Skriften på veggen

Seksåringer lærer sine første bokstaver på data, signaturen erstattes av fingeravtrykk, og handlelappen lagres på mobilen. Enkelte spår at om ti år er håndskriften død.

- SE PÅ DETTE, sier Jan Kjærstad og stikker hånda ned i arkivet. Han drar fram en sølvfarget konvolutt, vet nøyaktig hvor den ligger blant de mange pappmappene. Deretter folder han ut brevet. Teksten er skrevet med gullskrift på blått kalkerpapir. {ndash}Det er vakkert og gjennomtenkt, sier Kjærstad og holder brevet fram mot oss. Slike brev er blitt sjeldenheter i vår tid. Ifølge forskere er det nå bare ti prosent av det vi skriver til daglig, som blir skrevet for hånd. {ndash}Hver gang jeg får et håndskrevet brev, tar jeg det som en personlig gest, sier Kjærstad.{ndash}Det viser at avsenderen har anstrengt seg mer enn vanlig. Og når en leser skriver til meg for hånd, da svarer jeg for hånd.De bare beina treffer bønnematta under kontorstolen. Kjærstad svinger seg rundt. Fra dokumentkurven på skrivebordet trekker han ut en bunke papir.{ndash}Da jeg sluttet som redaktør i Vinduet, var to esker med Merkur skrivepapir det eneste jeg ville ha med meg. Nå har jeg bare en liten bunke igjen. Ofte kjøper jeg papir i Paris eller Italia, men Merkur-papiret er det fineste. Når jeg skriver brev med fyllepenn på dette papiret, da er det den ytterste anerkjennelsen mottakeren kan få.DE FLESTE AV OSS er ikke fullt så heldige. Stort sett mottar vi e-post, tekstmeldinger og masseproduserte julebrev med signatur nederst. Et og annet postkort fra kontinentet, kanskje, eller en julehilsen fra mormor. Men det meste stammer fra en printer.{ndash}Om ti år vil det vi skriver for hånd, være redusert til nærmere to prosent, sier Arne Trageton, forsker og pedagog ved Høgskolen Stord/Haugesund og forfatter av boka «Å skrive seg til lesing».{ndash}Til og med navnetrekket forsvinner. I stedet bruker man irismåling på øyne og fingeravtrykk for å identifisere seg. For femti år siden, derimot, sto håndskriften for om lag halvparten av ordene vi produserte. Går vi hundre år tilbake i tid, var rundt 95% skrevet for hånd. Den gang satt Kari og Ola med skrivebok og kopierte bokstaver av sirligste sort. Skjønnskrift var det nest største faget etter norsk, med fem timer undervisning i uka. I dag har dette faget forsvunnet helt. Arne Trageton har de siste åra vært involvert i et forskningsprosjekt hvor seksåringer får sin første skriveopplæring på data. Resultatet fra undersøkelsen, som ble avsluttet i fjor, viser at disse barna ved slutten av tredje klasse har bedre innhold i tekstene enn de som lærer å skrive for hånd. {ndash}I andre klasse produserte de egne aviser og lesebøker, forteller Trageton.{ndash}Én klasse laget hundre lesebøker på to måneder. I tredje klasse skrev de romaner.PC-barna kaller han dem, Arne Trageton. Først i tredje klasse får de systematisk opplæring i håndskrift. Da er de ifølge Trageton mer modne for denne typen opplæring, fordi den finmotoriske utviklingen har kommet lenger.{ndash}Ved slutten av tredje klasse sammenliknet vi PC-barnas håndskrift med dem som bare hadde skrevet for hånd. Og så fikk vi det sensasjonelle resultatet at PC-barna skrev penest. Resultatet fra undersøkelsen er så positivt at læringsformen sprer seg over hele landet. Eksempelvis deltok Bergen med to klasser da prosjektet begynte. I fjor høst startet 18 Bergens-skoler. Til høsten vil dette tallet fordobles. Trageton tipper at håndskriften vil leve 10{ndash}20 år til i skolesystemet.