Skjult sexmarked

Magasinet har undersøkt den norske virkeligheten. Og funnet et lovløst eldorado for voksne på jakt etter sex med barn.

max: hei
sussi13: halloooo
max: er en voksen kjekk mann, jeg.
sussi13: hvor voksen da?
max: 50
max: liker unge
sussi13: jeg er 13, altså

JEG TREFFER «MAX» på en chattekanal for 13–18 åringer en tirsdag formiddag. Jeg vet ikke hvem han er, han vet ikke hvem jeg er.

Så godt som alle norske barn mellom ni og 16 år bruker pc. Ni av ti foreldre mener at de kjenner godt til hvordan barna deres bruker Internett. I en undersøkelse utført av MMI i 2003 sa 83 prosent av foreldrene at de ofte eller noen ganger satt sammen med barna sine ved datamaskinen. 23 prosent av barna sa det samme.

For å være ærlig får jeg nærmest sjokk den første gangen jeg logger meg på en chat for ungdom under 18 år. Jeg har tatt et kallenavn som indikerer at jeg er 13 år, og i løpet av bare et par minutter har fem menn klikket på meg fordi de vil prate privat – i rom hvor kanalens operatører ikke lenger kan følge med på hva som blir sagt. Noen bruker litt tid før de kommer til poenget, andre går rett på sak: Julian på 20 lurer på om jeg vil vise meg fram for ham uten klær, han skal ikke røre og jeg skal få 1000 kroner for et kvarters jobb. Gerrard på 24 vil betale 700 for sex, hjemme hos ham i Oslo sentrum eller på et hotell. «Oslogutt25» sier at vi bør avtale et sted via sms, deretter kan han kle av seg for meg, sånn at jeg kan ta på ham hvis jeg vil. Som Max er de alle opptatt av om jeg har hatt sex, om jeg er jomfru, om jeg har eller har hatt kjæreste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

sussi13: hvorfor spør du?
max: bare spør jeg.
sussi13: oki
max: har du hatt sex med noen voksne da?

HVOR MANGE SOM MAX som opererer på barne- og ungdomssider på Internett er umulig å si. I Sverige har en ekspert på området beregnet at 4000 voksne menn frekventerer svenske nettsteder for barn- og ungdom for å skaffe seg sex. Som journalist har jeg de siste ukene vært på slike norske nettsider under dekke av å være en 12–14 åring. Både nettadressen min og en mobiltelefon har vært registrert på ei fiktiv 14 år gammel jente. Pågangen fra voksne menn som vil ha sex med ei mindreårig jente – ofte mot betaling – er nærmest overveldende. «Tilbudene» har kommet til alle tider på døgnet, men mennene har vært ivrigst i «etter skoletid» perioden, på dagtid fra tolv til tre.

–Vi tror at ungene våre sitter trygt inne på gutte- eller jenterommet. I virkeligheten sitter de der inne med 50 andre – som verken du eller de kjenner, sier politiførstebetjent Bjørn-Erik Ludvigsen som jobber i Nye Kripos\' Internett-gruppe. Han er godt kjent med hva som skjer på chatterommene, og har ved å utgi seg som mindreårig selv flere ganger blitt tilbudt penger for å ha sex med voksne menn.

–Men hva kan vi gjøre med det? Å tilby penger for sex i en snill og høflig tone er ikke ulovlig. Du kan både spørre om det, snakke om det og møtes for å få det dere har snakket om til å skje. Ingenting er ulovlig før det fysiske overgrepet er i gang, det vil si at barnet er avkledd eller overgriperens kjønnsorgan framme, sier Ludvigsen, som forteller at chattingen ofte ender i et møte.

MAX FORESLÅR raskt at vi skal møtes. Jeg kjenner at jeg nøler. Når jeg sier at jeg ikke har hatt sex ennå, svarer han «men du fingrer deg vel av og til?». Han er så pågående og slibrig at jeg lurer på om en reell 13-åring ville ha sagt ja. På den annen side er det utrolig hvor styrende nysgjerrigheten kan være. Selv vil jeg gjerne både se og snakke med de mennene som bruker denne måten til å komme i kontakt med barn for å få sex.

max: treffes på sentralbanestasjonen
max: kl. 1000
sussi13: mmm må tenke litt
max: så finner vi en stille å rolig plass
sussi13: går det litt seinere?

