Skolebok blir storpolitikk

Ny symbolsak oppildner eksilcubanerne i Miami til kamp mot Castro.

EN LITEN 32 siders skolebok med tittelen «Vamos a Cuba» («Vi drar til Cuba»), har den siste tiden hisset opp deler av det eksilkubanske miljøet i Miami, Florida.

Boka er del av en serie som forteller skolebarn om hvordan man lever i andre land. Ifølge eksilkubanerne hyller «Vamos a Cuba» det grusomme Castro-regimet, og gir et altfor rosenrødt bilde av hvordan det er å leve på den karibiske øya.

- Hvordan kan det stå at det er vanlig å spise ris og kylling, når det er mangel på begge deler, spør foreldrene, som vil ha boken fjernet fra bibliotekene.

De langer ut mot en rekke detaljer, blant annet beskrivelsen av karnevalet 26. juli som en glad og dansende dag.

- Under Castro har denne dagen blitt gledesløs, fylt med endeløse taler til støtte for revolusjonen, sier kritikerne.

Nå har skoleboka blitt en politisk sak, og fått nasjonal oppmerksomhet. Foreløpig er den ikke fjernet, men gruppen av eksilkubanere planlegger å ta saken gjennom det amerikanske rettssystemet.

SYMBOLSAKER SOM striden om «Vamos a Cuba» og saken om den lille gutten Elian Gonzales for seks år siden, er illustrerende for det spente forholdet mellom det eksilkubanske miljøet i USA, og Castro-regimet på Cuba.

Striden er gammel og svært følelsesmessig, og har preget amerikansk Cuba-politikk i årtier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Over halvparten av Miamis nærmere 400 000 innbyggere har kubansk bakgrunn, og noen av de mest innflytelsesrike av de eksilkubanske gruppene har vært pådrivere for den amerikanske økonomiske blokaden av Cuba. Veteranene fra den mislykkede innvasjonen i Grisebukta lever fremdeles med minnet om forsøket på å ta makten fra Castro med militære midler.

Det finnes også rene terrororganisasjoner i dette miljøet, som har gått så langt som å kapre fly og sprenge bomber på cubanske hoteller for å ramme turistindustrien og dermed regimet i landet.

Da meldingene kom om at Fidel Castro var syk, strømmet eksilkubanerne i Miami ut i gatene for å feire.

- Cuba ja! Castro nei! og - Det er over! lød det i gatene, ifølge Washington Post.

PÅ CUBA ER det utbredt skepsis til eksilmiljøet i Miami.

- De vil komme og ta tilbake det de hadde den gangen. Dette var de priviligerte under Batista-regimet, de rike, sier en av mine bekjente i Havana.

Han hevder at kubanerne frykter at eksilkubanerne skal komme og kjøpe opp alt i hjemlandet dersom de får sjansen.

Fremdeles har eksilkubanere håp om å få tilbake sine gamle eiendommer fra batistatiden, og Castros sykdom har gjort at spørsmålet igjen har fått aktualitet.

Men bildet er sammensatt, det er også sterke bånd mellom miljøet i Miami og slektningene deres i gamlelandet. Eksilkubanerne sender penger til sine slektninger, og mange kubanere har gjennom årene forsøkt å flykte til USA, og endel av dem lyktes. Begge grupper frykter at folket skal bli skadelidende dersom situasjonen på Cuba blir vanskeligere, eller Castro dør.

- De vil kjempe mot Castro, men ikke mot folket. Men kubanerne i Miami er trøbbel, folk her på Cuba vil ha en langsom forandring, sier min bekjente i Havana.

Fidel Castro selv har anklaget både amerikanske myndigheter og eksilkubanerne en rekke ganger.

- Vi vet at Bush har alliert seg med mafiaen (betegnelse kubanerne bruker om Castro-motstanderne i Miami) for å forsøke å drepe meg, sa han ifølge AP i 2004, etter at Bush hadde lagt an en tøffere politikk overfor Castro-regimet.

DEN FØRSTE bølgen av antikommunistiske kubanerne kom til Miami da Batista ble kastet og Castro tok makten i 1959. En del av dem lever ennå, og ønsket om å kaste Fidel Castro og vende tilbake har vært det mest følelsesmessige og viktigste politiske spørsmålene for denne gruppen og deres etterkommere i hele den lange perioden etter revolusjonen.

Flertallet av de drøyt en million kubanerne som har kommet til USA etter 1959, beskriver seg selv som politiske flyktninger, og har formell status som det, noe som gir dem særskilte rettigheter i USA.

En del forskere mener denne gruppen har uforholdsmessig stor politisk makt i USA, på grunn av det amerikanske valgsystemet.

