- Skulle ønske jeg kunne ha det på CV\'n

Han var kriminell, i dag er han lovlydig sjef: – Jeg bruker det jeg lærte i jobben min.

Vi hadde alle nok hjemme, og vi hadde ikke bruk for det vi stjal. Vi fikk jo godteri og leker hjemme også, men vi ville fikse det selv. Dessuten smaker lørdagsgodt bedre på en onsdag enn på en lørdag når du er liten, ler Nils* når han forteller om den forsiktige starten på det som skulle bli hans kriminelle karriere. 

Nils er en av dem som er blitt intervjuet av Eirik Hammersvik, som har skrevet masteroppgaven «Vellykkede lovbrytere som ga seg» ved institutt for kriminologi ved Universitetet i Oslo. Det dreier seg om lovbrytere som går over til et normalt, legalt liv etter å ha hatt en karriere som kriminelle.

Hammersvik har intervjuet seks menn i alderen 28 til 40 år om veien inn i det kriminelle miljøet, om hvordan de etter hvert fikk en karriere som lovbrytere og til slutt om veien deres over til en mer normal livsstil uten lovbrudd. Ingen av mennene han intervjuet ble tatt for lovbruddene de begikk. De var på sitt mest aktive da var mellom 18 og 23 år.

- Tradisjonelt har de som kommer ut på en kriminell løpebane vært sett på som stakkarslige ofre som kommer fra dårlige hjem. De er dømt nedenom og hjem, det må gå galt. Disse gutta greide seg. De er ikke ofre, de er vellykkede kriminelle. De var lovbrytere i ulendt terreng, men de ga seg før de ble tatt, sier Eirik Hammersvik til Dagbladet.no.

NOEN AV DEM kom langt opp på karrierestigen i det kriminelle miljøet. De begikk blant annet innbrudd, dokumentfalsk og drev med salg av narkotika. Affærene førte flere ganger til bred dekning i media. Derfor er både mennene og lovbruddene deres anonymisert i denne artikkelen.

I dag lever de et lovlydig liv. De har gode stillinger. Noen av dem har sjefsstillinger på ulike områder, innenfor kommunen for eksempel og innen økonomi. En er leder i et håndverksyrke og har mange ansatte, en annen er bedriftleder.

Jeg begynte med å snike unna ting jeg hadde lyst på. Ikke store ting. Tror jeg tok penner og andre ting jeg trengte til skolen først. Etterhvert så jeg hvor simpelt det var å unngå å bli busta. Verdiene jeg tok for vokste etterhvert. Jeg skjønte at det var mye å hente av verdisaker, det fløyt jo av dem på lageret, forteller Magnus* .

JOAR* BESKRIVER BARNDOMMEN SIN som et glansbilde. Han var skoleflink, rolig og snill. Foreldrene var akademikere som engasjerte seg i ham. Samtidig som Magnus begynner å stjele, begynner han å prøve narkotika:

- Skulle ønske jeg kunne ha det på CV\'n

På videregående begynte penger å bli et problem. Jeg røyka fast sigaretter, hadde mobiltelefon og drakk ganske tett i tillegg til at jeg røyka hasj i helgene. Dette var jo nytt for meg, ikke sant. Damer, fest og rus. Dessuten vanka jeg bare med eldre folk så jeg følte meg ganske voksen når jeg hang med folk på min alder. Og de syntes det var litt sånn wow at jeg hang med folk som var opp mot dobbelt så gammel som meg.

MENNENE SOM HAMMERSVIK INTERVJUET kom hver for seg til en grei konklusjon: Den beste måten å tjene penger på og samtidig få tak i dop, er å selge det selv. Da trenger man kontakter. Og man må sette seg inn i de kompliserte reglene som gjelder for dealing:

Det ble mye kjefting før vi forsto hvordan alt hang sammen. Vi oppførte oss nok som noen plagsomme drittunger i starten, men det tar ikke lang tid før du forstår reglene. Helt fra en starter med dop vet en jo at det ikke er godteri på butikken en kjøper. Og kjeften fra en dealer glir lettere inn enn noen annen form for kjeft. Han har muligheten til å kutte deg ut. Det er viktig å tenke på at det som regel er kjøper som setter dealer i fare ved å oppføre seg teit.

