Skurk hjelper skurk

Svenske Micke (41) soner en narkodom. Tidligere var Thomas (39) en hardbarka yrkeskriminell. I dag er han med i en organisasjon som hevder de får sju av ti kriminelle lovlydige. Nå skal norske fanger få samme hjelp.

THOMAS LUNDGREN (39) banker forsiktig på den åpne metalldøra i Hällby fengsel utenfor Stockholm. {ndash}Micke? {ndash}Tjenare!Micke van Jarl (41) sprekker opp i et smil og slår armene rundt Thomas. Tatoverte underarmer dunker karslig mot en veltrent rygg. De to setter seg på senga. På to år har Micke klart å gjøre den lille cella til sin egen: Datteren på 11 år smiler til ham fra pulten, veggen er dekket av kort fra venner utenfor murene, Harley Davidson-sykkelen i keramikk er en nøyaktig kopi av sykkelen han har utenfor. Først om to og et halvt år er Micke ferdig med narkodommen. Han vet allerede nå hva som skal skje den dagen han er fri. Da vil Thomas, som besøker ham annenhver uke i fengselet, vente utenfor fengselet. Thomas skal hjelpe ham å holde løftet: å slutte med kriminalitet. FOR TO ÅR SIDEN ville den beste beskrivelsen på Thomas vært gjengangerkriminell, narkoman og biltjuv. I dag er han rusfri, med fast jobb og egen leilighet. Han ble selv reddet av KRIS, den svenske foreningen Kriminellas revansch i samhället, hvor han nå er ansatt. Sammen med Masoud Beik (48), som inntil for to år siden hadde 20 år bak seg som heroinist og yrkes-kriminell, kjører han fra fengsel til fengsel utenfor Stockholm for å besøke fanger. Ifølge den harde statistikken klarer ikke det store flertallet av dem som sitter i svenske fengsler å holde seg lovlydige når de kommer ut. Dermed havner de bak murene igjen. Men KRIS hevder de får sju av ti lovlydige igjen. Det virker for godt til å være sant. Hva gjør KRIS som ikke den offentlige kriminalomsorgen klarer?{ndash}Vi har en kontakt med fangene som ingen psykolog eller fengselsbetjent kan få. De er våre brødre. Vi forstår dem, sier Thomas. Han har trukket det ene beinet opp under seg på cellesenga, og snakker med fangen Micke.{ndash}Jeg mistet tre år av barnas liv da jeg satt i fengsel. Den tida får jeg aldri tilbake, sier Thomas. {ndash}Ja, denne straffen må bli den siste, sier Micke bestemt. {ndash}Ja, men det er jævlig vanskelig å bryte ut. Jeg kunne stjele biler {ndash} var kjempegod på det {ndash} og hadde alltid bra dop. Det var min identitet. Hvem var jeg uten det? Jeg måtte flytte for å få nye venner, som liker meg for den jeg er, og ikke fordi jeg er sterk, tøff eller har bra dop, svarer Thomas. Eksfangene Thomas og Masoud jobber hver dag bak murene. Hva er det som driver dem?{ndash}KRIS har hjulpet oss, nå hjelper vi andre. Du kan godt kalle oss misjonærer. Når gutta som sitter inne ser at vi har klart det, tenker de at de også kan klare det, sier Masoud.Han kan rett og slett ikke tillate seg noe tilbakefall. Det er for mange som har ham som forbilde. DEN SVENSKE ORGANISASJONEN KRIS har vokst og spredd seg som gjenstridig løvetann siden den ble opprettet i oktober 1997. Elleve tidligere kriminelle og narkomane, som hadde forsøkt det meste som fantes av behandlingstilbud, bestemte seg for å bli lovlydige borgere {ndash} på sin egen måte. De skapte KRIS, en selvhjelpsorganisasjon hvor tidligere kriminelle hjelper og støtter hverandre for å leve et normalt liv. KRIS fikk en «flying start». De fikk raskt anledning til å besøke fanger som satt inne. Og da den aller første fangen, Peter Söderlund, ble møtt av KRIS-erne utenfor fengselet fordi han ville leve et lovlydig liv, havnet han på førstesida i svenske aviser. Det forpliktet. De hadde ikke råd til å mislykkes.I 1998 fikk KRIS prisen for Europas beste kriminalforebyggende tiltak, året etter fikk de en liknende pris fra The International Society of Crime Prevention. Den svenske kongen og dronningen er æresmedlemmer i KRIS. Kriminellas revansch i samhället er en forening for tidligere kriminelle og eksrusmisbrukere. For å få jobb eller verv i foreningen må du ha en slik bakgrunn. Samtidig må du love at du skal være hederlig og rusfri, og at du vil vise kameratskap og solidaritet med andre KRIS-ere.Fanger som ønsker å bli med i KRIS når de er løslatt, får en egen fadder og en mobiltelefon. Hvis angsten melder seg, lysten på dop blir for stor eller behovet for å snakke med noen dukker opp, kan de ringe fadderen. Hele døgnet. Fadderen gir også praktisk hjelp, for eksempel ved å bli med den løslatte på sosialkontoret og hjelpe til med å skaffe bolig. Men reglene er knallharde: Hvis du begår kriminalitet eller bruker dop, er det rett ut. {ndash}Hvor mange er ekskludert fra foreningen fordi de har brutt reglene?