Skjerpa siddis

Kristoffer Joner (31) er ennå full av nerver. Men fyllenervene er han kvitt.

- TIL SLUTT VAR det så ille at jeg begynte morningen med ei flaske vin.Kristoffer Joner sitter ved et av utebordene på Lorry i Oslo. Utebord er en nødvendighet etter røykeloven. På bordet har han tømt innholdet i lommene. Et pass, en rosa mobiltelefon, en tjuepakning Marlboro, en tjuepakning Camel og en tjuepakning Lucky Strike.- Jeg blir lei av å røyke bare ett merke.Skuespilleren tenner en ny sigarett, bestiller enda en svart kaffe. Intervjuet har vart en stund, askebegeret begynner å fylles opp. Joner har snakket om hovedrollen i sin nye film, «Alt for Egil», han har snakket om hovedrollen i sin neste film, «Naboer», han har snakket om sin lille datter og sitt nye liv som etablert familiefar. Og så var det dette med drikkinga, da. - DET BURDE EGENTLIG vært helt greit å snakke om dette, men i pressen ser det fort patetisk ut, sier han nølende. Han leter litt etter ordene. - Du kan si det sånn at jeg har drukket min del. Jeg har gjort min altfor gode innsats på det området.I mange år var Joner fast inventar bak og foran tappekranene på Cementen pub i hjembyen Stavanger. Han var med på å bygge opp stedet, han var bartender, han var deleier. - Jeg var der nesten 24 timer i døgnet, det hendte jeg sov over. Det var ei fantastisk tid, vi skapte en familiestemning der.- Men?- Bartenderlivet er ikke sunt. Det får sine konsekvenser. Det blir mye festing og alkohol. - Ble det et problem?- Det ble et problem. Jeg måtte ta noen drastiske valg. Nå har jeg vært - hva er det de sier - tørrlagt i 15 måneder. - Har du jernvilje, eller har du fått hjelp?- Jeg har fått hjelp. Jeg ble lagt inn. Og jeg går ennå og får hjelp. Det tar lang tid. Det er en tung prosess jeg skulle ønske jeg slapp å gå gjennom. HAN TENKER SEG OM. Fortsetter. Det er nå han forteller at det gikk så langt at han kunne starte dagen med ei flaske vin. - Folk rundt meg var bekymra. Men det dumme med å drikke for mye er at ingen kan si til deg at du må slutte. Det nytter ikke. Du må komme deg helt ned og smake skikkelig på dritten, du må tenke at nå har du ikke noe valg lenger, det går bare én vei, du kan ikke vinne. Og så må du bestemme deg selv.Han lener seg fram over bordet. - Det var ikke gøy lenger, sier han bestemt. - Er livet bedre nå?- Det høres veldig gladkristent ut, men jeg våkner opp hver morgen og er utrolig glad for at jeg ikke drikker. Jeg er mye skarpere nå. Jeg har fått mer overskudd, jeg er fokusert og lærer ting fortere. JONER SMILER SJENERT under sin brunfargede, mørke lugg. Rollefrisyren fra «Naboer».- Men det er kjedelig også innimellom. Når du er edru og folk rundt deg er i godstemning. Da går jeg hjem, jeg vil ikke pushe det. Jeg klarer heller ikke å forholde meg like greit til fremmede folk ute på byen lenger. Jeg liker ikke at folk glor. Når du drikker, gir du blaffen i det . Det er også blitt vanskeligere å blåse ut, etter jobben. Akkurat der er alkoholen fin, den hjelper deg å lande. - Er det en sorg å ikke drikke?- Ja. Det er derfor denne prosessen tar så lang tid. Først skal alkoholen ut av blodet, og det er en kort, «easy» kamp i forhold til den kampen jeg nå holder på med. Det sies at det tar to år før hjernen i det hele tatt klarer å venne seg til et nytt liv. Du må ta et oppgjør med så mye. Du har skapt et liv rundt alkoholen, og når du går vekk fra det, må du begynne på nytt på alle fronter. FILMKARRIEREN TRENGER ikke omstart. De siste åra har Kristoffer Joner vært en av de mest ettertraktede skuespillerne i norsk film. Han har vært på rollelista i filmer som «Detektor», «Mongoland», «Himmelfall», «Villmark», «Den som frykter ulven» og «Musikk for bryllup og begravelser». Han har fått Amanda-nominasjoner, utenlandske filmpriser, vært «Shooting star» i Berlin og fått strålende kritikker for sitt intuitive, realistiske spill. Joner bærer sjela si en millimeter under huden, mener regissør Tore Rygh.