Skoleeksempler

Norske skoleelever kan ikke nok. Er det på tide å stramme dem opp?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

- HVORDAN KAN VI TENKE HER? {ndash}Jeg kan si det!Christian Jensen skyter ei hånd i været når lærer Andreas Haaland spør mens han tegner opp regne-stykket 16 ganger 400. Christians matteklasse på Verket skole i Moss består av elever fra både femte, sjette og sjuende klasse. De er testet for hva de kan, og satt sammen etter evnenivå {ndash} ikke etter alder. Er dette framtidas norske skole?FLERE TIMER. Mer matte. Mer faktakunnskap. Mer kvalitet . Etter en generasjon med vekt på trivsel og kos, har den norske skoledebatten tatt en krapp politisk høyresving. Skolene skal ikke lenger sentralstyres etter gamle, sosialdemokratiske idealer. Nå handler debatten om å gi de enkelte skolene frihet til å løse det nye oppdraget: å skyve norske skoleelever oppover på de internasjonale rankinglistene.{ndash}Norge har gått fra et sosialpedagogisk hegemoni til et siviløkonomisk hegemoni i skolepolitikken, sier skolehistoriker Alfred Oftedal Telhaug ved NTNU. Han mener at tankegangen fra næringslivet nå har tatt over, der det tidligere var «de myke pedagogene» som la premissene.{ndash}Venstresiden og lærerorganisasjonene har under Kristin Clemet for første gang tapt de avgjørende slagene på Stortinget. Under henne har skolepolitikken vært mer dramatisk og spennende enn noen gang etter krigen. Og dreiningen vi ser, er helt i takt med stemningsskiftene ellers i Europa.En meningsmåling foretatt for Dagbladet av MMI viser at flertallet av foreldrene er tilfreds med skoletilbudet barna får. Fire av ti mener likevel at barna lærer for lite faktakunnskap i skolen. Høyre- og FrP-velgerne er de minst fornøyde: Halvparten av dem mener at barna lærer for lite faktakunnskap i grunnskolen. «NORGE ER EN SKOLETAPER». Avisoverskriftene var ubarmhjertige i desember 2001. En OECD-undersøkelse viste at norske elever var middelmådige . G minus, omtrent. Dårlige til å lese, dårlige til å skrive. Mattekunnskapene var også skralere enn vinnerne {ndash} som var Finlands oppvoksende generasjon. «Det er som å komme hjem fra et verdensmesterskap uten en eneste gullmedalje i bagasjen,» sa utdanningsminister Kristin Clemet, og tilføyde: «Denne gangen kan vi ikke skylde på at finnene er dopet.» Men hva skulle vi skylde på? Og hvor er løsningen? I sommer leverte det såkalte Kvalitetsutvalget en 420 sider lang utredning om tilstanden for den norske grunnskolen. Nå er den ute på høring, med hundre konkrete forslag til hvordan skolen kan reddes.Både utredere og politikere synes klare i sine signaler: Tida er inne til å ta igjen finnene, og japanerne, og alle de andre, de flinke. Flere timer, flere tester og målinger skal inn. Det skal være slutt på «lekeskolen», som kommunalminister Erna Solberg har kalt den. MEN SLETT IKKE ALLE mener at vi bør løpe skoene av oss for å ta igjen de beste på kunnskapsstatistikken. Forsker og pedagog Trude Evenshaug er en av dem.{ndash}Jeg syns vi skal spørre oss selv om vi nødvendigvis skal være best på nettopp slike målinger, sier Evenshaug. Hun arbeider med en doktorgrad innen pedagogisk historie på Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, og er skeptisk til klappjakten på de beste karakterene.{ndash}Hvorfor skal vi ikke strebe etter å bli best?{ndash}Jeg syns det er viktigere at ungene har det bra enn at de gjør det bra. Da blir de lykkeligere voksne. Jeg syns slett ikke vi skal motsette oss slike sammenlikninger, men det finnes land som skårer høyt med skolesystemer som et samlet politisk Norge ikke vil ha. Ubetydelige forskjeller får en overdreven oppmerksomhet fordi det gir utslag på rangeringen.{ndash}Men hva er problemet med enkle, internasjonale kunnskapstester?