Skole på timeplanen

Hva får foreldrene til Arian (6) til å droppe ferien for å få råd til skolegangen hans? Frustrasjon over den offentlige skolen.

- ARIAN FINBORUD MATHAI ... Endelig er det hans tur. Han har fulgt nøye med. Vet hva som forventes: Først hilse på rektor. Så lærerne. Med høyre hånd... der han ikke har klokka. Men hvor er pappa? Pappa er straks på plass med noen oppmuntrende ord. Så kaster Arian seg ut i det. Høyre hånd, høyre hånd... {ndash}Morn!Det er torsdag 15. august. Og seksåringen Arian fra Røa i Oslo er i gang med sin første skoledag. Han kunne begynt på offentlige Huseby skole i nærmiljøet. På steinerskolen på Hovseter litt lenger unna. Eller på Oslo Montessoriskole på Voksenkollen, lengst unna. STADIG FLERE FORELDRE i Norge velger å betale for barnas skolegang. Frustrasjon over forfall og stivbeint undervisning i den offentlige skolen {ndash} for store klasser, for liten mulighet til individuell tilpasning og for mye A4-skole {ndash} er blant de viktigste grunnene til at de punger ut med opp mot 30000 kroner i året for et privat, alternativt tilbud for poden. {ndash}For 12 år siden hadde vi en skole i Norge. Nå har vi 15. Og økningen har vært spesielt merkbar de siste to{ndash}tre åra. Stigende misnøye med den offentlige skolen kombinert med at stadig flere oppdager vår pedagogikk er nok årsaken, tror prosjektleder Karin Tidemand i Norsk Montessoriforbund. Steinerskoleforbundet er ikke dårligere.{ndash}Vi har ventelister ved enkelte skoler, spesielt i storbyene, sier forbundssekretær Dag Horntvedt.{ndash}Pågangen er større enn den har vært på mange år.Og større kan den bli. Ny lov om frittstående skoler har høringsfrist 1. september. Vedtas loven, vil statens bidrag til privatskolene øke, og skolepengene reduseres betraktelig. {ndash}Jeg gikk selv på offentlig skole, og følte overhodet ingen glede ved min egen skolegang. En tredjeklassing vi kjenner, synes det er kjedelig på skolen. Hvordan kan en niåring kjede seg på skolen? Da er det noe galt, mener mamma Hanna Finborud (41). Og derfor går ikke Arian på offentlig skole. KLOKKA ER 08.45. Klasse 5C samles i en ring på gulvet. De er bare 20, så alle får plass rundt Ellen Jacoby Steina. Hun har jobbet på offentlige Huseby skole i to år. Da Magasinet ringte og ville være med på en typisk skoletime, sa hun:{ndash}Kom på tirsdag. Da har vi fleksitid og A-plan.{ndash}Men vi vil gjerne få med oss det typiske. Matte eller norsk, kateterundervisning...{ndash}...vi har matte og norsk innimellom. Kateterundervisning er det dårlig med her. Ellen stemmer gitaren og «Jeg blir så glad når jeg ser deg» ljomer ut i klasserommet. A-plan står for arbeidsplan. Denne og neste ukes tema er sykkel og trafikk. Noen oppgaver skal besvares på engelsk, noen skal tegnes og noen leses. De som jobber godt på skolen, slipper unna med lite hjemmearbeid. De som er ivrige, kan gjøre alt ferdig fort, og få nye oppgaver. {ndash}Det er mange veier til god læring. A-plan er vår vei her på Huseby. Vi tror det er viktig å lære barna å velge innenfor trygge rammer. Prioritere og disponere tid. A-plan er en fin, individuelt tilpasset måte å organisere undervisningen på. Alle planene ser like ut, men kan ha forskjellig innhold. En som er veldig flink i matte, får noen ekstra utfordrende oppgaver. Og en som trenger mer tid, får oppgaver tilpasset det. {ndash}Hva med fagtimer?{ndash}Vi har det også. Men jeg underviser aldri en hel time i strekk. Jeg, og klassen, bestemmer når vi gjør hva, forklarer Ellen.HUN HADDE SELV DATTEREN sin på steinerskolen i første klasse, men valgte å ta henne ut fordi datteren ønsket mer kontakt med de andre barna i gata.