- Det er vanskelig å kommentere sin egen spillestil, sier Joner. - Når jeg jobber, prøver jeg bare å være så ærlig som mulig. Jeg går inn, vrenger sjela mi og får det gjort. Sånn må det nesten være, ellers får man finne seg noe annet å gjøre. Av og til kan jeg bli litt redd for å være lik fra gang til gang, og jeg kan bli redd for å bruke opp trynet mitt. Jeg har jobbet mye de siste åra. FRAMOVER ER Joner med i ikke mindre enn fire nye filmer. Først som syngende pizzabud i Tore Ryghs «Alt for Egil», som har premiere allerede 20. august. Deretter dukker han opp i en liten rolle i «Monstertorsdag», oppfølgerfilmen fra gjengen bak «Mongoland». Så får vi se ham som barteprydet brøytebilsjåfør i «Gutten i snøen». Og til slutt som mystisk type i Pål Sletaunes thriller «Naboer». Den siste er nettopp ferdiginnspilt. - Det er derfor jeg ikke får lov til å forandre frisyre ennå. I tilfelle det blir nødvendig å ta noen scener eller bilder på nytt, sier Joner, som vanligvis er blond. I sommer har han vært i Oslo for å spille inn filmen.- Hotell er kanskje det ensomste stedet det går an å være i lengden. Du sitter der og zapper og synes synd på deg selv. Denne gangen fikk jeg heldigvis en flott leilighet, med terrasse og greier. MESTEPARTEN AV DØGNET har han likevel tilbrakt i studioene til Norsk Film på Jar.- Jeg har vært med i hver scene i 30 dager. Det er den største utfordringen jeg har vært med på. Jeg måtte rett og slett skru av tv-en klokka elleve og legge meg for å klare å gjennomføre. Det var nytt for meg.Han flirer, de skjeve øynene blir enda skjevere, og han tenner en ny røyk.- Broren min sier jeg må skaffe meg en skikkelig jobb. Han jobber med data. Men det er steinhardt å jobbe på et filmsett, det er en utrolig sprint mens det står på, sier han. «Naboer» skal være noe så sjeldent i norsk film som en sexy thriller.- Det er sexscener i den, noen samleier og sånt, men ingen nakengreier, sier Joner. - Det skal være pirrende en stund, men så blir det plutselig farlig.- Sier du nei til nakenscener?- Ja... Jeg tror det. Kroppen min er min. Jeg er ikke en slik skuespiller som sier at «kroppen er mitt redskap». Det er ikke så mye å vise fram heller, vet du, det er bare å hive meg under dyna. He-he.- Hadde det ikke vært gøy å være førsteelsker en gang på film?- Det skal mye til, synes jeg, for at nakenhet og sexscener skal fungere på film. Uansett hvor naturlig vi sier det er, så drar det som regel fokus bort fra historien. «ALT FOR EGIL» er en søtere sak. Der spiller Joner et Morten Abel-diggende pizzabud som ikke vet hva godt han kan gjøre for andre.- Egil er litt naiv. Han er snill og har mange gode tanker, men stoler kanskje ikke på at folk rundt ham kan ta sine egne valg.- Vennene dine sier at du også er veldig snill?- Jeg prøver. Vi skal prøve å være snille, synes jeg. Jeg er kanskje litt dumsnill noen ganger, og får meg en smell i trynet, men i det lange løpet tror jeg det lønner seg å være en ok fyr. Når jeg blir 60 år, håper jeg at jeg ennå har noen gode venner, at jeg ikke har gått over for mange lik, og at jeg har god samvittighet for tingene jeg har gjort.I «Alt for Egil» bryter rollefigurene ut i sang når følelsene tar overhånd. Joner måtte også til pers.- Faktisk var det ikke så lett. Jeg fikk mye hjelp. Morten Abel var innom, men det var stort sett produsenten hans som pisket meg. Jeg fikk beskjed om å ikke prøve å synge fint, men heller være opptatt av å formidle teksten.- Er sangnumrene ironi?- Nei! De er ekte! Ikke noe tull. Det går an å synge en tekst som «She loves you, yeah, yeah, yeah», men det er jævlig dumt å si de samme ordene. Det er derfor noen ting fungerer veldig bra sangmessig. Du kan si banale og ærlige ting uten at det høres dumt ut. En syngende Joner er heller ikke så fjernt som mange kanskje tror. For 10- 12 år siden var han vokalist i det Smiths-inspirerte Stavanger-bandet Single Satellites. De ga ut ei plate, kalt «Single Satellites Open for Love».- Vi var single alle sammen, og målet var å dra damer. - Det sies at det var vellykka?- De fleste av oss sitter med familier, ja.KRISTOFFER JONER smiler bredt. Han er en forelsket mann. Og det er ikke bare tørrleggingen som gjør at han sjelden er å se på byen. Den innbarka siddisen har flyttet fra Stavanger til Bergen med samboeren Gine Therese Grønner, som han traff på settet til «Himmelfall». Før jul fikk de sitt første barn.- Hun heter Téa. Det betyr gudinne, sier han stolt.- Hun er åtte måneder, og nå er hun blitt ei ekte pappajente. Veldig gøy for meg. Endelig får jeg lov til å være med, liksom. Det synes jeg at jeg fortjener.- Hvordan fikset du selve fødselen?- Den husker jeg ikke engang. Jeg må ha fortrengt den. Jeg stappet inn masse snus for å holde røyksuget borte, men jeg var helt amatør, det rant nedover haka på meg. Jeg må ha sett ut som en gal mann. Han ler og flytter den hengslete kroppen urolig rundt på stolen. - Hvordan er livet som etablert familiefar?