{ndash}Vi har ingen detaljert oversikt. Vi er ikke så flinke med papirer og slikt, sier leder Söderlund.Seks år etter oppstarten har KRIS 28 lokalforeninger i Sverige og ifølge egne register rundt 2600 medlemmer. Egne lag er startet opp i Danmark, Finland og Litauen. En liknende organisasjon, Livet Etter Soning (LES), er nå i startfasen i Norge.DEN GAMLE POLITISTASJONEN på Söder i Stockholm, som KRIS har overtatt, er møteplassen for KRIS-erne. Ved vindusbordet i kafeen sitter en gjeng unge jenter med bare mager og balanserer på barkrakkene, i bardisken drikker to 50-årige menn cola og snakker et språk vi ikke forstår.KRIS-huset er utgangspunktet for alle aktivitetene de driver: besøk i fengsel og varetektsfengsel, forelesninger for bedrifter og skoler samt ulike aktiviteter for ungdom i risikosonen. KRIS har eget fotballag og tilbyr judotrening, malekurs og meditasjon. Så er det møte i kvinnegruppa, kontakt med myndighetene og hjelp til de som trenger behandling for rusmisbruket. Og så administrasjon av leilighetene hvor løslatte fanger kan få bo i en overgangsfase, sommerleirene og helgeturene spesielt lagt opp for dem som har barn, og midtsommerfesten. Det meste er basert på frivillighet.KRIS sentralt får 1,7 millioner kroner i statlig støtte. I tillegg får de ulike lokalforeningene kommunale tilskudd. I Stockholm betaler arbeidskontoret inntil 80 prosent av lønningene til de nærmere 20 som er ansatt i KRIS, Kriminalomsorgen betaler for bilene de kjører til og fra fengslene for å besøke fanger, sosialkontoret betaler leien for de 22 leilighetene KRIS administrerer. Ingen vet nøyaktig hvor mye penger KRIS får fra det offentlige. Og ingen vet hvor effektivt arbeidet deres er. {ndash}Rundt 70 prosent av dem som blir med i KRIS, blir hederlige og rusfrie, hevder Peter Söderlund, leder for KRIS Stockholm. Hvis det er sant, er det verdens beste tiltak for å hindre tilbakefall. I NORGE HAVNER ÅTTE AV TI som slipper ut av fengsel en eller annen gang innenfor murene igjen. Hvordan man skal hindre alle tilbakefallene, er en gåte som ingen hittil har klart å løse. Det har ikke manglet på forsøk. Folk studerer i årevis for å finne svar. Politikerne nedsetter utvalg som utreder og foreslår. Kan virkelig en gjeng tidligere narkomane og kriminelle klare det som ingen andre har klart?Leder Peter Söderlund i KRIS viser ikke til noen dokumentasjon når han sier at rundt 70 prosent av medlemmene klarer seg. Han viser til egne erfaringer, til alle menneskene han har rundt seg. {ndash}Vi er ikke så flinke med papir og byråkrati. Vi bare vet at det funker, forklarer Söderlund. Han har i alle fall klart å overbevise den norske gruppa med ni studenter fra sosionom- og barnevernsutdanningen ved Høgskolen i Oslo, som har laget en prosjektoppgave om KRIS. I studentkonklusjonen heter det: «Vi fant ut at organisasjonen med overveiende sannsynlighet faktisk lever opp til intensjonene den beskriver. (...) Det er helt klart at Sverige sparer inn store summer i fengselsopphold og avrusningsinstitusjoner når KRIS klarer å hjelpe så mange. (...) KRIS gir håp til mennesker som er satt utenfor det etablerte samfunnet. KRIS gir disse menneskene muligheten til å velge et liv hvor omsorg og forutsigbarhet overtar for avvisning og usikkerhet.» Studentene tror at grasrotengasjementet er en av årsakene til KRIS\' suksess i Sverige. {ndash}Arbeidet på KRIS er blitt en livsstil: De driver 24 timer i døgnet, og kan møte folk når de faktisk trenger hjelp, ikke bare mellom åtte og fire, sier en av studentene, Gitte Svennevig.