{ndash}Nærmiljøet ble viktigere. Men jeg forstår at mange foreldre velger noe annet enn den offentlige skolen for barna sine. Kvaliteten varierer jo voldsomt, og blir dessverre ofte litt tilfeldig. Jeg er positiv til konkurranse og mangfold i skolen. Det setter fart på den pedagogiske debatten, og det inspirerer, sier Ellen. Syngestunden er over. Tid for fagstoff. Norsk i dag. Tema: ironi og kroppsspråk. Ellen forklarer en stund. Så er det mimelek. Og så: A-plan. Ungene finner en pult for seg selv, eller setter seg i små grupper for å jobbe sammen. Det har gått sekstifire minutter uten at vi har hørt snurten av skoleklokka. Er dette den stivbeinte A4-skolen? {ndash}Problemet med den offentlige skolen er at variasjonene fra skole til skole er enorme. Undervisningsmetodene er nemlig helt opp til dem som jobber ved den enkelte skole. «Stort handlingsrom», som det heter så fint. Bevisste lærere og rektorer kan få til hva som helst, sier Peder Haug, professor ved Høgskulen i Volda og leder av Norges forskningsråds pågående evaluering av Reform 97. ARIAN GÅR IKKE på steinerskolen heller:{ndash}Vi var skeptiske til det livssynsbaserte {ndash} til antroposofien, sier Hanna Finborud. {ndash}Dessuten handler det mye om lek der. Man risikerer at en åttendeklassing faktisk ikke kan lese. Magasinet møter lærer Vigdis Wollan og en noe ustyrlig klasse 3A på steinerskolen på Hovseter. {ndash}God morgen, kjære klasse, sier Vigdis.{ndash}God morgen, kjære Vigdis, svarer 3A. Pultene er i massivt tre og står hulter til bulter midt i rommet. Et telys brenner stille på hvert bord.{ndash}Da synger vi, sier Vigdis. {ndash}Lyst og fint nå om morgenen {ndash} «ding, ding, ding»! Ikke «dong, dong, dong». Etter et par{ndash}tre vers er det steinerske morgenritualet godt i gang. Opp kommer fløytene, og telysene får mening. Ingen blåser for hardt, og tre omganger med «Morgenstemning» fyller rommet. Det hele avsluttes med et rungende «kykeliky» fra 25 tredjeklassinger på ett bein.Så begynner undervisningen: Klasse i ring. {ndash}Vi får tall og regning inn i kroppen, forklarer Vigdis. {ndash}Rytmen er kjempeviktig!De synger så klart. Mens de hopper, løper og går. Stopper opp. Klapper. Og snurrer rundt sin egen, og noen andres akse. Sånn lærer de matte på steinerskolen.{ndash}STEINERPEDAGOGIKKEN handler om læring gjennom begeistring. Om troen på det hele mennesket {ndash} med kropp, sjel og ånd, sier Vigdis. Hun er steinerpedagog på andre året. {ndash}Jeg leste spesialpedagogikk på 70-tallet. Siden har jeg utdannet meg til sykepleier og holdt på med teater. Men så kom jeg opp i en tøff livssituasjon. Jeg fikk behov for å reflektere, og fant næring i antroposofiske skrifter. Jeg begynte på Steinerhøyskolen, og etter tre år ble jeg steinerpedagog. {ndash}Hva er antroposofien for deg?{ndash}En åndsvitenskap basert på et kristent livssyn. Men for meg er religion mer moral. Steinerpedagogikken skal vitalisere barnas livskrefter og gjøre dem til hele mennesker. I vårt hyperaktive samfunn tror jeg malingen er en viktig kanal for å få utløp for alt stress ungene blir utsatt for. {ndash}Lærer de noe, da?{ndash}Det er en kurant kritikk. For steinerpedagogikken stiller store krav til hver enkelt lærer. At vi følger godt med på hver elev. Men det aller viktigste for oss, som for alle lærere, er at vi har en personlighet ungene kan hengi seg til. Dette kan professor Peder Haug bekrefte:{ndash}Ny utenlandsk forskning plasserer skolers varierende kvalitet i direkte forhold til lærernes personlighet. De strukturelle variasjonene betyr minimalt i forhold til en lærers menneskelige kompetanse. Det være seg verdisyn, risikovilje, kreativitet eller engasjement. Det er på tide at verdien