- På forhånd prøvde jeg å forstå hvordan det ville bli å få barn. Jeg nikket i vei når folk sa at det ville bli hardt. Men du har ikke sjans til å forstå det før du får barn selv. Det er steinhardt. Mange ganger drømmer vi bare om å få sove. Men samtidig får du mange nye verdier. Og ikke minst: du flytter fokus fra deg selv. Det handler ikke lenger bare om deg selv.- Føles det bra?- Ja, det er godt. Og litt tøft. Som skuespiller må jeg jo jobbe mye oppe i hodet mitt og fokusere en del på meg selv. Men da føles det nesten som en ferie å få komme hjem til ungen.- Har det forandret deg å bli far?- Jeg håper det. Jeg tror jeg er blitt mer voksen. Nå vil jeg bare gjøre alt godt for datteren min. Jeg gjør alt for henne. Helt ærlig, jeg hadde gladelig gått ut foran en trailer for å redde henne. DET SIER MANNEN som har gitt ansikt til alskens nevroser. Han er redd for å fly. Til de grader at han en gang fikk panikk og ble lagt i bakken i lufta. I årevis har han tatt toget. Etter «Haisommer» har han så sterk haiskrekk at han ikke tør å bade i innsjøer engang. Og han er redd for å sitte på når andre kjører bil i mer enn 80 kilometer i timen. - Er du kvitt alle angstene dine nå?- Nei. Men jeg hadde flydd hvis det var nødvendig for Téa.Han fortsetter fort, dette er noe han har tenkt mye på.- Ansvarsfølelse er en skremmende ting. Den tar jo aldri slutt, denne bekymringen for at noe kan gå galt med barnet ditt. Det kommer nye problemer hele tida. Først var det helt grusomt da kjæresten min var gravid. Jo mer jeg leste, jo mer nervøs ble jeg for alt som kunne skje. Så var det krybbedødperioden. Den var noe av det verste jeg har vært med på. Og nå, når hun har begynt å krabbe rundt omkring, er det livsfarlig! Hun kan få småting i halsen og kveles. Og så skal hun bli tenåring. Herregud, jeg blir sliten bare av tanken! Han ser matt ut etter tiraden.- Det er som min egen mamma sier. Du vil alltid være forelder, samme hvor gamle barna dine blir.SKUESPILLEREN HAR et nært forhold til sin mor, Annerut Joner. Foreldrene ble skilt da han var liten, og han og lillebroren vokste opp hos moren.- Jeg tror alenemødre får et spesielt nært forhold til barna sine. Og etter at jeg selv fikk barn, har respekten min for mamma bare blitt enda større. Nå skjønner jeg hvordan hun har stått på. Hun jobbet som skuespiller på Rogaland Teater, og det kan ikke ha vært lett med to unger.Brødrene Joner sprang rundt i gangene på teateret, og lille Kristoffer var sikker på én ting. Han skulle bli skuespiller.- Alle heltene mine på teateret var skuespillere.Joners far var billedkunstneren Ole Karlsen. Han døde da Kristoffer var i begynnelsen av tenåra.- Hvordan var det å miste ham så tidlig?- Akkurat da det skjedde, var det bare å godta de harde fakta. Bang, han var død. Jeg bodde jo ikke sammen med ham. Savnet kom mye seinere. Spesielt nå, når jeg er blitt pappa selv. Nå savner jeg å kunne vise ham at jeg har fått en datter. UNGE JONERS scenedebut var på Rogaland Teaters barneteater. - Jeg var med i barneteateret på og av fra jeg var 14 til jeg var i 20-åra. Det var en flott periode. For det første lærte du å samarbeide og respektere andre. Og så var det gøy. Du var 14 år, og plutselig var det masse jenter, det var fester i helgene, og du tjente 250 kroner i uka.Teaterhøgskolesøknadene gikk ikke fullt så bra. Tre avslag. - Det var ingen krise. Jeg hadde en plan hver gang jeg søkte. Kom jeg ikke inn, skulle jeg reise bort. På den måten fikk jeg reist i mange måneder i USA, Canada og Sør-Amerika. - Savner du formell skuespillerutdanning? - Nei. Jeg har lært underveis. Filmen har vært min skole.REGNET HAR FOR LENGST jaget oss innendørs på Lorry. Joner holder seg lenge til ham å være, men til slutt må han ut. Han tar en røykepause inntil veggen. Inne igjen tømmer han den tredje koppen kaffe. - Er du blitt en bedre skuespiller etter at du slutta å drikke?- Jeg var veldig redd for at jeg ikke skulle bli det. Jeg trodde at noe av det mange har likt med meg ville forsvinne. Noe av uttrykket mitt.Liten pause. - Men det der var mest et problem i mitt eget hode. Jeg har jo fått jobb igjen. - Øker selvtilliten i takt med suksessen?- Jeg blir nok tryggere. Kamera er ingen fiende lenger. Av og til føles det tryggere å være på et filmsett enn ute i verden. bente.froytlog@dagbladet.no

Artikkelen fortsetter under annonsen