Max blir stressa når vi ikke får avtalen i boks med en gang. Han sier at han må reise med toget en stund for å komme til Oslo og er nødt til å planlegge. Han gir fra seg mobiltelefonnummer, e-postadresse og sender meg et bilde. Max viser seg å ljuge på alderen. Han er ikke 50, men over 60 år.

«Vi finner en stille plass da,» gjentar han. «parkeringshuset oslo city eller et toalett på stasjonen».

Selv om han stirrer rett fram for seg og går forbi det avtalte møtestedet, skjønner jeg at det er ham nesten med en gang han kommer ut av stasjonen. Utseendemessig er han en anonym eldre mann med grått hår. Han stiller seg til slutt et sted hvor han i likhet med Magasinets fotografer har god utsikt til det avtalte møtestedet. Mens en av fotografene har plassert seg i et butikkvindu i annen etasje med telelinse, står den andre nå bare noen få meter fra Max. Så tar Max på seg et par store, mørke solbriller. Derfor ser jeg ikke reaksjonen i øynene hans når jeg noen minutter seinere henvender meg til ham med hans egentlige navn og deretter presenterer meg som journalist. Det går noen sekunder, så smiler han og spør om det sitter en gjeng med politifolk i nærheten også. Men han sier ja med en gang når jeg spør om vi kan prate sammen.

–Hvor lenge har du brukt Internett som møtested med unge jenter?

–Nei, jeg har aldri truffet noen jenter.

–Men du er ganske aktiv der inne...

–Synes du det? Det er jeg kanskje, men jeg har aldri truffet noen. I dag tenkte jeg at jeg skulle se hva det her var for ei jente.

Max forteller at han bruker nettet og chattekanalene for å «prate gris» med mindreårige jenter, men holder fast ved at han aldri har møtt noen tidligere.

–Nei, jeg har jo ei, jeg er gift da, sier han og legger til:

–Ja – godt voksen mann. Du fikk se en gammel gris nå da.

–Hvordan kom du på tanken på å begynne å tulle med 13-åringer?

–Det var så mange som klikka på meg, de sa de var unge og sa at de hadde vært i lag med eldre menn før.

–Har du barn sjøl?

–Ja, men de er voksne. De har barn sjøl.

–Barnebarna dine da, hva hvis de hadde vært på nettet og truffet en som deg?

–Ja. Det hadde jeg ikke likt.

Så løfter han hodet, og jeg kan skimte øynene hans gjennom solbrillene. Han ser rett på meg. Han smiler.

–Er du gift og har barn selv da? spør han

–Er du redd for dem?

Max hevder at han har fått tipset om å ta med småjenter i parkeringshuset på kjøpesenteret Oslo City fra en annen voksen mann han av og til chatter med.

–Han sa det var et bra sted. Stille og rolig.

–Men jeg hadde aldri kommet til å gjøre det.

Jeg tenker på meldingene jeg har lagret i datamaskinen, hvor Max forklarer hva han kan gjøre med 13 år gamle Sussi. Jeg kan ikke annet enn å si at jeg ikke tror ham.

–Forslagene dine var ganske grove, sier jeg.

–Det var de sikkert. I dine øyne, svarer han.

–Å pule en 13-åring i et parkeringshus?

–Jeg skulle bare se hvordan jenta så ut, men så kom jo du – ei voksen dame.

I det vi skilles, sier Max: «Jeg er en gammel mann, det er ikke sikkert at jeg hadde fått det til heller.»

Etter møtet med «Max» ringer jeg CarPark som er ansvarlig for parkeringshuset han ville ta meg med til. Firmaet iverksetter straks en gjennomgang av logger og rapporter for å finne ut hvorvidt voksne har sex med barn i parkeringshuset. Dagen etter ringer presse- og informasjonsansvarlig Hans Peter Salomonsen.

–Vi har funnet kondomer innerst i et hjørne, på et sted som overvåkingskameraene ikke når. Nå skal vi ha en gjennomgang av kameraposisjonene. Vi vil gjerne bidra til å få en slutt på dette, sier Salomonsen.

