Skyskraperengler

Har du gått lei av å være hjemme med barn og ha kaffe som eneste påfyll? Nå kan du trille og lære på samme tur.

DET ER UNORMALT mange barn på T-banestasjonen. Noen krabber i trappa, noen får mat og en hyler.

Det kan ved første øyekast se ut som en av disse barselgruppene, men ikke helt. Barna har forskjellig alder, og foreldrene ser ikke ut til å kjenne hverandre.

De er babyer og voksne samlet på Ammerud i Oslo for å trille - og lære om arkitektur.

Turene er i regi av Norsk Form, og de inviterer raust alle med barnevogn til å bli med på en vandring gjennom 50- 60- og 70-tallet i Groruddalen. Første stopp ut er Kalbakken og 50-tallet, på tirsdag - men vi fikk være med på en testtur av neste stopp, 60-tallets Ammerud. 

KUNSTHISTORIKER Anne-Kristine Kronborg (35) rensker halsen og prøveroper halvhøyt:

- Kan alle høre meg?

Både barn og foreldre er overraskende nok stille som mus, og forholdene perfekte for kjapp innføring i betong.

- Ammerud ble bygget ti år etter Kalbakken, forteller Kronborg mens vi går innover mot Ammerudfaret borettslag.

I DET GRØNNE: - Jeg misunner de på Ammerud marka og trærne, sier Bente Helstrøm. Hun er mamma til Kalle, som foreløpig ikke mener så mye. Alle foto: METTE MØLLER
I DET GRØNNE: - Jeg misunner de på Ammerud marka og trærne, sier Bente Helstrøm. Hun er mamma til Kalle, som foreløpig ikke mener så mye. Alle foto: METTE MØLLER Vis mer

- Og landskapet er helt annerledes. I ettertid har stedet blitt et symbol på alt som kunne gå galt, ut ifra tanken om at man blir lykkelig i enebolig og kriminell i blokk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi har gått fire hundre meter, stopper foran en ekstremt lang blokk signert Håkon Mjelva, og et par av barna er allerede i gang med leverposteiskiver.

- Dimensjonene blir store på 60-tallet, de var ikke redde for at bygningene skulle synes. Arkitekt Mjelva var opptatt av teknologi, han så på det som noe positivt - og ville rive ned bygningene på Karl Johan og Grünerløkka for å bygge høyhus, sier Kronborg mens halvparten av publikum allerede sover søtt.

MATTI LUCIE ARENTZ (36) fra Norsk Form forteller at det var litt tilfeldig at de fikk ideen til disse vandringene med barn.

De har hatt stor suksess med ordinære byvandringer, og i et lyst øyeblikk - mens de observerte en barselgruppe på kafébesøk - kom ideen om by og baby og faglig input.

- Vi har lagt opp til tre turer i Groruddalen i høst, samt en i villastrøket på Vinderen. Den siste turen springer ut fra fjorårets småhusdebatt, og viser at villaområder i Oslo vest ikke bare har smårutete vinduer og karnapper. 

VI NÆRMER OSS de berømte og beryktede høyblokkene, de som er dekorert av Knut Steen på sidene, og noen barn har begynt å våkne og gi lyd.

Blokkbeboere er samlet på noen benker utenfor inngangen, og ser skeptisk på toget av barnevogner før én utbryter, med en viss lettelse i stemmen:

Skyskraperengler

- Det er en sånn babygruppe!

Anne-Kristine Kronborg samler troppene igjen.

- Da disse blokkene ble bygget var det boligmangel i Oslo og det viktigste var først og fremst å få et sted å bo. Bygårdene på Grünerløkka ble sett på som slum, og «rasjonelt, fort og billig» var honnørord. Det er nesten 1000 leiligheter i disse blokkene, og det hele var mulig på grunn av nye metoder for prefabrikasjon og montasjeteknikk.

Det vil si at blokkene ble satt sammen av betongelementer som ble fraktet hit fra fabrikkene, og heist på gigantiske heisekraner. Disse kranene var så store at de ikke kunne kjøres rundt overalt, og det avgjorde hvor blokkene ble plassert i terrenget.

- På grunn av konstruksjonsmetoden har leilighetene blitt veldig lange og smale, og vanskelige å møblere. Pluss at det midt i leiligheten er rom som ikke har vindu. Det ble ramaskrik fra enkelte arkitekter, spesielt på grunn av åpen kjøkkenløsning, sier Kronborg.

