Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Skjerper sansene

Restaurant Sans ved Stortinget har slitt med både smak og meny siden åpningen i 2001 - men nå har de skjerpet seg betraktelig.

ROBINSON stanset utenfor den vakre rotunden tvers over gata for Stortinget og så på menyen utenfor. - Her har det sannelig skjedd ting. Husker du alle de gangene vi har gått forbi, sett på menyen og gått videre? Fredag var enig. - Stort sett har maten på Sans bare sett kjedelig og dyr ut. Men nå får jeg faktisk vann i munnen av menyen. Vel innenfor kunne øynene glede seg ikke bare over menyen, men også det storslagne lokalet. - Snøhetta sto for oppussingen for et par år siden, fortalte Robinson. - Her er all den gamle prakten i de store rommene i dette sentrale Oslo-bygget nitid brakt fram i dagen - og kontrastert fint med lette, moderne, spesialtegnede møbler. Ingen tvil om at den nye tid har funnet veien inn i Frimurernes første etasje - men uten å kaste vrak på historien. - Kanskje noe å tenke på for resten av huset også, smilte Fredag. - Eller tror du de er for opptatt med hemmelige seremonier til å bekymre seg for interiøret? Det høflige og oppmerksomme personalet var raskt på pletten med nyttig informasjon om mat og meny - og var dessuten ærlige nok til å foreslå andre valg i stedet for retter som kanskje ikke var like vellykkete som de kunne se ut i menyen. Robinson lot seg overtale til å satse på dagens forrett, kamsjatkabein med pesto (kr 110), mens Fredag ville ha kamskjell-lasagne med fennikelsalsa og safransaus (kr 95). - Jeg elsker kongekrabbe, og denne pestokombinasjonen er særdeles vellykket, mente Robinson. - Synd at salaten er litt for bitter og gjør litt for mye av seg. Fredag var også fornøyd med sin kamskjell-lasagne. - Pastaen skjuler en kamskjellfarse full av friske urter, og den kremete sausen med distinkt safransmak passer godt til. Fennikelsalsaen passer også godt til kamskjellet, men skal man pirke, blir det en liten smakskollisjon mellom fennikelen og safransausen. Til forrettene anbefalte servitøren et lite glass Bollinger brut - og det var ingen dårlig idé! - Det er altfor lite champagne i mitt liv, sukket Robinson fornøyd og skylte ned resten av krabba med slumpen av champagnen. - Det må jeg rette på.

SELV OM FORRETTENE altså var vellykkede, var det hovedrettene som overbeviste om kjøkkenets høye klasse. Robinson hadde satset på Liveche-kylling fylt med andelever og spinat, servert med bakt kål med sopp og sitrussjy (kr 235), mens Fredag ville prøve sirup- og mandelpanert svinemedaljong med morkelsaus og smørstekte persillerøtter (kr 215). - Liveche-kylling er altså et fransk fjærfe, produsert på lisens her til lands, en frittgående, lykkelig fugl som slaktes etter 80 dager, doserte Robinson med munnen full av mat. - Og det smakes! Dette er en saftig fugl med mild smak, lite fett på kjøttet, og derfor en perfekt kombinasjon til den feite andeleveren. Når det i tillegg veltet store mengder sopp ut av den bakte kålen, og sausen var syrlig med mye sting, nærmet man seg en perfekt matopplevelse.

FREDAG VAR OGSÅ SÅRE FORNØYD med sine svinebiffer, gjennomstekte, men en anelse rosa og saftige, med en nydelig søtsmak oppi det grillsvidde. Morkelsausen var kraftig og perfekt til svin, og de stekte persillerøttene var deilig salte og klissete av raus smørbruk. - Den eneste nedturen her er de hasselbakte potetene - de er tørre utenpå og melete inni. Det er vel strengt tatt ikke nødvendig? Etter champagnen hadde servitøren anbefalt en italiensk rødvin til både svin og kylling, en Terre di Franciacorta, Ca\' del Bosco fra 1999 (kr 445). Det var også et heldig valg, en mild, men fyldig rødvin som både Robinson og Fredag sverget de ville importere selv om nødvendig. Til dessert ville crème brûlée-elskeren Fredag prøve stedets originale vri, en utgave med earl grey-smak og myntesorbet (kr 105). Og det ble kveldens lille skuffelse: - Noen ganger er originalen så god at den slår alle forsøk på nye vrier. Denne puddingen var trist og grå av teblader, og smakte verken te eller den særpregede vaniljesmaken - bare tungt, mente Fredag. - Myntesorbeten var tallerkenens høydepunkt, frisk, syrlig og veldig grønn!

ROBINSON VAR TEMMELIG METT, men ville likevel prøve om det var mulig å presse i seg en sjokoladefondant med vaniljeis og bjørnebærcoulis (kr 110). Og det var det, så vidt. For dette er en drøm av mørk sjokolade, et lite kakk med skjea på skorpa, og ut flyter det deiligste, varme sjokoladefyll. Kombinert med nydelig, hjemmelaget is og skogsbærsmak blir det veldig godt, men ekstremt mettende. Doble espresso må til, både under og etter en slik bombe. Og helst også en digestif - et lite glass brennevin for å få fart på fordøyelsen. Mens brennevinet og kaffen fikk magen i balanse, senket vårmørket seg utenfor rotunden. Da oppdaget Robinson en irriterende liten ting som Snøhetta ikke kan ha tenkt på: Når flomlyset på fasaden kommer på, gir det altfor kraftig skinn inn på vindusbordene ved rotunden. - Flomlyset gir deg litt gul og gusten hud, påpekte Fredag. - Ja, det er i hvert fall ikke fordi det er noe i veien med maten, sukket Robinson. - Hit skal vi gå oftere.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media