av den gode læreren gjenoppdages. HANNA OG JOHN valgte montessoripedagogikken for Arian. Vi tar turen til Oslo Montessoriskole på Vettakollen tredje skoledag. Gruppe B består av 38 barn i alderen seks til ni år. Fem veiledere. Stillhet. Og ro. Det er full konsentrasjon på matteteppet. Oscar og Syver har gitt Kornelius et skilt det står 8850 på. Nå skal han hente verdiene borte i hylla. I perler. Noen perlekuber, verdt tusen. Noen perleplater, verdt hundre. Og noen perlerader, verdt ti. På teppet ved siden av sitter Nathalie og holder på med en liten, rosa eske. Oppi ligger det små dokkemøbler og lapper med beskjeder om å «sette bordet gulvet», «legge teppet under bordet» og «sette lampa bordet». Hun lærer preposisjoner. Noen har vist dem hvordan de finner fram. Og kanskje veiledet litt. Men ingen har bedt dem gjøre grammatikk eller matte akkurat nå. {ndash}På Montessori er det opp til barna. De leser når de føler for det, og blir ikke presset til å ha matte fordi det står på timeplanen. De lærer fordi de vil og ikke fordi de må, sier Arians mamma, Hanna Finborud. {ndash}Vi har stor sans for pedagogikken. Aldersblandingen i klassene er bra. Og hensynet til barnas sensitive perioder for læring. De lærer på egne premisser. De ivrigste blir ikke holdt tilbake fordi de bare er seks eller sju år. De kan holde på med tredjeklassepensum i første klasse hvis de er modne for det. Det gjør dem selvstendige og selvgående. Og skolen alt annet enn kjedelig, tror mamma Hanna.GURI HEIEN HAUGSTAD har vært lærer på Montessori i ni år. {ndash}Jeg elsker dette! Det er dårlig gjort å putte alle barn på samme alder i en bås, og dra dem gjennom det samme lærestoffet samtidig. Ved første øyekast kan Montessori kanskje virke veldig kaotisk. Men det er system her. Materiellet vårt er riktignok preget av mye lek, men det er pedagogisk lek {ndash} ungene lærer samtidig som de har det gøy. Og de får holde på, uavbrutt og med det samme, så lenge de vil. Resultatet blir dyp konsentrasjon. Og det er kanskje det mest fascinerende med montessoripedagogikken {ndash} 38 barn som sitter musestille, fordypet i sitt, i et og samme rom. {ndash}Hvordan klarer dere å holde styr på hvem som lærer hva?{ndash}Jeg har ansvaret for ti av barna. Og jeg bokfører. Hver dag. Hva har de gjort? Hva har de ikke gjort? Det er en kjempestor og viktig del av jobben min. HANNA FINBORUD er papirkonservator. John Mathai er tai chi-instruktør. De er ikke stinne av penger. {ndash}Vi dropper heller utenlandsferien. Arians skolegang er det viktigste for oss. {ndash}Er det ikke ganske snobbete å sende barna på privatskole?{ndash}Kanskje for noen. Ikke for oss. Vi er opptatt av innholdet {ndash} ikke fasaden. Men er det noe vi er skeptiske til er det nettopp rikmannsmiljøet her oppe. Vi må sørge for å gi motvekt til det hjemme. Dessuten blir det jo aldri noen endring hvis alle tenker sånn. {ndash}Hva ønsker dere for Arian?{ndash}At han skal beholde nysgjerrigheten og gleden over å lære, sier Hanna og John.Det ser bra ut foreløpig. Arian har stupt ned i en eske om jordas tilblivelse og stråler som ei sol.{ndash}Og bli sterk nok til å være seg selv, fullfører de. caroline.paulsberg@dagbladet.no

<HLF>Med svømmebriller:</HLF> A-plan gir Helene Thømt i klasse 5C på Huseby skole individuelt tilpasset undervisning.
<HLF>Skrekk og fryd:</HLF> Arian har gledet seg til første skoledag, men mamma Hanna Finborud er gudskjelov ikke langt unna.
<HLF>Velkommen:</HLF> Lærer Louise Thorstvedt ved Oslo Montessoriskole tar imot Arian. Mamma Hanna og pappa John (bak), følger stolt med.
<HLF>Sammen er vi sterke:</HLF> Arian på vei til første time sammen med sin tildelte fadder fra tredje trinn.