{ndash}Håndskriving hindrer barn i å uttrykke sine tanker tidlig. Tastaturet gjør dem friere, mener han.Nettopp tastetrykk har blitt den nye måten å kommunisere på. I fjor sendte hver mobilabonnent i Norge i gjennomsnitt 661 SMS-meldinger fra sin telefon, mens bare toprosent av oss sendte over 40 brev. 20% av oss sender de tradisjonelle sommerpostkortene.{ndash}Jeg synes du frarøver barn noe hvis de ikke lærer håndskrift, sier Ragnheidur Karlsdottir, skriftforsker ved NTNU i Trondheim. {ndash}Jeg mener å kunne bevise at det hjelper barn å kjenne bokstavens bevegelse. Barn husker bedre hvis de skriver selv, i stedet for å trykke på en knapp. Motorisk minne er viktig.Karlsdottir kan imidlertid fortelle om privatskoler i England hvor hver elev har sin egen PC. Dette er barn ned i tiårsalderen. {ndash}Det finnes et engelsk forskningsprosjekt hvor man gir PC-er til unger i fattige områder. Det har fungert veldig bra for ungenes selvfølelse, fordi det er status å ha PC. Men de er ikke særlig interessert i håndskriving i etterkant. VI KOM TIL JAN KJÆRSTAD for å snakke om håndskrift. De pyntelige bokstavene, slik de framsto i våre besteforeldres kjærlighetsbrev. Vi hadde hørt rykter om at mannen samlet på fyllepenner. Vi hadde hørt at han skrev for hånd i svarte skinnbøker, slik som Hemingway gjorde. Mannen hadde jo forfattet en hel roman om skrift, titulert «Tegn til kjærlighet». Og hva er det første vi ser i forfatterens ellers gammelmodige kontor? En iMac! Den aller siste modellen. Herregud, for et svik.{ndash}Jon Bing og jeg var de første som fikk oss datamaskin i Norge, sier Kjærstad der han står uskyldsren i lyseblå skjorte.{ndash}Vi ble latterliggjort i media, og mine forfatterkolleger syntes det var hårreisende. Men jeg har aldri vært purist eller dogmatiker. For meg fungerer det godt å bruke alle tilgjengelige hjelpemidler, fra blyanter til den fineste Mac. At du ikke kan skrive dikt på datamaskin, er tull. Der kom det. Bekreftelsen på håndskriftens død. Forfatteren, skolebarn, de synes alle å være smittet av IKT-viruset. I samme øyeblikk tusler Jan Kjærstad bort til skrivebordet og henter fram to penner og et blekkhus. Den første er en Omas Paragon, den samme som Cecilia, hovedpersonen i «Tegn til kjærlighet», bruker for å skrive sin historie.{ndash}Den er fasettslipt, sier Kjærstad og anslår prisen til å være rundt 3500 kroner.{ndash}Men jeg er egentlig mer glad i denne, sier han og viser oss den andre pennen, en Sheaffer Targa som han kjøpte tidlig på åttitallet.{ndash}Kjenn på vekten, sier han.{ndash}Jeg pleier å spare denne til jeg sitter fast. Du kan legge den på papiret, så begynner den nesten å skrive av seg selv. Pennehodet er i 18 karat gull, det er en sånn alkymistisk greie. Når det blå blekket siver inn i det hvite papiret, da skjer det noe magisk.Kjærstad sitter på gulvet nå, bøyd over bordet mens han skribler i vei på ei avis. Han snakker om «den svarte følelsen»: lyden av fyllepenn og blekket som langsomt trekkes inn i papirfibrene. {ndash}Det å oppdage min egen håndskrift har vært en søyleopplevelse i min skapende karriere, sier han.