Skjørtejegeren

Esben Esther Pirelli Benestad (52) har hele livet vært på damejakt. I seg selv.

ET SJOKK! Og så i min mors undertøy! Ha-ha.Året var 1961. Elizabeth Taylor hadde nettopp fått sin første Oscar, og 12 år gamle Esben hadde nettopp fått sin første orgasme. {ndash}Mor og far var på fest. Jeg gikk inn på soverommet deres og tok på meg et lyseblått kardigansett og et hvitt skjørt. Og så satt jeg der da, og så beveget jeg meg litt, og {ndash} det var forferdelig godt. Jeg beveget meg litt mer og plutselig ble det så over alle måter godt! Ha-ha-ha! Men lykkefølelsen forsvant fort: Den første postorgastiske tanken var «nå kan jeg bli avslørt». Men mor oppdaget ingen ting. Jeg ble en mester i å rydde og vaske opp etter meg, sier Pirelli Benestad. I dag vet «alle» i Norge hvem Esben Esther Pirelli Benestad er. En slags kjønnenes Ole Brumm som insisterer på «ja takk, begge deler». Og i morgen kan sønnen Evens dokumentarfilm «Alt om min far» komme til å vinne en pris under filmfestivalen i Berlin. Da vil også mange ute i den store verden kjenne navnet Pirelli Benestad. DISSE, SIER ESBEN ESTHER og plukker ned et par semskede sko med høy hæl og ankelrem. {ndash}Det er disse jeg skal bruke på premieren.Det er lørdag, Pirelli Benestad har tatt turen fra Grimstad til Oslo. For å kikke litt i hyllene hos Store Sko, butikken som fører damesko fra størrelse 41 til 46. For å bli fotografert «både foran og bak» av Se og Hør, som lager «En dag med Esben Esther»-reportasje. Og for å bli portrettintervjuet av Magasinet. Men det viktigste av alt er likevel å hente premierekjolen, som endelig er ferdig.{ndash}Den går i kobber og gull, og er helt fantastisk. Jeg ga skoene et strøk gullmaling og de ble flotte. Alt går i de tonene, jeg er nemlig «høst», sier Esben Esther forklarende.Dialekten er bløt, stemmen er lys, men ikke plagsomt påtatt. I dag er vår eneste rikstransvestitt kledd i svart og hvitt. Svarte bukser med silkekant og splitt til over det ene kneet, tettsittende bluse med glidelås {ndash} trukket ned så langt at en solid kløft kommer til syne. Håret er kobberrødt og kort, leppene dyprøde, øyene store og brune. {ndash}Før vi går videre, hva skal jeg kalle deg i intervjuet, han eller hun?{ndash}Hin. Det er en kombinasjon, sier hin og smiler.Esben Esther har allerede bestemt seg for et par brune støvletter {ndash} sånn til hverdags {ndash} nå prøves et par plommerøde pumps med beige dekor.{ndash}Litt trange, dessuten har jeg så mye sko.{ndash}Du har nok hjemme i skapet?{ndash}Nok?Esben Esther himler med øynene. {ndash}Et idiotisk spørsmål som bare en mann kan stille. En dame kan aldri få nok sko. «FORLOT KINOSALEN I FORTVILELSE: Fikk sjokk av sønnens film» sto det på Dagbladets førsteside i forrige uke. I fjor sommer gikk Esben Esther med på å la sønnen Even lage film om hvordan det var å vokse opp med en transvestitt, eller transe , som far. Det ble tøft, for både far og sønn. Så tøft at de ikke snakket sammen på fire uker etter at Esben Esther fikk se filmen. Det er historie nå. Den siste uka har det vært hvisket om priser i Berlin, og dokumentaren har allerede fått den internasjonale kritikerprisen ved filmfestivalen i Göteborg. Mens Even får ros, får pappa massevis av medieoppmerksomhet, som igjen fører til synliggjøring av problematikken Esben Esther lever med.{ndash}Jeg har tenkt mye på det, sier Esben Esther og ser ut av vinduet.Vi sitter i en taxi på vei mot Theatercaféen, der tegner Graff venter. {ndash}Det må være en fars drøm å gjennom sitt liv bidra til at sønnen kan lage noe som blir så bra. Oppmerksomheten jeg opplever nå skyldes i stor grad at min sønn har laget en flott film. Jeg kjenner mye takknemlighet også. Det handler om å få andre til å se meg slik jeg opplever meg sjøl.{ndash}Og hvordan er det?