Når man står her nede og kikker opp, er blokkene enormt massive, og arkitektens hovedtanke var heller ikke på dem som sto her nede - men de som kjørte forbi i bil.

- At de ville ha glede av å se store bygninger fra bilene. Blokkene skulle synes, nesten som skulpturer i landskapet.

NÅR VI KOMMER til atriumhusene på Furuset er en del barn klare for lek og moro. Det skal krabbes, gås og utforskes. Thor Moesman (30) jager etter ettåringen Ada, og får ikke med seg så mye om de små innkapslede husene.

- Jeg tror ikke Ada er i riktig målgruppe, sier han.

- Man mister litt sammenhengen når man må passe på et barn som er ute og utforsker. Vanligvis bruker jeg å gjøre ting som er mer på Adas premisser, men hun har jo fått krabbet litt.

Eirik Harildstad (29) har en datter som er et par måneder mindre, og hun holder seg mer i ro.

- Som hjemmeværende har man et stort behov for å komme seg ut og gjøre noe, sier han.

- Ja, på den måten er turen veldig bra - det er fort at man ikke helt vet hva man skal gjøre, og det er sykt mange som bare sitter på kafé, sier Thor.

- Dette passer for meg som har barn som sover, sier Marte Garmann Johnsen (32).

- Men kanskje det er litt for spesielt interesserte? Jeg synes det er interessant, men jeg har vokst opp i en arkitektfamilie. De kunne egentlig hatt disse turene hvor som helst, på Aker Brygge også. Kanskje man kunne fått ønske seg turer? Det er jo kjempeinteressant å se nye boligområder også, Løren for eksempel - med arkitekter som forteller om prosjektene. Men jeg fikk veldig lyst til å kikke innenfor veggene da, snakke med dem som bor der, sier Marte.

- Tror du dette passer for alle barn?

- Ikke hvis barnet ikke vil være i vogn. Men da er det mange ting som ikke passer. Jeg fikk litt følelsen av å være tilbake på skolen, og det var fint det. Men det smaker litt av sightseeing på østkanten også. 

MATTI FRA NORSK FORM er glad for at de har fått tatt en testtur.

- Vi har funnet ut at det er greit med barn opptil ti måneder - til den alderen hvor de begynner å utforske alt. Og så når de er litt større igjen, og man ikke må løpe bak dem hele tida.

Bente Helstrøm (43) har tidligere bare lest om Ammerud i avisa, og synes det var gøy å få sett ting selv.

- Det er morsomt å få sett folkene som bor her, og at det er så mye grønt. Men det er triste blokker, det spiller ingen rolle for meg hva arkitektene har tenkt. Jeg misunner dem marka og trærne og alt det der, men for meg er det en bekreftelse på at jeg ikke vil bo her, dessverre. Jeg så forresten at beboerne har satt hyttebenker utenfor inngangen, så samme hva arkitektene mener så vil folk ha det koselig og bo på landet.

Bente bor selv på Grünerløkka, og synes turen er en fin variasjon fra de turene hun vanligvis tar med sønnen Kalle.

- Her får man litt vind i håret. Men jeg er glad Håkon Mjelva ikke slapp til på Grünerløkka. Og det som hadde vært interessant å vite er selvfølgelig - hvor bodde Mjelva?ava@dagbladet.no

Les mer på www.norskform.no.

Den første turen går fra Kalbakken T-banestasjon, 26. august klokka 11.30.

HENGER HØYT: Una koser seg på ryggen til pappa Eirik Harildstad, mens de lærer om 60-tallets arkitektur.
PAPPAS TUR: Ada henger under armen på Thor Moesmann, og vil nok helst ned å krabbe - mens Una er gjemt bak ryggen til Eirik Harildstad.
FREMAD MARSJ: Kunsthistoriker og vandreguide Anne-Kristine Kronborg fører foreldre og barn langs en av de ekstremt lange blokkene i Ammerudfaret borettslag, hvor en 3-roms kostet 19 000 kroner da den sto klar i 1968.
TANKEN BAK: BaBy-vandringen ble en innføring i Håkon Mjelvas planer for Ammerud. «Rasjonelt, fort og billig» var honnørord.