- Fidel spiller en stor rolle når det gjelder hvem som blir valgt til president i USA, skriver Steven Hill i Prospect. Underforstått: Eksilkubanerne, det vil si de sterkeste castromotstanderne i USA, er en gruppe kommende presidenter er nødt til å ta hensyn til.

Det amerikanske valgsystemet fungerer sånn at det er bare ett parti som vinner i hver stat. Det seirende partiet får et forhåndbestemt antall valgmenn fra staten, som igjen utpeker presidenten til slutt. De fleste statene er klart demokratiske eller republikanske stater. Bortsett fra to, sier Hill: nemlig Ohio og Florida.

Og av de to statene er Florida den viktigste. Vinneren her får 27 valgmenn, det er en tiendedel av det som trengs for å vinne presidentembetet til sist. Dette gjør at presidentkanditatene frir voldsomt til særlig en bestemt gruppe: Eksilkubanerne i Miami.

- Når man ser nyheter om forholdet mellom Cuba og USA, bør man tenke på hvordan valgsystemet gir så mye makt til en så liten gruppe. Hvis man er i rett stat, og tilhører den rette gruppen velgere, kan man bringe mektige politikere i kne, hevder han.

DEN AMERIKANSKE økonomiske blokaden mot Cuba har vært et av de mest omstridte forsøkene på å få Castro-regimet til å bryte sammen. De amerikanske interessene på Cuba var store fram til revolusjonen. Rett før Castro kom til makten var USA mottaker av 67 prosent av Cubas totale eksport, og 70 prosent av alt som ble importert til Cuba kom fra USA.

USA anerkjente først Castro-regimet da det tok makten. Forholdet kjølnet imidlertid fort, da Castro begynte med omfattende landreformer, og forholdet mellom Cuba og Sovjetunionen ble sterkere.

I 1961 ble eksilkubanere trent av CIA satt i land i Grisebukta i et forsøk på å invadere Cuba. Aksjonen mislyktes, men forholdet mellom de to landene ble kraftig forverret av hendelsen. Castro satset enda tyngre på opprustning, og erklærte Cuba sosialistisk i 1962.

Konflikten toppet seg samme år. Cubakrisen regnes som det nærmeste verden noengang kom en atomkrig mellom øst- og vestblokken. Striden dreide seg om utplassering av sovjetiske kjernefysiske raketter på Cuba, og det var gjennom hektisk og i siste liten-diplomati at USA og Sovjet kom til en til dels hemmelig avtale som forhindret militær konfrontasjon.

DEN ØKONOMISKE blokaden mot Cuba ble innført allerede tidlig i 1962. Den innebærer et forbud mot nesten all handel med Cuba, og gjør at amerikanere ikke kan dra til landet direkte.

Ifølge professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, Kalle Moene, har blokaden store konsekvenser.

- Blokaden har åpenbart en svært negativ effekt på cubansk økonomi. En hel rekke ting mangler som man med letthet kunne skaffet via USA. Dermed blir den kubanske økonomien holdt kunstig nede, og Castros regime blir holdt kunstig oppe, sier Moene til Dagbladet.no.

Han mener konsekvensene av blokkaden har vært spesielt tydelige etter Sovjetunionens fall. Før den tid var Cuba del av østblokken, og hadde en rekke fordeler og handelsavtaler med Sovjet-regimet.

- Det er mye symbolpolitikk i dette, i USA prøver man å straffe regimet. Men blokaden går i stor grad ut over vanlige kubanere, som ikke har valgt sitt lederskap. Mitt inntrykk er at Castro får økt legitimitet av dette - samholdet i enhver gruppe øker jo dersom fienden blir større, mener Moene.

Han påpeker likevel at i en tid med globalisert økonomi er det ikke alltid mulig å stoppe handel effektivt. EU og Norge har de siste årene økt sitt samarbeide med Cuba, og FN vedtok i 2003 at blokaden burde oppheves.

- Dette er jo en av fordelen med markeder, den type boikott er ikke så veldig effektiv, erfaringer viser at man får det ikke til. Men blokaden må ta slutt, er Moenes klare råd.

MEN BLOKADEN kan ikke alene forklare Cubas vanskelige økonomiske situasjon.

- En liberalisering av det økonomiske og politiske systemet på Cuba er absolutt nødvendig, sier Moene.

Han foklarer at kubansk økonomi kommer inn i en vond sirkel, både på grunn av blokaden og egen organisering av økonomien. Cubas økonomi ligner den man så i Sovjetunionen mot slutten, mener han. 