{ndash}Jeg har en indre opplevelse av å være både mann og kvinne. Jeg føler meg som både {ndash} og. Det gir jeg uttrykk for ved å opptre som begge deler.Taxien tar et brått filskifte på vei inn i Ibsentunnelen og unngår så vidt bilen foran. {ndash}Åh, gud! utbryter Esben Esther og løfter instinktivt hånda mot munnen. Grimstads mest kjente allmennpraktiker har hatt mange år på seg til å perfeksjonere rollen. Det tar ikke lang tid før man glemmer at det skjuler seg en atletisk og stor mann under parykk, sminke og elegante klær. Eller, nesten glemmer. {ndash}Ved å blande kjønnene stiller du høye krav til dine omgivelser. Hvordan forventer du å bli mottatt?{ndash}Jeg forventer ikke noe som helst. Men jeg kan godt si hva jeg synes er godt. Tilhørighet. Og det får jeg når andre oppfatter meg slik jeg oppfatter meg sjøl. Altså, som både mann og kvinne. {ndash}Og kjendistilværelsen ser du ikke ut til å ha noe imot?Esben Esther spisser munnen og tenker seg om.{ndash}Jeg er vant til det. Husk at jeg var sønn av doktoren i den lille byen. Han alle syntes var så skjønn. Nå kan oppmerksomheten også ha en positiv effekt for andre. Når det kommer unge lesber, homser eller transer og sier at det jeg gjør er viktig, blir jeg rørt. Da tenker jeg at kanskje de ikke får det så fælt som jeg har hatt det. PROGRAMMET HET «EN ANELSE RØDT» og ble sendt på TV2 i beste sendetid en vårkveld for åtte år siden. Sexolog Elsa Almås og hennes mann Esben Benestad var gjester. De hadde noe å fortelle det norske folk. Den vellykkede legesønnen som overtok farens praksis i Grimstad, bar på en hemmelighet. Tobarnsfaren kledde seg i dameklær. Publikum gispet, men ekteparet Almås/Benestad slo fast at det ikke var noe stort problem. Bildet av Esben Esther som den glade og vellykkede transen er siden blitt enda grundigere befestet. Men med filmen «Alt om min far» vises en mer nyansert side. {ndash}Klart det har vært vanskelig. Det har vært mye prøving og feiling, veldig mye krystall. Esben Esther tar en kunstpause, mens taxien venter på grønt utenfor Nationaltheatret.{ndash}Og så har du hele pakka med syndig, sykt, unaturlig og kriminelt. Alle de ordene folk bruker for å tråkke på andre.Stemmen er et hakk dypere nå, tempoet høyere.{ndash}Jeg har tråkket på meg selv også. Jeg jo være syk! Jeg jo være gal! Jeg har også bedt. «Kjære Gud, ta dette fra meg.» Men en kan til enhver tid i livet velge å strekke seg etter et par fliker av himmelen, eller la seg fange av reimer fra helvete. Jeg har alltid valgt flikene av himmelen. TAXIEN SVINGER OPP foran Theatercaféen, Esben Esther tar meg i armen og {ndash} åpner døra for meg. Så står vi der et sekund og stusser begge to, og illusjonen er brutt. Inne er det smekkfullt, både av kjendiser og dødelige, både de som vil se og de som vil bli sett. Pirelli Benestad tilhører definitivt siste kategori og gjør divaentré med en mine som er Wenche Foss verdig. Esben Esther setter seg, legger på et nytt lag leppestift og bestiller omelett og Farris.{ndash}I filmen kommer det fram at både din første kone, din sønn og din datter har hatt det vanskelig på grunn av din selvrealisering. Det blir også brukt ord som egosentrisk for å beskrive deg. Er du det?Esben Esther betrakter neglene sine et øyeblikk. {ndash}Det må jeg kjenne litt på... Vel, jeg er en kjempeidealist, absolutt egosentrisk, ekshibisjonistisk og altruistisk. Bare vår frue der oppe må vite hvilken drivkraft som er sterkest. Men det er vel fullkomment uinteressant om jeg har noe personlig utbytte, når jeg samtidig gjør noe som er godt for andre. Blir det da liksom ikke godt lenger? Det der er typisk norsk moralisme. På sitt verste!Esben Esther er igjen blitt opphisset. Stemmen faller en ters eller så og bevegelsene blir bråere.{ndash}Men prosessen har kostet familien din ganske mye. Har det vært verdt det?{ndash}Jeg tror det. Grunnvalgene jeg har gjort, har gjort meg til et bedre menneske. Det har hatt sin pris, men hvis jeg ikke hadde gjort det, hadde barna mine fått en redusert utgave av meg.{ndash}Hvordan reagerte de da du fortalte det til dem?