SLIK NORSK LOV ER i dag er voksne som tilbyr mindreårige penger for sex på Internett, trygt innenfor lovens rammer. Redd Barna har lenge jobbet med å få åpnet øynene til sentrale personer hos myndighetene. De mener at trafikken av voksne menn på jakt etter sex på barnas arenaer nå er så stor at noe bør gjøres. I fjor høst sendte Redd Barna et brev til justisminister Odd Einar Dørum med tittelen «Ny lovgivning for å hindre planlagt seksuell aktivitet med barn generelt, og på Internett spesielt». I frustrasjon over hva de daglig er vitne til, sendte også operatørene hos pratekanalen chat.no et brev. Tittelen var «Hvor er lov om beskyttelse av barna mot overgrep på nettet?». Skuffelsen er stor hos begge avsendere over at verken justisminister Odd Einar Dørum eller andre sentrale personer har funnet disse brevene viktige nok til å svare på.

–Det synes vi er rart, sier prosjektleder Elizabeth Skogrand hos Redd Barna.

–I dag er Internett nærmest lovløs sone. Vi mener at unger må være trygge når de logger seg på, at de skal slippe å bli kontaktet av voksne som vil ha sex med dem. Mange barn tror de har full kontroll når de beveger seg der ute, men teori og praksis er ofte to forskjellige ting. Dessuten blir man mye fortere «venner» i den virtuelle verdenen enn i den fysiske. Fortsatt er det sånn her i landet at mens de fleste blir innprentet at de ikke må sette seg inn i en bil med en fremmed, så bryr de færreste foreldre seg med hva barna gjør på nettet. Holdningsskapende arbeid, både blant voksne og barn, sammen med en lov vil kanskje kunne hindre eller skremme noen overgripere fra å foreta seg noe.

Bjørn-Erik Ludvigsen i Nye Kripos er overbevist om at fraværet av lovregulering gir problemet gode vekstvilkår:

–Selvfølgelig – det virker jo så trygt det de holder på med, disse mennene. De hører jo aldri om noen som blir tatt. Hvis vi hadde hatt hjemmel til det og kunne tatt et raid hvor vi arresterte flere, hadde det utvilsomt virket preventivt også.

Redd Barna jobber nå med å følge opp brevet organisasjonen sendte Dørum i september i fjor. Det samme gjør operatørene hos chat.no.

«G18» KONTAKTER MEG en dag jeg skal vise en kollega hvordan chatting foregår. Jeg logger meg på som «trude13». Blant alle de tradisjonelle åpningsreplikkene som «er du kåt?», «er du jomfru?», «har du knulla?», virker G18s «heisann, hvor er du fra da?» befriende – og interessant. Ikke lenge etter har han tilbudt meg 3000 kroner for å ligge med ham. Jeg sier at jeg bare er 13 år. Han svarer «mhm».

Siden 1992 har antall brukere av Internett økt med nesten en milliard: Fra 300 000 i 1992 til 1,2 milliarder i år. De første overgrepssakene som følge av møter på Internett dukket opp midt på nittitallet. Hvor mange slike overgrep som har skjedd her i landet, er umulig å si. Noen av dem havner i rettssystemet, men som med overgrepssaker generelt er mørketallene store. I MMIs barneundersøkelse fra 2003 svarte 60 prosent av barna at de ikke ville fortalt noe til foreldrene sine hvis internettbruken deres førte til at noe ubehagelig skjedde. 17 prosent av dem som chatter, har møtt en chattevenn i virkeligheten. I nesten tjue prosent av tilfellene har barna opplevd at den som møter opp er en voksen.

–Chat er i utgangspunktet en positiv aktivitet og et viktig sosialt verktøy for mange. Særlig er det et supert alternativ for aleneforeldre, handikappede og unger som er mye alene. Disse uønskede elementene ødelegger veldig mye. Vårt eneste våpen er å kaste dem ut for noen timer. Vi kan ikke forhindre at de logger seg på igjen under et nytt kallenavn, sier «Chaos» og «Mimmi» som er frivillige operatører hos chat.no og overvåker hva som skjer på nettet til daglig. De sier at antallet voksne som prøver å lure barn til sex, stadig blir flere.