Etterhvert kom gutta oppi forskjellige typer lysskye forretninger og svindler:

To av kompisene mine var høyt utdannet og de hadde godt betalte jobber. Når sommeren kom, hadde de lyst på litt ekstra inntekter. De hadde et opplegg på gang. Planen var å fikse oss papirer som gjorde det mulig å forfalske dokumenter som ga høye verdier. Dem skulle vi forsøke å selge. Jeg var en viktig brikke for å få det til å fungere, siden jeg hadde tilgang til det som trengtes.

- Gutta var opptatt av å lykkes. Mestringen er kjempeviktig. Du skal ikke bli tatt av politiet eller bli narkoman. Da har du ikke fiksa det, da takler du ikke utfordringene du møter i det kriminelle livet. Gutta ler av profilerte lovbrytere som ble tatt og mener at de har dritt seg ut siden de ble tatt, humrer Hammersvik.

- To av dem driver med ekstremsport i dag. Det er nok det samme mestringsønsket som går igjen.

Begynnelsen kan være tøff, og ferske tjuver blir lurt av mer erfarne helere:

Jeg satt igjen med ingenting etter det første brekket. Vi hadde fått med ting for 100 000 i verdier, men det endte med at vi fikk utbetalt 12 000, hehe. Vi ble svindla av en rutinert heler som skjønte at vi ikke hadde peil. Han sa det var umulig å bli kvitt varene siden det var registrerte samlegjenstander, men jeg har senere hørt at han fikk mye for det.

DET NESTE INNBRUDDET går bedre. Planlegging, risikoanalyse, gjennomføring, logistikk – alt stemmer og gutta får et bra rykte og tips og tilbud om nye steder å begå innbrudd. De erfarne tyvene vil samarbeide med dem og utbyttet blir større, ifølge Hammersvik.

Det var kick å gjøre brekk. Det var så mye som kunne gå galt. Tok aldri fra private, da. Ikke vanlige folk, i alle fall. Det ble noen rikinger, men faen heller, det er greit. De eier jo like mye som en bedrift. Det var så lett. Det var bare å gjøre det. De første gangene var helt intense. Vi så snuten kjøre forbi rett før vi skulle brekke oss inn. Vi kicka litt på at det skulle gjøres så proft som mulig. Være smart. Det ga liksom en følelse av å være uovervinnelig.

- GUTTA HAR EN EGEN, KLAR MORAL. De er opptatt av at alt de gjorde gjorde de for å hjelpe kompiser. De ser ingen ofre. Og lovbruddene de begikk er også stort sett det man i kriminologien kaller offerløs kriminalitet. Det finnes ingen direkte ofre. De ser loven som noe annet enn moral: at noe er forbudt behøver ikke å bety at det er umoralsk. De opplever det ikke som et must å følge loven for å være et godt menneske, forteller Hammersvik.

Kriminologen tygger litt på dette med offerløs kriminalitet før han fortsetter:

- Vel, han som var torpedo i en periode hadde vel sine ofre. Men han så det sånn at hvis du er en del av det gamet, så stikker du ikke av fra regningene dine. Du vet godt hva du stikker av fra og hva som skjer, sier Hammersvik.

Hans* forteller selv:

I boleperioden min ble jeg brukt mer og mer til innkrevningsoppdrag. Hodet hadde ikke godt av bol. Det er vel ikke mange som har det, men jeg takla det dårlig. Mens jeg bola begynte gutta å bruke meg til mye rart. Vi hadde problemer med å få inn pengene våre. Jeg vokste som faen og ble svær og aggressiv, og gutta mente jeg kunne hente penga. Folk som kriter dop er inneforstått med at de skal betale. Det er spillereglen.

- Han har laget seg noen gode unnskyldninger, kan du si, han mener at han bare var en litt usympatisk fyr i den perioden, smiler Hammersvik.

Gutta tjente etterhvert gode penger, hadde rykte, dop og spenning så det holdt. Hvorfor sluttet de?

Dama ble gravid. Da var det slutt. Det var ikke snakk om at jeg skulle holde på å gå rundt de folka når jeg hadde unge. Jeg har alltid vært glad i barn og sagt at den gangen jeg får barn, da skal jeg bli verdens beste pappa. Den dagen ungen ble født snudde alt seg. Det var som å bli forelska, men på en annen måte. Jeg stakk opp til gutta på kvelden og festa, ikke så hardt da. Flere av dem hadde unger og forsto at jeg ville gi meg helt. Det gjorde jeg også.

- Noen av dem opplevde slutteprosessen som et brudd. Noen sluttet mer gradvis og trakk seg langsomt tilbake fra livet med lovbrudd, forteller Hammersvik.