{ndash}Datteren min, Elisabeth, trodde først på det da hun fikk se bilder. Hun ble øyeblikkelig veldig på min side og ville nærmest stille seg på torget og proklamere sin fars rett til å være kvinne. Even spurte om jeg likevel var faren hans. Det snodige er at han spør om det fremdeles.{ndash}Og da svarer du?{ndash}Selvfølgelig er jeg det! HVA MED DINE FORELDRE?{ndash}Min første kone trengte en å betro seg til, og fortalte det til min mor. Da ekteskapet vårt gikk i oppløsning, var min far litt besk overfor min ekskone. Det syntes jeg var urettferdig. Så jeg tok ham til side og sa: «Hør her, det er noe du ikke vet», sier Esben Esther og stryker forsiktig et par røde lokker bort fra pannen med lillefingrene. {ndash}Ok, sa han, men jeg vil ikke se deg som kvinne. Noen år etter hadde far lyst til å være med på ferie. Det må du gjerne, sa jeg, men da må du treffe Pirelli. Så de møttes første gang et sted i Tyskland.{ndash}Hvordan gikk det?{ndash}Han var veldig søt. Da vi satt der rundt middagsbordet, far som en skikkelig pater familias med sine tre kvinner, sa han stolt: Du, dette burde vi ha filmet! Og så var han nysgjerrig på sånne praktiske ting, om det var vanskelig å kjøre bil i skjørt og sånn. Ha-ha. MENS ESBEN ESTHERS FØRSTE KONE ikke visste noen ting, gikk hans andre kone inn i ekteskapet med vidåpne øyne. Elsa Almås inviterte Pirelli Benestad til å holde foredrag om transvestittisme på et seminar i oktober 1986. Det sa ganske fort pang.{ndash}Elsa er idealkvinnen for meg. Sterk, men feminin. Jeg har ingen ting til overs for sarte porselenskvinner, sier Esben Esther.Selv om Elsa i dag sier at ektemannen står trygt, både på høye hæler og flate sko, har hun utvilsomt vært en solid støtte. Som flere av kvinnene rundt Esben Esther.{ndash}En annen som har spilt en viktig rolle for meg er Gusta. Hun var daddaen min, og jeg tror hun skjønte tidlig at jeg var annerledes. Hun ga meg mye trygghet, og jeg fikk tidlig klare meldinger om at jeg var all right.{ndash}Klisjéspørsmål, men likevel: Dokker eller biler?{ndash}Egentlig ingen av delene. Da jeg var veldig liten lekte jeg med «silkene», det var filler av blankt stoff, rester av gamle underkjoler og sånt. Da jeg ble litt eldre var jeg veldig opptatt av modelljernbaner, og det er jo en typisk gutteting. Så dobbeltheten har vært der hele tida. Og så var jeg ganske fysisk av meg. Likte fart. Men med eleganse. Jeg husker et bilde av Kirk Douglas, sier Esben Esther og blir fjern i blikket. {ndash}Han sto på vannski, og bak ham var det en sånn flott spray av vann. Det vil jeg også gjøre, tenkte jeg, det bildet kombinerte kraft og maskulinitet med eleganse.{ndash}Hvor gammel var du første gang du kjente dragningen mot mammas klesskap?{ndash}Fire{ndash}fem år. Det var en dragning og noe farlig på en gang. Likevel føltes det alltid riktig. Jeg var mye alene hjemme, og da var jeg alltid dame. Lenge før jeg hadde noen idé om at jeg kunne ha noe erotisk utbytte av det.{ndash}Når oppdaget du det?{ndash}I tenåra. {ndash}Unnskyld, men du sitter ikke her og «beveger deg» nå?{ndash}Ha-ha-ha-ha. Nei, Gud! Det hadde ikke vært til å holde ut. Noen slik glede har jeg ikke lenger, sier Esben Esther og ser på klokka. {ndash}Herregud, er den blitt så mye? Jeg må ringe Elsa og gjøre om på avtalen vår. Du skjønner, vi må hente kjolene våre før de stenger butikken! KJOLER, STRASS, TANT OG FJAS. Uansett hvor mye Esben Esther insisterer på å bli omtalt som hin, uansett hvor overbevisende Esther er i sin kvinnelige framtoning, for størsteparten av landets befolkning vil rikstransen forbli en mann i kvinneklær. Grusomt, men sant. {ndash}Ja, og det synes jeg er forferdelig sårt, sier Esben Esther og plukker nøysommelig bitte små brødsmuler fra duken og legger dem i askebegeret.