{ndash}Jeg skjønte at skriften var noe mer enn bare skrift, at den hadde fortellinger i seg. Som barn aner man dette, men som voksen glemmer man. Håndskrift er en kroppslig nytelse. En kunst. DA KJÆRSTAD skulle skrive bok om skrift, gikk han østover i byen for å oppsøke en «skriftlærd». Jo, de finnes fortsatt, selv om også de trues med utryddelse. Kai Gjelseth er grafisk formgiver ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han er en av de få i Norge som driver med kalligrafi. Det er Gjelseth som er ansvarlig for bokstavene i steingulvet på Gardermoen. Han har fylt hele skolevegger med skrift, og flere vegger venter. I slike tilfeller blir håndskrift kunst.{ndash}Kalligrafi betyr i grunnen bare å skrive pent, forklarer han og framhever gleden ved å skape tegn som ikke er rettvinklede.{ndash}Jeg har blitt kjent for å ha flere særegne håndskrifter. Én rask, nesten stenografisk. En annen er en parafrase over løkkeskriften jeg lærte på folkeskolen. Den tredje, med store bokstaver, ble utviklet etter at jeg hadde lært skriftens arkitektur, sier Gjelseth, som er utdannet ved Den Grafiske Højskole i København. {ndash}For en slik håndskrift måtte jeg tilbake til skriftens opphav, nemlig de romerske bokstavene. Jeg lærte at lufta mellom bokstavene er viktig, som stillheten mellom tonene.Den skriftlærde romsterer rundt på kontoret, som er et museum med oppsamlede skatter fra en lang karriere: trykke- og skriveredskaper, klisjeer, sjabloner og stempler fra fjern og nær. Han viser oss skriften i The Book of Kells, håndskrevet av munker på 800-tallet og i dag utstilt ved Trinity College i Dublin. Så kom boktrykkerkunsten.{ndash}Men i begynnelsen så man ikke forskjell på de trykte og de håndskrevne bokstavene, forteller Gjelseth.{ndash}Man etterliknet håndskriften, før de trykte bokstavene gradvis fjernet seg fra den. Selv har ikke Kai Gjelseth Mac, men studentene hans har for lengst kapitulert. {ndash}Jeg tror håndskriften betyr mindre og mindre for folk. Men den vil likevel bestå. Dataskriften er praktisk og klar, men stiv, ofte død. Håndskriften reflekterer et hjerte, et temperament. ENKELTE MENER HÅNDSKRIFTEN reflekterer langt mer enn det. Grafologi er en relativt ny vitenskap som hevder å kunne fastslå en persons karaktertrekk ut ifra håndskriften alene. Metoden ble hyppig benyttet av både amerikanske og europeiske selskaper på åttitallet. Bare bokstaven d kunne si en hel del om et menneske, mente de.{ndash}Bløffmakeri av en annen verden, sier Odd Holmen, skriftekspert med 25 års erfaring fra Kripos. I dag har han eget firma.{ndash}Jeg har møtt en del grafologer i retten, og de er helt på jordet. Som regel går konklusjonen i oppdragsgiverens favør.{ndash}Kan håndskriften si noe som helst om en person?{ndash}Som regel kan du se om en person er syk eller har skrevet i sterk affekt. Selvmordsbrev har gjerne en stor, skjødesløs skrift som er skrevet raskt og bærer tydelig preg av sinnstilstanden. Er man under press, blir skriftlinjene ofte stivere, og skriften blir langsommere, med umotiverte stopp.Forbrytere legger også fra seg håndskrevne ord. Slik som innbruddstyven som la igjen en lapp på åstedet i Bergen en gang på sekstitallet. Det var ikke mange forbrytere i Bergen på den tida, så politiet arresterte en stakkar uten å ha noen sikre spor. Deretter ringte de Odd Holmen i Kripos for å få bekreftet at dette var riktig mann.