{ndash}Dessuten tar KRIS suget etter kriminalitet like alvorlig som suget etter rusen: De ser at mønsteret med å drive kriminalitet er like vanskelig å komme ut av som rusmisbruket, sier Mette Geithung.DET HADDE SNØDD OM NATTA. Det var i ferd med å lysne da 18 år gamle Robert Bråthen ble sluppet ut av Skien fengsel. Datoen for løslatelsen hadde stått som spikret inne i ham hele de to lange månedene han hadde sonet: 1. oktober 1974. Nå var dagen her. Robert sto med en søppelsekk i den ene hånda, han var fri. Han var redd. Livredd. Han orket ikke gå ned i byen, det var som om det lyste av ham at han hadde sittet i fengsel. Han orket ikke gå i butikken, tanken på å ta opp penger for å betale når det var hans tur virket plutselig skremmende. Han orket ikke være hjemme heller. Det ble rett og slett for mye. Han satte seg i bilen, kjørte til han fant et skogholt hvor det ikke var noen, satt der alene, hele ettermiddagen. Angsten satt som en klo inne i ham. Så reiste han til noen venner, fikk litt amfetamin, roet nervene. Akademikerne har gitt Roberts følelser et navn: løslatelsessyndromet.Ni dommer og fire og et halvt år bak murene seinere vet Robert godt hva som skjedde den første gangen. {ndash}Det er en stor påkjenning å sitte i fengsel. Jeg tok på meg en tøff maske for å overleve, og spilte rollen som hard kriminell. Når jeg kom ut, var det den eneste identiteten jeg hadde. Rollen som tøff kriminell var lett å ta tilbake. Alt annet var plutselig skremmende, sier han. Livet som kriminell og rusmisbruker tok slutt først i 2000. Da la han seg inn på behandlingsstedet Ulvin og Tunnelen, og ble rusfri. Nå går han andre året på Høgskolen i Oslo, og skal bli sosionom. Han er en av dem som skrev prosjektoppgave om KRIS. Øynene blir blanke når han forteller om møtet. {ndash}Det er ikke så mange på min alder som har klart seg, jeg har gått på heroin og amfetamin siden 70-tallet. Men der var det mange som hadde klart det. Det var som å komme hjem, sier Robert. HUSET PÅ GRØNLAND i Oslo er nesten helt tomt. Veggene er nymalte, et enkelt bord og en pinnestol utgjør hele møblementet. Det er her Robert vil skape et hjem {ndash} et møtested {ndash} for norske ekskriminelle. {ndash}Huset skal aldri være stengt, ikke en gang på julaften. Robert er nylig valgt inn i styret for LES, Livet Etter Soning, som ble stiftet for ett år siden. Robert håper LES vil bli det norske svaret på KRIS. De har fått 500000 kroner i støtte, og et hus å være i. Nå mangler bare gjestene. {ndash}Vi er så få. Vi trenger frivillige om vi skal få dette til, folk med den rette kompetansen. Det må være folk som har vært i fengsel og som vil starte på nytt. Det hadde vært litt av en annonse å sette i avisa, du: «Vi søker tidligere kriminelle og narkomane med lang fartstid bak murene.»Robert ler så det gjaller i de tomme veggene. Det er store forskjeller på KRIS og LES. Blant annet har LES også representanter fra Kirkens Bymisjon og Tyrilistiftelsen i styret. Men ideen, at tidligere kriminelle skal hjelpe hverandre, er den samme. I første omgang har LES nå fått lov til å besøke to avdelinger i Oslo fengsel. Målet er å få tilgang også til de tyngre avdelingene, hvor gjengangerne sitter, og få møte fangene direkte uten mellommann. {ndash}Å få adgang til fengslene står helt sentralt. Vi må inn på avdelingene for å få snakke med dem som sitter der, vinne deres tillit, sier Robert. Han kikker rundt seg i det tomme lokalet på Grønland, kan ikke vente til det skal fylles av folk. {ndash}Jeg håper LES kan være et sted hvor folk kan få ta livet tilbake, i det tempoet de selv ønsker. LES kan skape et nettverk for dem som ønsker et nytt liv når de kommer ut av fengsel, sier Robert. DET SVENSKE FORBILDET KRIS har derimot aldri klart å bevise at de virkelig klarer å få sju av ti lovlydige. {ndash}Det finnes ingen dokumentasjon som underbygger en slik påstand, sier forsker Åsa Frodlund i Sveriges svar på Kriminalitetsforebyggende råd, BRÅ. I ett år har hun jobbet med en evaluering av KRIS.Hun har reist rundt til fire av KRIS\' regionkontorer for å se hva de egentlig holdt på med. {ndash}KRIS er ikke noe luftslott. De driver med den typen virksomhet som de sier at de gjør. Og virksomheten har vært bra på de fire kontorene hvor jeg har vært, sier hun. Men hun mener det ikke finnes noe grunnlag for å vurdere i hvilken grad virksomheten KRIS bedriver faktisk fungerer. For KRIS har ingen register som viser hvilke enkeltpersoner som fikk besøk i fengselet, og hvordan det gikk med dem. Medlemslistene er ufullstendige og lite oppdaterte, og gir ingen informasjon om hvor aktive de ulike medlemmene faktisk er. {ndash}De har ikke koblet innsatsen til tilbakefallene. Dermed er det umulig å si hvilken effekt de ulike aktivitetene har, sier Frodlund. Men hun dømmer ikke KRIS nord og ned av den grunn.