–De har vært dere hele tida, men vi merket en kraftig økning etter at avisene skrev at politiet kunne spore opp de som forsøkte å laste ned barneporno fra nettet. På oss virker det som om enkelte har funnet et alternativ i chattekanalene for barn, sier Mimmi, som flere ganger i uka sender inn såkalte «abuse»-meldinger til Nye Kripos, Telenor og andre nettselskaper.

–Vi vet jo at disse meldingene ikke fører til noe, men vi fortsetter å sende dem for at ingen skal være i tvil om at problemet er der.

Både hun og kollega Chaos vil være anonyme av frykt for represalier.

SIDEN 1992 har advokat Anne Rita Meberg vært bistandsadvokat for nærmere 20 barn som har til felles at de var under 15 år og møtte en mann på nettet som seinere misbrukte dem seksuelt. Hun sier hun har opplevd en økning i denne typen saker de siste fem åra. Meberg bekrefter dessuten mine egne erfaringer med tilbud om penger, alkohol eller andre ting for sex.

–Å gi samleie i takk er ikke uvanlig. Ungene er ofte så unge og uerfarne at de ennå ikke vet å si nei til sånt. Hvorfor skal de det når de ennå ikke har opplevd nødvendigheten av å sette grenser?

Å akseptere en gave gjør det enda vanskeligere for ungene å fortelle noen om hva de har vært utsatt for.

Flere fagfolk og enkelte undersøkelser om ungdom og chat har antydet at cyberspace og den virkelige verdenen behandler oss likt, i den forstand at de svakeste blant oss i den fysiske verden også blir tapere når vi beveger oss over i det virtuelle samfunnet. Advokat Meberg har ikke den erfaringen:

–Jentene har ingen fellestrekk bortsett fra alderen. De er vanlige, kjekke, normale unge jenter. Når det gjelder overgriperne må vi skille mellom to grupper: de som ligger der ute og venter på å få kontakt med små barn, og de andre. De overgriperne jeg har møtt på flest ganger i rettssalen, er voksne, sosialt ganske hjelpeløse gutter i slutten av 20-åra. De har ofte vanskelig for å få kontakt med jevnaldrende på normalt vis. Overfor disse mindreårige jentene har de et overtak, både når det gjelder sosial og seksuell erfaring, understreker Meberg. Både Meberg og Nye Kripos\' Bjørn-Erik Ludvigsen tror at mulighetene Internett gir kan bringe fram en overgriper i en person som i den vanlige verden ikke ville gått lenger enn til å tenke tanken. Det tror Mats Andersson som jobber med problemet på heltid i Sverige også:

–De som åpner samtalen med «er du kåt?», er ikke ufarlige, men de farligste er de som chatter i månedsvis i den hensikt å vinne barnas tillit slik at de kan forføre dem. Mange av dem er oppkoblet 15 timer i døgnet og opererer i flere kanaler samtidig. Disse mennene er i mine øyne profesjonelle, sier han, og understreker at han ikke har vitenskapelig belegg for å si hvorvidt denne gruppa ville begått seksuelle overgrep uavhengig av Internett.

–Men Internett spiller utvilsomt en vesentlig rolle. Hvis det ikke hadde vært for muligheten Internett gir, så ville nok mange av dem latt det være med fantasien og ikke forgripe seg i virkeligheten, mener Andersson.

G18 OG TRUDE13 går over til msn, som kan beskrives som en privat-chat, hvor man må invitere hverandre inn. Plutselig heter G18 «Anders», mens trude13 er blitt «Cathrine». Begge holder fast på alderen sin. Anders holder også fast på at Cathrine kan tjene 3000 kroner i løpet av en til to timer dersom hun møter opp på SAS-hotellet i Oslo onsdag klokka to om ettermiddagen. Han skal leie et hotellrom. Han sender henne til og med et bilde. Bildet viser en gutt, kanskje i tjueåra, men det er vanskelig å si for Anders har tatt på seg ei lue på bildet og trukket den godt ned i panna.

I de sakene advokat Meberg har bistått har chattingen foregått over tid. Etter hvert foreslår gutten et møte. Han har som regel bil, slik at han kan hente og bringe henne.

–Han er galant og spanderer – tenk deg hvordan det føles for en 14-åring å bli invitert på middag!

