Skrekkfengselet

Amerikanerne tok over den 40 år gamle torturtradisjonen på Abu Ghraib.

DET SITTER I VEGGENE HER. - Jeg så tre vakter banke en mann til han døde. De brukte kabler og batonger. Når de ble slitne byttet de med andre vakter. Jeg klarte bare å se på dem i et minutt uten å bli oppdaget. Men jeg hørte skrikene, og det pågikk i timevis, fortalte Yehiye Ahmed til Newsweek i april 2003. Han fortalte om grusomhetene som foregikk her mens Saddam stadig styrte Irak. Han visste ikke at de amerikanske soldatene som tok over fengselet i april i 2003 skulle bety dårlige nyheter. Selv om de siste av regimets fanger fikk friheten tilbake denne dagen, tok amerikanerne snart opp arven etter Saddam. Da første amerikanske soldatene som kom hit fikk høre at 3000 var henrettet her på en eneste dag. De så dødscellene og merkene etter negler på fengselsveggene. BRÅKETE MAI. De første avsløringene om amerikanske overgrep i Abu Ghraib-fengselet kom 28. april i «60 Minutes II», til tross for at Røde Kors hadde rapportert om overgrep her allerede vinteren før. Siden har bildene av overgrepene blitt stadig verre. Nå vil George Bush rive hele fengselet. Det er ikke alle enige med ham i. For i Polen står Auschwitz igjen som et minne om tyskernes overgrep. Tuol Seng i Kambosja, der titusenvis ble fengslet under Pol Pot er i dag en av landets mest besøkte turistattraksjoner. Mandelas mangeårige fengsel Robben Island i Sør-Afrika er også en viktig påminnelse om mange år med apartheid. DE VIL IKKE AT VI SKAL GLEMME. Her drepte Saddams folk de fleste av fangene i siste liten. Da Saddam falt 9. april var fangene henrettet av fangevokterne som selv stakk av. En utvidelse av fengselet var planlagt rett før amerikanerne kom. Det ble det aldri noe av. Fengselet rundt 20 kilometer vest for Bagdad ble bygget av britiske entreprenører på 60-tallet. Det er Iraks største, det er så stort at det kan sammenlignes med en småby. I 40 år var det fryktet av irakerne. Abu Ghraib hadde et ekstremt dårlig rykte. Det skulle lite til å havne her. PÅ MURGULV. Fengselet var under Saddam delt inn i fem separate områder for ulike typer fanger. Utenlandske fanger satt på en egen avdeling, og på det kvadratkilometer store område med 24 vakttårn ble fangene passet på. De andre avdelingene var for kortere straffer, lengre soning, særlig alvorlige forbrytelser og «spesielle» forbrytelser. Hver avdeling var spartansk innredet, det eneste ekstra som fantes var egne rom for bønn, trening, vasking og middag. Pynten var de glorete bildene av Saddam og hans «visdomsord» på veggene. Det eksisterte også en annen inndeling i fengselet, nemlig delingen av sjia- og sunnimuslimer. I den lukkede avdelingen satt sjia-muslimene, Saddams fiender. De fikk aldri besøk utenfra, all kontakt var forbudt. FIKK HENDENE KAPPET AV. Svært mange irakere opplevde å få et familiemedlem fengslet og drept av regimet i løpet av Saddam Husseins 24 år lange presidentskap. Mange havnet i dette fengselet, mistenkt for å være overløpere og spioner i det paranoide regimet. Og her ble folk torturert, tilnavnet var «Saddams tortursentral». I 1996 ble ni menn arrestert og torturert her. Det var mistanke om at de gjort handel med utenlandsk valuta. Å bruke annet enn dinarer var på denne tida delvis forbudt i Irak. Loven var uklar, de ni trodde de drev lovlig virksomhet, men det hjalp dem ikke, tvert om. For å «kompensere» for feilen som var gjort ble det beordret ekstra streng straff: høyrehendene deres ble skåret av. De ble holdt fanget i åtte måneder. DET FINNES INGEN BILDER fra perioden Saddam styrte her. Men menneskerettighet-sorganisasjonene har dokumentert tortur og fengsling uten dom. Det dreide seg om massehenrettelser, elektriske sjokk, brenning med sigaretter, uttrekking av fingernegler, slag, falske henrettelser og trusler om å voldta familiemedlemmer. Det var som oftest umulig å finne ut av den dreptes skjebne. Etter Saddams fall samlet folk seg ved fengselet for å lete etter sine slektninger i massegravene. OGSÅ BRITER HAR SITTET HER. Under den første Gulf-krigen i 1991 ble flere av koalisjonens folk tatt som krigsfanger og fengslet her. De ble torturert. Blant dem var åtte briter som senere ble løslatt. De var ute på patrulje da en irakisk bonde oppdaget dem og varslet myndighetene. To av dem døde. I 2001 var det så mange som 15 000 fanger ved Abu Ghraib. Hundrevis av kurdere og andre irakere med annen etnisk bakgrunn var da blitt holdt i isolasjon uten dom siden krigen. Fanger ble henrettet på rutinemessig basis. Fangevokterne tvang de innsatte til å spise opprevet plast. Det antas at flere av disse fangene skulle gjennom eksperimenter for å tester irakiske biologiske og kjemiske våpen. Etter regimets fall sto en rekke irakere stått fram og fortalt om tortur og drap i en skala som overgikk de verste spådommene. I 1984 skal 4000 fanger ha blitt henrettet her. Amnestys rapporter kunne ikke gi noen fullstendig oversikt over brutaliteten. Men de visste litt. 12. oktober i 1999 ble 100 fanger henrettet på en dag. FORSONING. Da amerikanerne tok over fengselet i fjor viste de gamle bygningene seg fortsatt å ha noe for seg, selv om de så forferdelige ut. De startet å rydde opp. Britiske myndigheter varslet at de helst så fengselet revet, men istedenfor omdøpte amerikanerne de det til «Camp Redemption», forsoningsleiren, i naiv optimisme. Nå heter det offisielt «Baghdad Correctional Facility». Fengselet har blitt brukt av amerikanerne til å holde mer enn 7000 fanger. Blant disse er påståtte opprørere og kriminelle, medlemmer fra Saddams fryktede milits Fedayeen. Inntil nylig ble de irakiske fangene holdt i to området, leirene Vigilant og Ganci. I tillegg finnes også det amerikanerne kaller «The Hard Site», det gamle irakiske betongkomplekset som er innredet på nytt nå. Det er hit de vanskeligste fangene har blitt sendt. Og det var også her de alvorlige overgrepene skjedde. Allerede i oktober i fjor kom rapporten fra Røde Kors om amerikanske overgrep i «hard site». Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til: astrid.meland@dagbladet.no

