HUSET I GATA med løvtrærne røper ingenting. Det er vår i New York City, på Coney Island flyr fiskeslukene gjennom lufta og dupper nedover i bølgene til bluefish biter tak. Havbrisen stryker gjennom gatene, forbi T-banestoppene, innover landet til gatene i Brooklyn der et av USAs bestselgende forfatterpar holder hus i en gate preget av en ro bare penger og talent kan gi. Alene eller i kombinasjon.

Steintrappa mot inngangsdøra er kjølig. Ringeklokka like dempet som mannen som åpner døra. Og der står forfatterikon Paul Auster (60) med gråstenk i bakoverstrøket hår, tenksomme, store øyne bak briller og framoverlutede skuldrer som får ham til å virke lavere enn han er. Han kaller på sin kone Siri Hustvedt som kommer smilende – blond, høy, mager og med øyne så levende at de kunne tilhørt en tenåring på vei til sin første dans.

I BEGYNNELSEN VAR Hustveit gård. I drømme var Amerika. Drømmen vant. Oldefaren til Siri Hustvedt pakket sine eiendeler og forlot familiegården i steil Vestlandsnatur på Voss til fordel for prærieland.

Noen generasjoner senere falt øynene til hans barnebarn Lloyd Hustvedt, professor i skandinavisk litteratur, på Ester Vegan fra Mandal. Snart utvandret Ester etter til Northfield, Minnesota. Døtrene Siri, Liv, Astrid og Ingrid vokser opp i det forjettede land. Landet der indianere, slaver, straffanger og immigranter har spilt blod og tårer.