- Økonomien er skrudd ned. Mangler ett sted skaper mangler andre steder. Det blir vanskelig å få til en god utnyttelse av ressursene. Dessuten har man ofte satset helt feil på kollektiv stordrift, som ikke har fungert noe sted der man har prøvd det.

Moene mener også at den omfattende statlige kontrollen over økonomien, og forbudet mot å drive handel, er problematisk:

- For det betyr ikke at folk lar være og kjøpe og selge - de gjør det bare på en mer tungvint måte. De bytter, eller handler på en ineffektiv måte via store statlige institusjoner, forklarer han.

Etter Sovjetunionens fall kollapset den kubanske økonomien, og effektene av blokaden ble spesielt sterke. Siden 1999 har imidlertid veksten på Cuba tatt seg opp, og de økonomiske båndene til Kina og Venezuela, og også endel europeiske land, er blitt sterkere. Likevel er den økonomiske situasjonen for det kubanske folket svært vanskelig, og mange gir uttrykk for at de ønsker å forlate landet.

DE MEST YTTERLIGGÅENDE eksilkubanerne blir kalt terrorister av sine motstandere, og virkemidlene de har tatt i bruk for å styrte Castro-regimet har lignet på dem man anklager islamister for å bruke i dag. Disse episodene er, ikke overraskende, aldri å finne på offisielle amerikanske oversikter over terroraksjoner eller -organisasjoner. Amerikanske myndigheter og særlig CIA er ofte blitt anklaget for å finansiere slike aksjoner og støtte gruppene.


Alpha 66
og paraplyorganisasjonen CORU er regnet blant de meste ekstreme, men også Cuban American National Foundation(CANF) har blitt anklaget for å stå bak aksjoner.

Det er etterhvert velkjent at CIA og enkelte grupper av eksilkubanere har forsøkt å myrde Fidel Castro på et utall måter, blant dem eksotiske forsøk som å plassere eksplosiver i sigarene hans.

- Cuba har en effekt på USA som den fullmånen har på en varulv, sier Wayne Smith, tidligere leder for det amerikanske interessekontoret på Cuba, ifølge Guardian.

En av de mest kjente terroraksjonene fant sted i 1976, da Cubana Flight 455 ble sprengt på vei til Barbados, og 73 personer drept.

Men også i senere tid har det vært aksjoner. I 1997 ble det sprengt bomber tre hoteller i Havana, og CANF ble anklaget for å stå bak.

MEN DET ER ikke bare ekstremister og Castro-hatere i Miami, gruppene er mange og posisjonene svært forskjellige. På samme måte er det mange langt inn i den øverste politiske ledelsen i USA som er kritiske til den økonomiske blokkaden av Cuba.

Mange i det eksilkubanske miljøet i USA er redde for at det kubanske folket skal lide, og flere snakker om forsoning etter 47 år med mistillit og politisk press.

Juanita Castro, Raul og Fidels søster, som har levd blant eksilkubanerne i Miami og ikke snakket med brødrene sine på 47 år, mener feiringen av Fidels sykdom er ødeleggende.

- Feiringen er ødeleggende både for saken, landet og kubanerne i eksil. Det er på tide å stoppe hatet, sier hun ifølge

BBC

.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

VIL HA FORSONING: Fidel Castros søster Juanita lever i Miami og har ikke sett brødrene på snart 50 år.
STRØMMET UT I GATENE: Da de første meldingene kom om at Fidel Castro var blitt syk, strømmet eksilkubanerne ut i gatene i Miami for å feire.
GEOGRAFISK NÆRT: Men ideologisk er eksilkubanerne og Castro-regimet langt fra hverandre.
FORHOLDET BLIR VERRE: Passasjerer fra Havana forlater et Pan American-fly i Miami rett etter det diplomatiske bruddet mellom Cuba og USA i 1961.
«DEMOCRACY MOVEMENT»: Denne gruppen eksilkubanere har sendt båter inn i kubansk farvann for å plukke opp flyktninger fra Castro-regimet.
TATT TIL FANGE:</B> Eksilkubanere, trent av CIA, etter det mislykkede forsøket på å invadere Cuba i 1961.
MONUMENT:</B> I Little Havana i Miami står monumentet over invasjonen i Grisebukta.
VIL STYRTE CASTRO: Enkelte eksilkubanske grupper har stått bak terroraksjoner.
RETT FØR REVOLUSJONEN: Fidel Castro i 1958.
SKEPTISKE: Kubanerne i Havana er redd eksilkubanerne i Miami skal komme og kreve eiendommene de hadde tilbake.
ANTI-CASTRO:</B> Eksilcubanerne i Miami.