Skummel svenske

Åke Edwardson (50) skriver krimbøker som selv politifolk er fans av. Det hjalp ikke mye da han hadde innbrudd hjemme.

Send inn dine spørsmål til nettmøtet med forfatteren!

{ndash}KANONIDÉ, det der med påskekrim, sier Åke Edwardson.En svenske med næringsvett klager ikke på timingen når hans siste krimroman, «Seil av stein», i serien om politimannen Erik Winter, kommer ut i Norge like før vi skal pakke påskesekken. {ndash}I Sverige har vi faktisk begynt å kopiere det norske påfunnet med påskekrim.{ndash}Leser du selv krim i ferien?{ndash}Nei. Jeg har skrevet åtte krimromaner de siste åra, og leser ikke mye i den sjangeren. GÖTEBORG ER UNIVERSET til Åke Edwardson, litterært og i virkeligheten. På en høyde over sentrum har han leid seg skrivestue på et kunstnersenter som tidligere var byens epidemisykehus. Skrivestua likner på ei celle. Et trangt rom med gitter foran vinduet. Her er det bare utsikt til det indre landskapet.{ndash}De som skulle dø, endte her.Passende omgivelser altså, for en forfatter som regelmessig tar livet av folk.{ndash}Før mine bøker kom, var Göteborg en hvit flekk på kartet når det gjelder kriminallitteratur. Folk sa at det ville bli umulig å ta handlingen på alvor når den foregår her i byen. De innså ikke at Göteborg er blitt en moderne, hard by, med etniske skiller og mye narkotika. Og jo ærligere og mer kritisk jeg skriver om byen, desto gladere blir turistmyndighetene. De arrangerer byvandringer hvor turistene går i Erik Winters fotspor. ETTERFORSKEREN Erik Winter er den rake motsetningen til de middelaldrende, slitne, skilte og alkoholiserte politimennene som ofte opptrer i krimromaner. Winter er framgangsrik og har gått raskt til topps på politihuset. Han er ung, formuende, liker avansert jazz, gourmetmat, fin whisky og dyre dresser.{ndash}En snobb?{ndash}Nei, nei. Når Winter i de første bøkene kommer til åstedet i Versace-dress, er det fordi han er redd. Han er ny i jobben og bærer dressen som en rustning.{ndash}Hva med all gourmetmaten?{ndash}Jeg skriver ikke gourmetkrim. Winter er opptatt av kvalitet. Han er ikke typen som varmer opp rester når han kommer hjem fra jobb. Han kjøper flatbrød fra Estland og ost fra Bretagne fordi han liker det. Ikke fordi han er en snobb. Det samme gjør jeg.{ndash}Og du er heller ikke en snobb?{ndash}Bare litt.Edwardson ler ofte. Snøfter ivrig når han snakker. Han minner ikke mye om sin høye, mørke helt. Håret på begge sider av den blanke skallen stritter til værs. Arbeidsantrekket er olabukser, ikke Versace.{ndash}Winter er umoden i starten. I begynnelsen måtte jeg legge bånd på meg for å ikke gi ham flere sympatiske trekk. Etter «Dans med en engel» ble jeg utskjelt av en kvinne på bokmessa i Göteborg. Hun mente jeg hadde skapt en jævel av en helt. Men han utvikler seg fra bok til bok. Flytter sammen med kjæresten, får barn og lærer å ta ansvar. Mine bøker handler like mye om relasjoner som forbrytelser. ÅKE EDWARDSON ble årets krimforfatter i Sverige i 1997, og nevnes ofte sammen med sine forfatterkolleger Henning Mankell og Håkan Nesser. Hjemmepublikummet elsker Winter. Hver bok selger i over 200000 eksemplarer. NRK sendte tidligere i år den første tv-serien om Winter, og i vår spilles nye episoder inn. Edwardson er oversatt til 15 språk og kommer ut i 25 land. Han skriver også andre romaner i tillegg til krimbøkene. {ndash}Hva synes du om at din forrige Winter-bok, «Himmelen er et sted på jorden», fikk kritikk i Norge fordi den ikke inneholdt et eneste «ordentlig» drap?