{ndash}Det er ikke det jeg opplever å være. Jeg opplever meg som en kvinne i kvinneklær. Men jeg er ikke så naiv at jeg ikke ser at det er vanskelig å forstå. La oss gjøre et bitte lite kunstgrep.Esben Esther holder opp en pekefinger. {ndash}Nå sier du til deg selv: Kjønn sitter ikke mellom beina, men mellom ørene. Og på det kjønnet henger en kropp. Skjønner du? Min selvoppfattelse sitter mellom ørene og hjernen bruker kroppen, manipulerer kroppen. Jeg har utviklet mange teknikker for å få både kvinnekropp og mannekropp. Og så kan jeg mange jukseknep, da. Korsetter, løspupper og sånt.{ndash}Hva med hormoner og silikon?{ndash}Nei, det blir for mye. Det blir også kjønnsskifteoperasjon. Selv om jeg skulle leve på heltid i kvinnebilde, ville jeg være meget betenkt med å gjøre noe med skrittet mitt. Det er nå det skrittet jeg en gang har.{ndash}Hva med homofili?Esben Esther ser ned på servietten som fingrene har laget trekkspill av.{ndash}Å oppleve seg som kjønn er én type egenskap. Å bli tiltrukket av kjønn er noe annet. Jeg blir ikke veldig tiltrukket av menn. Sex med en mann? Det kunne sikkert vært morsomt, det, sier han og smiler skrått. {ndash}Men, nei. Jeg har nok ikke noen drivkraft i den retningen.{ndash}Hva ser din kone i deg?{ndash}Hun er veldig glad i mannen og det mannlige. Og hun er redd for å miste den delen. {ndash}Tror du det vil skje?{ndash}Nei. Men, som jeg sier i filmen, jeg kan ikke gi noen garantier. {ndash}Hva slags forhold har Elsa og Esther?{ndash}De er gode venninner. Elsa tar meg veldig på alvor som kvinne. På godt og vondt. Godt fordi vi kan leke alle kvinnelekene. Samtidig blir Esther truende. For meg, fordi jeg kan miste Elsa. For Elsa, fordi hun kan miste Esben. Det er en balanse som må opprettholdes hele tida.{ndash}Det blir litt innviklet, men jeg forsøker: Får Elsa lov til å gå like langt i flørten som Esther, uten at Esben griper inn?{ndash}Ja, kjære deg! Selvfølgelig! Heldigvis har ingen av oss noe særlig talent for sjalusi. Vi er trygge begge to og kan flørte med hvem vi vil i det store rommet mellom... null og knull. Esben Esther kikker på meg for å se om jeg blir sjokkert.{ndash}Ja, sånn er det, sier hin og trekker på skuldrene. {ndash}Jeg viser også fingeren når det behøves, helt uavhengig av hvilke klær jeg har på. {ndash}Reint fysisk er kvinnen veldig tydelig nå. Du har nappet øyenbrynene, fjernet skjeggvekst og kroppshår med laser og elektrolyse. Hvor ofte er Esther framme?{ndash}Oftere og oftere. Rundt femti prosent vil jeg si. {ndash}Legger du alltid Esther igjen hjemme når du går på jobb?{ndash}Nei, selvfølgelig ikke! Men pasientene får alltid beskjed på forhånd. Når jeg er så mye kvinne er det alltid deilig å hente fram mannen igjen. Det flotte er at når kvinnen får sin arena, får sitt rom, har mannen det også bedre. NÅ KOMMER ELSA, nå jeg bare gå!Sortien til Pirelli Benestad er lik entreen. Som en diva. Men før det skjer, forteller jeg at det har vært overraskende enkelt å akseptere legesønnen fra Grimstad som Esther Pirelli. Men på den annen siden vil jeg nå få problemer å møte Esben Benestad. {ndash}Sier du det? Tusen takk!{ndash}Vær så god, men ser du ikke problemet i det? Hva skal til for at folk som ikke kjenner deg veldig godt skal akseptere deg hundre prosent, både som Esben og Esther?{ndash}Jeg vet ikke. Kanskje det aldri vil skje. Jeg er en offentlig transeperson, han eller hun som er både mann og kvinne. Min funksjon er først og fremst å bane vei. Du har forresten ikke spurt meg hva jeg drømmer om.{ndash}Hva er det?{ndash}Jeg drømmer om å bli en søt, liten {ndash} nei, forresten, liten kan jeg aldri bli {ndash} en søt, gammel bestemor. Så former de dyprøde leppene seg til et smil. {ndash}Og selvfølgelig: bestefar. eirik.alver@dagbladet.no

<B>KJEMPEKRITIKK: Filmen «Alt om min far» er laget av Esbens sønn Even.(Foto: Scanpix)
<B>RADARPAR: Esben Esther er gift med sexologen Elsa Almås. Hun er bpde kona til Esben og bestevenninnen til Esther. (Foto: Aleksander Nordahl)
<HLF>VISDOMSORD:</HLF> - En dame kan aldri få nok sko! Foto: Mette Randem