{ndash}Hvis man har motivasjon og vil gjøre noe med sitt rusmisbruk, tror jeg sikkert at man kan få mye hjelp av KRIS. Deres store styrke ligger i det selvopplevde: KRIS-erne vet hvor tøft det er å komme ut av misbruket, de snakker det riktige språket. De har laget et nytt fellesskap i KRIS, sier Frodlund. Hun har inntrykk av at KRIS kanskje er best til å hjelpe de virkelig vanskelige tilfellene, de misbrukerne som alle andre har gitt opp. I 1409 DAGER HAR HAN SITTET INNE. Tommy Nässling (52) har telt hver eneste en av dem. Tre år, elleve måneder og ni dager er over. Nå er det bare 57 dager igjen. Han smiler slik at den skallede issen krøller seg. Av og til, om kvelden, når han er alene på cella si, ler han høyt. Han tenker på hvor deilig det skal bli å kjenne vårsola, være ute når han vil, være fri, fri, fri!Nå blir han låst inn på besøksrommet på Hällby fengsel. Tommy setter seg på pinnestolen mellom Thomas Lundgren og Masoud Beik fra KRIS.{ndash}I cella er det lett å få fobier. Det er vanskelig å bli kvitt dem når man kommer ut. Det er lett å isolere seg, fordi det er så vanskelig å forholde seg til alt der ute. Jeg husker meg selv {ndash} i starten lå jeg og ventet på at noen skulle komme og si god natt og låse døra mi, forteller Masoud. {ndash}Vi har en støttebolig som kan være et alternativ for deg, sier Thomas henvendt til Tommy. {ndash}Hva er det?{ndash}Det er et halvveishus, jeg har selv bodd der i sju måneder. De som bor der, blir en del av KRIS. Du må rette deg etter våre regler: ingen kriminalitet og ingen rus. Men det blir litt som et kollektiv: Det er andre KRIS-ere der, og du vil få støtte av dem. Jeg tror det ville være bra for deg, sier Thomas.{ndash}Ja, nå er jeg dyktig lei av dette livet. Jeg har bestemt meg for å gi faen i dopet, sier Tommy. {ndash}Sammen skal vi klare det. Når du kommer ut, står vi her med bussen og en kald cola, vet du, sier Thomas før han blir avbrutt av Masoud:{ndash}Vet du hva? Det finnes et liv før døden. Og det skal leves. anne.kristin.hjukse@dagbladet.no

Snart ute i friheten: Om 57 dager skal Tommy Nässling <EP>(i midten) løslates. Masoud Beik og Thomas Lundgren mener at han bør flytte inn i KRIS\' støttebolig.
Motivatorer: Både Thomas Lundgren (39) og Masoud Beik (48) har lang fartstid bak murene. Etter at de ble hederlige og rusfrie ved hjelp av KRIS, reiser de til fengsler rundt i Stockholm for å motivere fangene <EP>til å begynne et nytt liv.
Rot i papirene: Leder Peter Söderlund i KRIS Stockholm hevder at 70 prosent av dem som blir med i KRIS, blir hederlige og rusfrie. Men dette er ikke dokumentert.
Med blanke ark: </HLF> Den norske organisasjonen <EP>Livet Etter Soning (LES) har den svenske <EP>organisasjonen KRIS som sitt store forbilde. Styremedlem Robert Bråthen i LES håper at <EP>foreningens nye hus på Grønland i Oslo kan <EP>bli et møtested for tidligere kriminelle som <EP>ønsker å begynne et nytt liv.
Nye venner: Micke van Jarl (41) (til venstre) har bestemt seg for å bli lovlydig når han slipper ut av fengsel om to og et halvt år. Thomas Lundgren (39) i KRIS, som besøker Micke annenhver uke, skal hjelpe ham med det. Når Micke slipper ut av fengselet, vil Thomas stå utenfor og vente og sørge for at Micke ikke faller tilbake til sine gamle kriminelle vaner.
Herre i eget hus: KRIS har skaffet Thomas Lundgren en egen leilighet, hvor han har Masoud Beik på besøk. Alle som bor på gangen til Thomas er med i KRIS. De har sine egne knallharde regler: Bruker du dop eller begår kriminalitet, er det rett ut. {ndash} Det er tøft å tyste på kameratene. Men skal KRIS lykkes, må prinsippet gå foran personen, sier Thomas.