{ndash}Problemet er hva de måler og hva de ikke måler. Jeg ble servert en masse såkalt faktakunnskap på skolen, som siden viste seg å være høyst relativ. Høyres skoleretorikk treffer nok manges uro over at barna ikke kan det samme som de selv kunne da de var barn. Men det er mange måter å definere kunnskap på, og det er lett å overse alt våre barn kan, som ikke vi kunne. Og tenk om norske ungdommer når de blir voksne ønsker at samfunnet skal være opptatt av andre ting enn hva Høyre var opptatt av i 2003?{ndash}MEN ER DET IKKE rimelig å stille klare krav til hva elevene skal lære?{ndash}Hvor mange foreldre har lest læreplanen fra 1997? Den er svært detaljert om hva elevene skal lære, og de voksne som leser den, lurer ofte på om ikke de bør underlegge seg grunnskoleeksamen på nytt, sier Evenshaug.{ndash}Hva med undersøkelser som viser at trivsel ikke er viktig for læringen?{ndash}For meg blir det en skremmende konklusjon at det er for mye trivsel i skolen. Dette handler om mine barns liv. Hvis valget står mellom trivsel og læring, så velger jeg trivsel. Hvis mine barn skal vurderes som investeringsobjekter, der avkastningen består i deres framtidige bidrag til nasjonens budsjettbalanse, så er det på tide å se seg om etter en friskole. Jeg aksepterer ikke en skoledebatt som bare snakker om skolen som en fondsinvestering. {ndash}Men det er vel uansett positivt at foreldre krever mer av skolen?{ndash}At foreldre er blitt mye mer krevende i forhold til de forholdene barna tilbys i skolen, er tegn på at de bryr seg om ungene sine, og at de har kunnskaper om hva de mener er best for dem. Dette er bra, men jeg beklager hvis dette går på bekostning av hensynet til alle andres unger og fellesskapet. Og jeg beklager det hvis politikerne bare lytter til dem som syns fellesskapet er noe heft. DET ER SNART FRIMINUTT på den private Oslo International School på Bekkestua, like bak Nadderud stadion. Rektor Barbara Carlsen geleider oss stolt gjennom skolebygningen der 450 elever fra 45 nasjoner får en skolegang i eliteserien. De er barn av forretningsfolk, diplomater og andre utlendinger som er stasjonert i Oslo for kortere eller lengre tid. Noen få har norske foreldre som mener det er verdt å betale mellom 60000 og 100000 kroner i skolepenger pr. år for å sikre barna en førsteklasses skole der alt skjer på engelsk.Inne i et klasserom sitter sjuåringene med hver sin nye Mac og lærer touch-metoden. Trenger de hjelp, tilkaller de læreren med hans eller hennes etternavn. I rommet ved siden av sitter seksåringene og fyller inn feltene i et rutenett med alle tallene fra 1 til 100. Alle sammen kan lese og skrive. Den opplæringen begynner hos fire{ndash}femåringene som går i første klasse på Oslo International School. UTE PÅ GANGEN møter vi en klasse med åtteåringer, som skal bevege seg fra ett klasserom til et annet. Læreren stiller seg opp, elevene stiller seg i rekke bak henne. Når alle står pent, går de stille og rolig videre.{ndash}Det er mye bra i den offentlige skolen, svært mye bra, sier rektor Carlsen. Hennes to sønner har begge gått i norsk, offentlig skole. Den ene var russ i fjor. {ndash}Men problemet er å få satt alle de fremragende ideene til forbedringer ut i livet.{ndash}Hva er den offentlige skolens største problem, slik du ser det?{ndash}Det er vanskelig å si. Men vi har elever her som kommer fra det vanlige skolesystemet og sier at det «ikke var så mye å gjøre der». De følte ikke at noen stilte krav til dem. Her forventer vi at de skal gjøre sitt beste og ha respekt for hverandre og lærerne. {ndash}Forventer ikke lærerne i den vanlige skolen også det?{ndash}Kanskje. Men jeg tror ikke alltid de får det de forventer. {ndash}EN VIKTIG FORSKJELL på denne skolen og den norske, offentlige skolen er at vi ikke er venner med elevene, sier læreren Lisa Sanderse. {ndash}Vi skal være vennlige, snille, omsorgsfulle og rettferdige. Men det er vi som bestemmer her, og de elevene som måtte være uenige i opplegget, får heller ta det opp i klassens time. Vi kan ikke bruke opp timene som skal brukes til læring på diskusjoner med elevene om helt andre ting. I mange norske skoler kan elevene bestemme seg for å diskutere bort en hel mattetime, og få det til. Det går ikke her.Bak en lukket dør har femteklasse dramatime med mr. Brown. De skal stille seg opp to og to, og så skal den ene kopiere den andres bevegelser. Det er en konsentrasjonsøvelse, forklarer læreren fra Australia med et hjertelig smil. Han har nypussede sko, svart dressbukse, stivpresset skjortesnipp, gullnål på slipset. {ndash}Vi kan ikke forvente at elevene skal være ordentlige i tøyet hvis ikke lærerne selv er det, kommenterer rektor Carlsen. OSLO INTERNATIONAL SCHOOL er ikke en del av det offentlige skolesystemet. Men det er friskoler som denne de offentlige skolene nå blir målt opp mot.