{ndash}De var på villspor, humrer Odd Holmen drøyt tretti år seinere. {ndash}Jeg ba dem i stedet lete etter en person med engelskspråklig bakgrunn. Engelskspråklige har en spesiell måte å skrive på, og skriften på lappen bar preg av dette. Og ganske riktig, politiet arresterte en engelskmann, og han tilsto.Som skriftekspert ser du på detaljer som blant annet hastighet, trykk, skriftstørrelse og proporsjoner. Det er den eneste stillingen hos Kripos som krever opptaksprøver. I sin tid som skriftekspert har Odd Holmen hatt alle landets statsmakter som kunder, inkludert pressen.{ndash}Jeg hjalp Tore på sporet med å finne en person i Frankrike en gang, forteller han.{ndash}Det var ved hjelp av et postkort.{ndash}Men hva skjer nå, når datamaskinene er i ferd med å ta over alt? {ndash}Det er blitt langt vanskeligere, medgir Holmen.{ndash}I gamle dager var det greit, da hadde vi et register over alle skrivemaskiner som var produsert i Europa og USA. Disse maskinene var gjerne veldig individuelle. Å skille mellom ulike printere, derimot, er nærmest umulig.Han føler seg likevel overbevist om at den håndskrevne signaturen vil overleve dataalderen. {ndash}Hvert menneske har sitt bumerke. Man har prøvd med irisfarge, men den er ikke synlig for andre. Fingeravtrykk kan forfalskes. Da er det bare håndskriften igjen. Underskrifter er noe av det beste vi har som bevis. De styres fra hjernen til den enkelte og er vanskelige å kopiere. DET SIES AT da Henrik Ibsen ble anerkjent forfatter, la han om håndskriften til å bli mer prydelig. I originalmanuskriptet til Peer Gynt, derimot, skriver han mer og mer slurvete mot slutten. I tillegg til slike observasjoner gir originalmanuskripter forskere en anledning til å se forfatterens annotasjoner og fotnoter. Men hva nå, når de fleste forfattere skriver på PC? Håndskriftsamlingen ved Nasjonalbiblioteket oppfordret nylig alle nålevende forfattere til å levere inn sine originalmanus til bibliotekets skriftsamling. Biblioteket opplyser at responsen har vært god, og at det har kommet inn alt fra PC-produserte til håndskrevne manuskripter. Men ingen fra Jan Kjærstad.{ndash}Slikt er for de stormannsgale, sier han beskjedent. Forfatteren har lagt seg på gulvet nå. Kjærstad demonstrerer hvordan Østens kalligrafer maler svarte tegn mens de står på knærne. Han er ikke bekymret for håndskriftens død. {ndash}Første gang jeg var i Tokyo, besøkte jeg en kjempebutikk på tre etasjer, med tusenvis av blekksteiner, pensler, stativer og papirtyper. Hit kom forretningsmenn med stramme slipsknuter, stresskoffert og mobiltelefoner i alle varianter. De satte fra seg koffertene, kjente på penslene og ble helt religiøse. De kunne ikke vente med å komme hjem, få av seg dressen og begynne å skrive. Kjærstad retter seg opp med et smil.{ndash}Håndskrift er noe motorisk som tilfredsstiller kroppen, gjør deg mer harmonisk, sier han.{ndash}Så lenge det er mennesker, vil det være håndskrift.

    kristin.valla@dagbladet.no

<HLF>Kalligrafen:</HLF> - Jeg bruker ikke Mac. Har aldri skrudd på en datamaskin, sier kalligraf Kai Gjelseth, som blant annet har fylt Gardermoen med bokstaver.
<HLF>Etterforskeren:</HLF> - Jeg har hele livet prøvd å etterlikne andres håndskrift, så jeg vet hvor vanskelig det er, sier skriftekspert Odd Holmen.
<HLF>Magisk:</HLF> Jan Kjærstad sparer fyllepennene til han sitter fast. - Det er et knep som jeg vet er overtro, men jeg må ha noe magisk. Nesten død: Bare ti prosent av det vi skriver til daglig, skrives for hånd. De gule lappene lever ennå, men skjønnskriften har lidd en stille død.