Chaten og forarbeidet bærer ikke nødvendigvis preg av at det skal skje et overgrep, og overgrepene likner heller ikke alltid voldtekt. At jentene er i en alder hvor de er nysgjerrige og utprøvende, gjør at de ikke alltid forstår hva som er i ferd med å skje. Og hvis gjerningsmannen har kjørt fra andre siden av landet for å treffe henne, er det vanskelig å si nei, selv om det viser seg at han har løyet om noe, for eksempel alderen.

–Av og til kan det virke som om jenta har gått frivillig inn i dette. Først etterpå skjønner noen at det som har skjedd var stein hakke galt. Ofte er det en voksen som legger merke til at noe er galt, at de er ukonsentrerte på skolen og følelsesmessig forandret eller ustabile, forteller Meberg, som understreker at ansvaret for det som skjer alltid ligger hos den voksne overgriperen.

–Juridisk spiller det ingen rolle om han trodde at offeret var eldre enn hun faktisk er, eller om hun tilsynelatende har gått frivillig med på å ha sex.

–Jeg spør meg jo om hva det betyr for et barn å få sine første seksuelle erfaringer på denne måten. De fleste jentene er i en alder hvor det er naturlig å utforske egen kropp og seksualitet. Det skal og bør skje på deres egne premisser. I stedet blir de kastet ut i noe som skjer på voksnes premisser.

VIA EN ADVOKAT får jeg kontakt med ei 16 år gammel jente. Vi snakker sammen på telefon. «Linda» er antakelig en av svært få norske ungdommer som ikke bruker Internett. Årsaken ligger tre år tilbake i tid. Familien hadde hatt nettoppkobling lenge, og da «Linda» nærmet seg 13 år begynte hun å chatte.

–Veldig mange gutter ville jo bare snakke om sex, men så ble jeg kjent med han her. Vi snakket bare om vanlige ting, hvem vi var og hvor vi kom fra og sånn. Han snakket ikke om sex i det hele tatt, derfor trodde jeg ikke det var noe for ham heller. Jeg ble veldig glad i ham, for jeg trodde han var så ordentlig. Det var jo helt feil.

21-åringen Linda ble kjent med spurte om mobilnummeret hennes allerede første gangen de chattet. Hun ga ham det, og fra den dagen snakket de også på mobil hver eneste dag. Etter ei ukes tid kjørte han de 30 milene fra der han bodde for å besøke henne. Det ble fort klart at 21-åringen likevel var interessert i sex. Allerede ved første besøk gjennomførte han flere samleier med henne:

–Jeg blir fortsatt kvalm bare jeg tenker på det. Jeg må liksom gjøre noe hele tida, så jeg slipper å tenke – kan ikke sitte og se på TV eller ligge i senga og ikke gjøre noe. Selv om det er vanskelig å snakke om det, så vil jeg fortelle det jeg har opplevd fordi det er så lett å bli lurt, særlig for unge jenter. Da jeg var 13, tenkte i hvert fall ikke jeg på sex, derfor trodde jeg ikke at andre gjorde det heller. Men han var så sleip. Du tror liksom at noen liker deg for den du er, ikke fordi han vil ha sex med deg uansett.

21-åringen ble i 2004 dømt til fengsel i to år og seks måneder for seksuell omgang med barn under 14 år. I tillegg måtte han betale Linda 40000 kroner i erstatning/oppreisning.

–DET ER KLART problematisk at dagens lover ikke er laget med tanke på en verden hvor voksne menn fritt kan spørre alle prepubertale barn om de vil ha sex med dem, sier Bjørn-Erik Ludvigsen.

Chattekanalene er muligens den arenaen hvor barna er mest sårbare og beveger seg med størst risiko. Men disse sidene er langt fra den eneste Internett-arenaen menn som vil ha sex med barn bruker. På nettet finnes tusenvis av kontaktsider, hvor man kan legge inn en profil eller annonse. Mange av disse er illustrert med bilder tatt med mobiltelefon eller webkamera. Ofte legger barna og ungdommene selv ut svært utfordrende bilder, som oftest antakelig for moro. Noen overgripere svarer på barns annonser, andre annonserer selv.