UNDER SADDAM:</B> I oktober i 2002 ga Saddam Hussein fangene ved Abu Ghraib amnesti i et forsøk på å øke populariteten i befolkningen før krigen som måtte komme. De fleste slapp ut, men amnestiet gjaldt ikke disse fangene som satt på dødsceller. <br>Foto: AP Photo/Jerome Delay
JUBLENDE FANGER:</B> Disse slapp fri i oktober 2002 etter Saddams amnesti. <BR> Foto: AP Photo/Jerome Delay
PÅ DØDSCELLA:</B> Arkivfoto fra august 2003 viser denne mannen som er plassert i avdelingen av fengselet for dødsdømte. <br>Foto: AP Photo/Manish Swarup
OVERFYLLT:</B> Under Saddam ble fangene stuet sammen. Det kunne sitte 40 på en celle. <br>Foto: AP
HOLDER FANGENE I TELT:</B> Amerikanerne tok over Abu Ghraib. Mange av fangene ble plassert i telt, men inne på den gamle, irakiske betongen ble fangene fortsatt torturert. <br>Foto: AP Photo/US Army
LETTE ETTER SINE DØDE:</B> Etter at Saddam ble styrtet i april i fjor fikk irakerne komme til fengselet for å lete etter sine familiemedlemmer. Utenfor fengselet var hundrevis plassert i navnløse graver. Disse mennene vil gi sitt familiemedlem en verdig begravelse. <BR>Foto: AP Photo/Brennan Linsley
FANT SØNNEN:</B> Ghirayer Ali kysser sin døde sønn Rahim. Han forsvant under Saddams regime, og ble funnet igjen da Abu Ghraib ble åpnet. Rahim var 32 da myndighetene tok ham uten å oppgi grunn i 2000. Han ble gravlagt i en nummeret grav ved fengselet, og slik fikk familien endelig vite hva som var skjedd med ham. <br>Foto: AP Photo/Brennan Linsley
DREPT AV SADDAM:</B> Hånden til en mann som ble identifisert som Ali Karim. Han ble funnet utenfor Abu Ghraib 22. april i fjor. Karim var kjøleskapreparatør og forsvant etter at han hadde brukt en satellitttelefon. Det var forbudt under Saddam. <BR>Foto: AP Photo/Brennan Linsley
ENORMT KOMPLEKS:</B> Abu Ghraib dekker en kvadratkilometer. <br>Foto: AP
NYE BILDER:</B> I går viste NBC nye bilder av amerikanske soldater som mishandler irakere. <br>Foto: AP/NBC News,