{ndash}Det er til å bli mørkredd av. Jeg forsøker bevisst å bryte alle reglene om hvordan krim skal være. Jeg kan for eksempel snu opp ned på dramaturgien. Slutte med et dødsfall i stedet for å begynne med det. Det må ikke være et mord på hver femtiende side. Vold er jeg ikke interessert i som sådan, bare konsekvensene av volden.Etterforskningsarbeidet i Winter-bøkene skildres så detaljert og inngående at Edwardson har fans langt inn i det svenske politikorpset. {ndash}Jeg prøver å trenge inn i hvordan det er å være politi. Som yrkesgruppe utsettes de for abnorme situasjoner. Når jeg har en idé til ei ny bok, går jeg gjennom plotet med mine kontakter i Göteborg-politiet. Jeg har særlig en venn som jeg intervjuer i timevis for å sjekke at framstillingen blir troverdig. Han krever vel snart royalties av meg.Edwardson debuterte som forfatter i 1995, da han var over 40 år. Før den tid var han journalist og foreleser i journalistikk.{ndash}Jeg var drittlei journalistikken. Artiklene mine ble lengre og lengre. Og plutselig oppdaget jeg at jeg hadde begynt å skrive ting folk ikke hadde sagt. Skildre ting jeg ikke hadde sett. {ndash}Hvorfor gjorde du det?{ndash}Fordi artiklene ble mye bedre! Men jeg innså at sånn kunne jeg ikke fortsette, søkte om permisjon og skrev den første boka. Siden 1996 har jeg vært forfatter på heltid.MUSIKK ER ET gjennomgangstema i bøkene. {ndash}Jeg skriver aldri uten musikk. På høyt volum. Hvis stereoanlegget hadde gått i stykker, ville jeg ikke klart å skrive et ord.{ndash}Hvorfor bruker du så mange musikalske referanser?{ndash}I dag kommuniserer vi mye med hverandre gjennom musikk. Nesten mer enn med ord. Moderne mennesker definerer gjerne seg selv etter hva slags musikk man lytter på. Derfor har jeg med alt fra hip hop til death metal. I krimromaner lytter hovedpersonen tradisjonelt på vakker, klassisk musikk. Antakelig fordi forfatteren vil roe ned stemningen. Helten hviler, forfatteren hviler, leseren hviler. Men jeg vil ikke ha hvilepauser i bøkene mine.{ndash}Derfor hører din helt på frijazz?{ndash}Just presis. Frijazzen er atonal, asymetrisk, urytmisk. Den likner Erik Winters måte å tenke på. Han absorberes av musikken, trenger den når han skal ned i avgrunnen. I tv-serien våget de ikke å bruke den musikken. Der ble det cocktailjazz.{ndash}Har du samme musikksmak som Winter?{ndash}Han er en større jazzfrik enn meg. Jeg er mer rock\'n\'roll. Min neste bok, «Jukebox», som ikke er en krim, handler om en jukebokseier i Småland på begynnelsen av 60-tallet. Så det siste året har jeg nesten bare hørt på 50- og 60-tallsmusikk. Fra Patsy Kline til Everly Brothers og Elvis. {ndash}Samler du?{ndash}Jeg gjorde det før. Helt til jeg fikk 1000 plater stjålet. Alt jeg hadde samlet fra 1964 til 1975. Det skapte et stort, tomt hull i meg som aldri er blitt fylt igjen.Han flirer bredt.{ndash}Jeg mener det! Hele min oppvekst forsvant.{ndash}Politianmeldte du tyveriet?{ndash}Ja. De fant igjen ei plate. bente.froytlog@dagbladet.no