På en norsk kontaktside går jeg inn på kategorien 10–14 år, og svarer på en kontaktannonse som har tittelen «Seriøs ekstrafortjeneste til jente»:

Hei,
kan du si hva du mener – hvor, når og hvor mye?
Tina :)

Jeg får to svar bare med timers mellomrom. De lyder:

Hei Tina.
Takk for din hilsen til meg. Hyggelig å høre fra deg.
Er det mulig at jeg kan ringe deg ??
Hei sålenge
Klem fra meg

Deretter:

Hei igjen Tina.
Håper du har fått min mail.
Vil gjerne ha kontakt med deg. Skriv gjerne tilbake også med mere info om deg.
Hei sålenge

«Tina» svarer og forteller at hun er 14 år, hvordan hun ser ut og gjentar at hun gjerne vil vite hva slags arbeidsoppgaver det er snakk om, samt hvor mye hun kan tjene.

Hei Tina.
Takk for din mail. Mitt tel. nr er (XXXXXX)
Er 180 cm høy, slank, mørkt hår og 48 år.
Bor i XXXXXX, men er hver måned 14 dager i Oslo i forbindelse med min jobb.
Vil gjerne treffe deg i Oslo på hotell ( ca. 1 timepå dagen når det passer for deg. Det kan vi avtale nærmere.
Skal på ferie i morgen (...) Har ikke PC på ferie så du kan sende sms til meg. (Har PC inntil i kveld)
Prisen avtaler vi pr. sms, slik at også du blir fornøyd. Det er ok.
Håper du tar kontakt. (Håper du er seriøs - slett mailene eller sms etterhvert som meg.
Hilsen fra meg

Jeg sender en tekstmelding:

Txt meg når du ra i Oslo. R d lenge til? Ikke ring!!! Hva liker du best å gjøre forresten? Høres fint ut å bo i XXXXXX. Tina

Hans svar:

Hei takk for melding lover å ikke ringe sender bare sms er i oslo i morgen fra kl 18 til kl 20 har hotel skal til XXXXXX seinere på kvelden hva sier du

Tina sier at hun ikke kan. Hun må være barnevakt for lillebroren sin. Jeg vet ikke hva en reell 14-åring hadde svart. Men for meg på 35 blir denne delen av virkeligheten vanskelig å takle på stående fot. På tekstmelding forsikrer han meg om at det er helt greit at jeg ikke kan komme. Han er tilbake i byen om noen uker. Vi kan møtes da. Ei uke seinere får jeg en hyggelig hilsen. Han avslutter med «Kooz fra meg». Litt seinere får Tina en sms om at han er tilbake i Oslo og at han vil møte henne for å prate litt.

VI TREFFES PÅ OSLO S tidlig om ettermiddagen samme dag. Som med Max er det enkelt å få øye på «Hans». Jeg vet allerede at han som Max har løyet på alderen – Hans er ikke 48, men over 60 år. Han er høy, slank og velkledd. I noen minutter står jeg på toppen av trappa foran Oslo S. Så går jeg ned og fram mot mannen, som jeg i et par uker har kommunisert med via nett og mobil under dekke av å være ei jente på 14.

–Venter du på Tina?

Han snur seg og ser spørrende på meg.

–Ja.

–Jeg er journalist. Kunne du tenke deg å prate litt med meg?

–Journalist?

Hans ser først ut som om han ikke helt skjønner hva som skjer. Han gjentar spørsmålet sitt – journalist? – og jeg gjentar at jeg gjerne vil snakke med ham. Så spør jeg ham hvorfor han skulle møte Tina i dag. Plutselig er det som om han skjønner hva som foregår. Han smiler.

–Nei, jeg ville jo snakke litt med henne, si at hun måtte være forsiktig. Jeg hadde jo en sånn kontaktannonse inne på Internett.

–For å treffe unge jenter?

–Nei nei...

–Men den kontaktannonsen ligger i kategorien 10–14 år.

–Nei, det gjør den nok ikke.

–Jo den gjør det. Det er jeg som har svart deg. Derfor vil jeg også gjerne snakke med deg. Hva hadde du tenkt at dere skulle gjøre?

Hans ser meg inn i øynene og smiler hele tida.

–Nei nei, ingenting. Jeg skulle bare prate litt med deg fordi jeg synes du er ei ung jente, og jeg synes ikke det er riktig at du svarer på sånne ting.

–Har du gjort det før eller... med yngre jenter?

–Nei nei nei, jeg synes selv at det ikke er riktig at tingene skal foregå på den måten. Jeg ville spørre hva slags liv hun egentlig har og hvilken måte hun lever og om hun har gjort det før og sånne ting. Og advare henne mot dette. Jeg har jo voksne barn selv...

Samtalen mellom Hans og meg tar sju minutter. Jeg har den på tape. Han forsikrer meg gang på gang om sine gode hensikter. I datamaskinen på kontoret og på mobilen har jeg lagret kommunikasjonen oss imellom gjennom tre uker. Den antyder noe annet. Nå understreker han at han har en fin jobb og et fint liv. Men han er enslig, derfor satte han inn annonsen.

–Ser du at ordlyden i den annonsen oppfordrer unge jenter til å ta kontakt?

–Det er vanskelig å si, det er veldig vanskelig å si..., sier han ettertenksomt.

Han kommer heller ikke på noen god forklaring på hvorfor han valgte å komme fra utlandet for å forklare Tina hvilke farer hun var i ferd med å utsette seg for, når han like greit kunne gjort det via e-post eller telefon.

–Jo, men det kunne jeg selvfølgelig ha gjort... Men det hadde jo selvfølgelig vært hyggelig å møte henne og si at... Nei, dette har jeg lagt meg i sinnet, så dette skal jeg ikke gjøre, konkluderer han selv.

–Ok, ha det godt, sier jeg.

Han tar meg i hånda og smiler bredt:

–Men det var jo hyggelig å møte deg.

MMI HAR regnet ut at ca. 1000 norske barn hvert år opplever sitt møte med chattevennen som ubehagelig. Foreløpig ser USA, New Zealand og Storbritannia ut til å være alene i verden om å ta de farene internett innebærer for barn på alvor. I USA kan politiet gripe inn dersom en person reiser for å treffe et barn han har truffet på nett. Hvis vedkommende krysser grensen mellom to stater, kan straffen bli svært høy. Storbritannia vedtok for et år siden den såkalte grooming-paragrafen, en lov som har som mål å bedre barns beskyttelse mot overgrep. Loven innebærer at en person som kommuniserer med et barn to eller flere ganger for deretter å avtale et møte, kan bli arrestert.

–Ett år etter at loven ble vedtatt, er erfaringene udelt positive, sier statsadvokat Nigel Gibbs, som var sentral i diskusjonene og forarbeidet til loven.

–Jeg har ikke tall på eksakt hvor mange saker vi har hatt det siste året, men jeg vet at denne loven har gitt oss mulighet til å arrestere, straffeforfølge og dømme voksne mennesker som har forberedt overgrep på barn. Jeg vet også at det kommer flere saker, sier Gibbs, som sier at tilbakemeldingen fra publikum er positive. Han mener risikoen for å dømme uskyldige er svært liten:

–Jeg tror de fleste føler at det er viktig å hindre pedofile i å ta kontakt med barn og å forebygge seksuelt misbruk av barn. Tonen i kommunikasjonen og kriteriet at partene må være i kontakt med hverandre minst to ganger, er med på å forebygge at uskyldige dømmes for grooming.

ANDERS ER REDD for å gi fra seg mobilnummeret sitt til meg. «Nummeret er jo det eneste jeg kan bli tatt på da» sier han. Det har han antakelig rett i. For Dagbladets dataeksperter klarer ikke å spore opp hvem som har registrert den e-postadressen han opererer med. Jeg sier at jeg ikke skjønner hva han mener med «tatt på». «hehe..., hvis du får nummeret mitt kan du jo anmelde meg da». Men Anders vil ikke avlyse avtalen vår. «vi skal møtes,» sier han. «Men skjønner du ikke. Jeg gidder liksom ikke risikere resten av livet på grunn av dette».

I SVERIGE FORTSETTER den tidligere sjefen for kultur- og ungdomsarbeid i en sørsvensk kommune, Mats Andersson, sitt arbeid med å gjøre politikerne oppmerksomme på hva som foregår i den virtuelle verden.

