nok til 21 kilo blåskjell, børstet og renset1 dl vin eller grønnsakkraft2 sjalottløk1 ts finhakket ingefær2 limeblader2 ts rød curry paste eller 1 chili, finhakket, eller begge delerev. 1 ss østerssaussaften av 2 limefinhakket korianderSkyll skjellene i kaldt vann og kast de som ikke lukker seg i møtet med vannet. Varm ei gryte over høy varme. Ha i alle ingrediensene unntatt skjell, koriander og limejuice og kok opp. Ha i skjellene, sett på lokket og damp i 6 minutter. Ta av varmen og rør inn finhakket koriander og limejuice. Overfør straks til dype tallerkener. avi@dagbladet.no