Etter noen år begynte vi å miste litt troen på scamen. Særlig etter at vi hadde vært så nære den gangen den ene produsenten vår hadde blitt tatt, men fikk gå igjen. Da var det oppslag i avisene. I tillegg begynte vi å bekymre oss for å bli oppdaget. Hele tida er det om å gjøre å ikke bli tatt, og da er det bedre å gi seg på topp enn å falle for fristelsen til å holde på lenge. Det var ikke en bestemt avgjørelse, det bare skjedde liksom. En av gutta flytta til utlandet, og den andre fulgte kort tid etter. Da sto jeg igjen ene og alene, og i ett år produserte jeg varene selv, men det ble ikke godt nok. Dessuten foretok vi feil analyse av markedet. Scamen var bare over liksom, vi hadde jo tøyd det sykt langt uten å bli tatt.

FELLES FOR ALLE er at de ikke angrer på det de har gjort:

Jeg angrer ingenting. Alt det jeg har opplevd og erfart, er den jeg er, og jeg trives med den jeg er. Jeg hadde gjort alt om igjen.

Det ble noen nestenuhell, men jeg kom meg jo ganske helskinnet gjennom. Lærte masse og ville aldri vært foruten. Tenk så mye livserfaring jeg har i forhold til mange andre. Erfaringer som far, kjæreste og det du får gjennom mye arbeid kan alle få. Jeg har mange andre som ingen andre har. Det gjør meg rik.

- Dette var typisk for alle jeg snakket med. Livet som lovbryter hadde gitt dem masse viktig erfaring som de bruker i den legale jobben de har nå. Den kompetanseoverføringen er interessant. De lærte økonomi, planlegging, å kunne distribuere, strukturering på å nå mål – alt dette bruker de i dag. En av dem sa at han skulle ønske han kunne ha det på cv’en sin!

Jeg tjente mer på jobben, og den interesserte meg. Jeg oppdaga at mye av det jeg hadde lært var fra det kriminelle miljøet. Jeg hadde lært mye som de andre studentene bare hadde lest. Jeg hadde erfart det gjennom å leve som en økonom siden jeg var en drittunge…

* Navnene er blitt endret.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

SLUTTET DA HAN BLE FAR: Èn sluttet med lovbruddene fordi han ble pappa, en annen mistet interessen. Alle ville slutte før de ble tatt. Det viktigste var å ikke bli tatt av politiet. Blir du tatt, viser du at du ikke taklet alle utfordringene som et illegalt liv byr på, sier Hammersvik.
HOLDT SEG UTENFOR MURENE: Kriminolog Eirik Hammersvik har intervjuet seks menn som alle har en fortid som lovbrytere. Alle sammen sluttet før de ble tatt. Mennene passer ikke inn i den sterotypiske oppfatningen av hvordan kriminelle er og hva slags bakgrunn de har. De har tilhørt et miljø som verken politiet eller kriminologien har et blikk på, sier Hammersvik.
NYANSERT SYN Å POLITIET: - Uten snuten hadde det ikke blitt penger av det. Man blir betalt for risikoen, forteller Hans*. – Det hadde jo ikke vært noe kult om de ikke var etter deg, mener Magnus*. Mennene forteller nyanserte historier om politiet. De sier at de har opplevd politivold, men også at politimenn er ”kule” og lar det ligge igjen nok dop til en brukerdose etter en razzia.
DOBBELTLIV: Mens de studerte eller jobbet, gjorde de brekk, dealet narkotika eller begikk andre lovbrudd. Noen av sakene fikk stor oppmerksomhet i media, men gutta ble aldri tatt av politiet. I dag lever de et legalt liv med jobber innenfor samfunnsvitenskap, økonomi og håndverksyrker. Flere av dem har sjefsstillinger.
BREKK: Noen av gutta gjorde innbrudd og fikk etterhvert rykte på seg for å være proffe i gjennomføringen. – Ingen av dem jeg snakket med angrer på noe av det de gjorde. De ser det som uvurderlig erfaring som de bruker i de legale jobbene de har i dag, forteller Hammersvik.
UVURDERLIG ERFARING: Alle de intervjuede eks.kriminelle mener at de har fått erafing gjennom den kriminelle livsstilen som de bruker i de legale jobbene sine i dag. De mener at de har lært mye om planlegging og gjennomføring, distribusjon og ikke minst økonomi som kommer dem til gode nå.