–Jeg ringer og skriver brev og holder på, men dessverre er det ikke mye interesse for feltet. Nå holder politiet på med en sak hvor kanskje hundre jenter er misbrukt eller utnyttet av en voksen mann. I tillegg har jeg registrert sju uavhengige saker siden jul, hvor et overgrep skjer som følge av møter på nettet. Vi må ha en lovendring. I Sverige er det ulovlig å kjøre rundt i en bil med Finlandshetter og lekepistol i baksetet. Da dømmes man for forberedelser til ran. Men å prate sex med en 12 åring på nettet, det er ikke forberedelser til noe. Det er lov.

SAS-HOTELLET i Oslo, onsdag klokka 14: Jeg er ei jente på 13 år som har mulighet til å tjene 3000 kroner på under to timer. 3000 kroner er mye penger. Jeg venter i nesten en halv time, men ingen dukker opp. Det vil si: Ingen som er 18 år og likner gutten på bildet jeg har fått på msn. Når jeg kommer tilbake på kontoret litt over halv tre, sitter Anders og venter på meg i cyberspace.

du lurte meg, skriver jeg.

eller omvendt, kommer det tilbake.

Han sier at han har stått ved hovedinngangen som avtalt fra ti på to til kvart over. Og at han synes det var kjipt at han måtte betale for rommet. Jeg tenker tilbake på mennene jeg så i lobbyen og utenfor hotellet på Holbergs plass i Oslo. To av dem får jeg ikke ut av hodet. Det kan hende Anders ljuger. At han aldri møtte opp. Men det kan også hende at han ikke er en gutt på 18 år.

Fem dager seinere går jeg igjen inn på chattesidene. Anders dukker straks opp. Denne gangen tilbyr han meg 2000 kroner for å ligge med ham. «Hvorfor gidder du å betale?» spør jeg. «fordi... det er digg da... ;) pluss at du får ikke så unge jenter uten det da,» svarer han.

I APRIL SPURTE MAGASINET Justisdepartementet om seksuelle overgrep som følge av kontakt mellom barn og voksne på internett ville bli tatt opp i forbindelse med revideringen av straffeloven. Svaret fra en informasjonsrådgiver i Justisdepartementet var at kapitlet om seksualforbrytelser vil bli gjennomgått første halvdel av 2007.

ronnaug.jarlsbo@dagbladet.no

Møtet: «Max» tok toget til Oslo for å møte en 13 år gammel jente han hadde truffet på chat. Av en annen voksen chattekompis hadde han blitt rådet til å ta henne med seg i et parkeringshus i sentrum for å ha sex.
Vil ha debatt: Elizabeth Skogrand i Redd Barna ber myndighetene ta opp dagens lovgivning til diskusjon.
Ber om hjemmel: - Vi har 2,9 millioner internettbrukere i Norge. I løpet av ti år har vi fått en arena som er umulig å kontrollere, sier politiførstebetjent Bjørn-Erik Ludvigsen i Nye Kripos.
Vonde minner: - Jeg var 13 år og tenkte minst av alt på sex, sier «Linda» om det som skjedde for tre år siden. På en chattekanal traff hun en mann som opparbeidet seg hennes tillit, for deretter å utnytte henne seksuelt. Nå vil hun advare andre unge jenter.
Oslo sentrum: «Max» fortalte på Internett at han var 50 år. Det viste seg at han var over 60.
Barnas verden: Under dekke av å være 12, 13 og 14 år har journalist Rønnaug Jarlsbo (35) chattet på barne- og ungdomssider på nettet. Med få unntak var de som tok kontakt, menn som var interessert i å snakke sex eller å møtes for å ha sex med henne - ofte mot betaling.
Katalysator: - Overgrepssakene jeg har vært borti hadde aldri skjedd om det ikke var for Internett, sier advokat Anne Rita Meberg.
Ville betale: «Hans» hadde lagt ut en annonse i kategorien 10- 14 år på Internett, hvor han tilbød «Seriøs ekstrafortjeneste til jente». Magasinets journalist svarte under dekke av å være en 14-åring, og de kommuniserte i tre uker på sms og mail før de møttes i Oslo sentrum.