{ndash}Den offisielle tenkemåten er nå at hvis Norge skal erobre det internasjonale, globaliserte markedet og sikre velferdsstaten, så må vi konkurrere på kunnskap, sier Alfred Oftedal Telhaug, nestoren blant norske skolehistorikere. I vår lanserte han sammen med Odd Asbjørn Mediås boka «Grunnskolen som nasjonsbygger», som analyserer skolens samfunnsrolle fra 1700-tallet og fram til i dag.{ndash}Kunnskaper og faglig nivå er i dag blitt så viktig nasjonaløkonomisk at også flere og flere lærere aksepterer at målinger må til for å sikre at nivået er tilfredsstillende. {ndash}Men ikke alle?{ndash}Nei. Den ledende fløyen blant pedagogene ser dette som skolens knefall for markedskreftene, og det er ikke så langt fra sannheten. Den sosialpedagogiske fløyen har vært mer opptatt av at skolen skal gi elevene identitet, respekt, selvtillit og toleranse, altså ikke-økonomiske verdier. Men de siste åra har høyresidens skolepolitikere og næringslivets idealer vunnet den ene seieren etter den andre. Telhaug støtter langt på vei de som mener skolen må stille høyere krav til elevene.{ndash}Hovedmålet for elevene må være læring. Den progressive pedagogikken fra 70-tallet {ndash} som legger mer vekt på sosiale hensyn og elevenes rett til innflytelse {ndash} har gjort for mye ut av trivselen.{ndash}Hvordan kan du si det? {ndash}En av de alvorligste truslene mot enhetsskolen i dag er uro i klassene og ettergivende lærere. Forskningen viser ingen sammenheng mellom trivsel og faglig utvikling. Trivselen skal komme som en konsekvens av seriøst arbeid med fagene. Mange engasjerte foreldre ønsker at det skal stilles høyere krav til elevene, slik borgerlig skolepolitikk alltid har forlangt. Klarer vi ikke å holde et høyt nivå i den offentlige skolen, så kommer de frittstående skolene og tar oss. «VI GÅR PÅ SKOLEN FOR Å LÆRE» står det på en lapp som henger på den bakerste veggen i et klasserom på Stovner skole {ndash} en helt vanlig offentlig norsk skole. Det er matteundervisning i 4C, første time. En gutt med morgenbustete hår og apetøfler gjesper litt. {ndash}I dag skal vi på bombetokt, sier læreren Asgjerd Alstein Halseth. Hun tegner et koordinatsystem med to slagskip på tavla. Halseth finner fram en globus, og viser at det er et koordinatsystem der også.{ndash}Vet dere hvorfor vi skal lære dette?Laksha, ei jente med lilla strikker i de svarte flettene, rekker opp hånda.{ndash}For at vi skal vite hvor vi skal.EN HALVTIME SEINERE har det ringt ut til friminutt. Lærer Asgjerd Alstein Halseth står igjen bak kateteret. Hun mener trivsel er en del av kvaliteten på utdanningen.{ndash}Kvalitet er et vanskelig begrep. I 4C må det være å skape tryggheten som skaper grobunn for læring. {ndash} Men kan elevene dine nok?{ndash}Jeg synes det. De kan masse som jeg kan bygge videre på. Det handler mye om det {ndash} å se hva de kan, og gå videre derfra, ikke tre kunnskap ned over hodene deres. Når jeg hører alt som blir sagt om mangel på kvalitet i skolen {ndash} så dårlig er det ikke. Vi får til så mye. {ndash}Får de flinkeste nok oppmerksomhet?Jeg stiller høyere krav til de flinkeste, og forsøker å tilpasse forventningene jeg har til hver enkelt. Å tilpasse alt hele tida for alle er jo umulig. Rektoren på Stovner, Trond Engblad, synes mange av deltakerne i debatten framstiller skolen på en feilaktig måte. {ndash}Man får et inntrykk av at vi ikke gjør annet enn å springe rundt og leke her på skolen. Men vi har aldri hatt noen lekeskole. Barna leker ikke bare for å leke. Vi bruker lek i undervisningen for at de skal lære. Det blir helt feil å snakke om lese- og skriveopplæring fra første skoledag. Det er mange sosiale elementer som bør være på plass før man kan begynne å lære. Det står svart på hvitt her, sier Engblad, og tar ned ei stor blå bok fra hylla. «Bibelen», som han kaller den {ndash} L97, eller «Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen».{ndash}Lek skal inn i skolen, står det. Det er en skrå kurve, som viser at leken skal avta jo eldre barna blir. Når det er sagt, tror rektor at den norske skolen kan komme lenger hva angår faktakunnskaper. {ndash}Målinger kan trigge lærerne til å lære elevene mer. Det trigger meg som rektor til å henge med i galoppen. JON HUSTAD ER LEKTOR, småbarnsfar, kulturjournalist i Klassekampen {ndash} og frustrert over at de siste tretti åra har utradert den gode, gamle skolen der klassene ble disiplinert av faglige sterke lærere med autoritet. I fjor ga han ut debattboka «Skolen som forsvann», et frontalangrep på den myke pedagogikken, Arbeiderpartiets skolepolitikk og en udugelig lærerstand.{ndash}Toget har gått for den gamle enhetsskolen, hevder Hustad. {ndash}Tror du det vil nytte å gjeninnføre gode, gamle dager i klasserommene nå?{ndash}Vi hadde i alle tilfelle en skole som fungerte før. Det er tvilsomt om dagens skole gjør det, undersøkelsene viser at vi scorer lavt på kunnskap og høyt på bråk og uro i klassene. {ndash}Og det er lærerne som har skylda?{ndash}Problemet er at de flinke folka ikke lenger velger læreryrket. Og at de få som gjør det, velger skoler der elevmassen har solid ballast hjemmefra, så lærerne ikke trenger å bruke opp tida på disiplinering. Vi risikerer hvert øyeblikk å få amerikanske tilstander der vi har enkelte svært gode offentlige skoler i de «riktige» strøkene, mens de «svakere» skolene i mer sosialt utsatte områder vil tape i kampen om de få dyktige lærerne. Resultatet blir større forskjeller.{ndash}Hvordan kan du dømme lærerne så hardt?{ndash}Svært mange av de unge lærerne i dag har lave fagkunnskaper, de er preget av et regime som har stilt få krav til dem {ndash} og de stiller få krav tilbake. Se selv hva slags karakterer de nye lærerne kan vise til fra videregående og lærerstudiet, det finnes høgskoler der sju av ti lærerstudenter stryker til eksamen i matematikk.{ndash}Hva slags skole skal dine egne barn gå på?{ndash}De skal begynne på en internasjonal, privat skole.{ndash}Er det et vanskelig valg for deg?{ndash}Ja, det er det. Men det er Arbeiderpartiet og SV som må ta ansvaret for det som skjer, det var de selv som la torpedoen under arken med sin «progressive» pedagogikk.REKTOR ROGER ANDRESEN på den offentlige Verket skole i Moss lengter ikke tilbake til de gode, gamle dager. Sammen med kollegene har han bygd opp en modell som kan bli framtida for flere enn hans egne elever. Her deles elevene inn i nivågrupper etter hva de faktisk kan, ikke etter alder. Ingen kommer videre i basisfagene engelsk, matte og norsk før de mestrer nivået de er på.Verket skolekrets ble opprettet i 1997, bygget sto klart året etter. Nivåmetoden har de utviklet selv, og de har stadig andre lærere innom på studietur.{ndash}Elever er ulike, og det kan være enorme spenn innenfor en og samme klasse. Da blir det ikke riktig at alle skal følge akkurat den samme progresjonen etter akkurat den samme boka, sier rektor Andresen, som har bakgrunn som spesialpedagog. Rundt oss strømmer femte-, sjette- og sjuendeklassingene inn til felles mattetime. Ei gruppe gyver rett løs på å gange tallet 243799420 med 6. Ei annen gruppe setter seg ned med puslespill og fargeblyanter for å få dreisen på gangetabellene. {ndash}Se for deg at alle disse skulle kvernes gjennom de samme oppgavene i en og samme klasse, hvisker rektoren. {ndash}Noen ville kjedet seg.

    gor@dagbladet.no sek@dagbladet.no

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer