«Slakteren» (11)

Jeg reiste meg og satte meg på huk over ansiktet hans. Uten å komme innenfor rekkevidde for ansiktet hans, trakk jeg med begge hender de store leppene fra hverandre og lot ham betrakte skjeden min lenge. Deretter kjærtegnet jeg meg selv langsomt med en dreiende bevegelse fra anus til klitoris. Jeg ønsker meg en grå himmel der håpet samler seg, der trærne skjelvende strekker ut sine alvearmer, jeg ønsker meg lunefulle drømmer som stryker av gårde i gresset som kjærtegnes av vinden, jeg vil kjenne den voldsomme pusten til millioner av jordens menn mellom lårene, jeg vil, se, se hva det er jeg vil ... Jeg lot fingrene på venstre hånd trenge dypt inn i skjeden og fortsatte å gni meg. Fingrene mine er ikke fingrene mine, men et tungt prosjektil, et stort, firkantet prosjektil som er boret inn i meg, glitrende av gull i mine drømmers mørkeste mørke. Jeg beveget begge hender fortere og fortere; jeg red krampaktig i luften, kastet hodet tilbake og kom mens jeg gråt ned i øynene hans. Så satte jeg meg i lenestolen igjen. Han var rød i ansiktet, han hadde fått reisning igjen, litt slapt. Han var forsvarsløs. Da jeg var liten, visste jeg ingenting om kjærligheten. Å elske, dette mest magiske ordet, et løfte om en utrolig og vidunderlig ting som skal hende oss hele tiden bare vi blir store. Jeg hadde ingen begreper om penetrering, ikke engang om hva det er menn har mellom bena, selv om jeg hadde sett brødrene mine i dusjen. Man kan se og se, men hva får man vel vite når man har en hang til mysterier? Da jeg var enda mindre, så vidt fire år gammel, snakket de voksne sammen uten å tenke over at jeg lyttet. Pappa fortalte at det løp en galning rundt i skogen og hylte om natten. Jeg åpner hageporten hos bestemoren min, og sammen med ulvehundtispen min går jeg alene inn i skogen; i den første gropen mellom trærne legger jeg meg på en sandtue, tett inntil den varme hunden og med armene rundt halsen på den; den strekker ut tungen og venter, akkurat som jeg. Ingen. Pinjetrærne trykker seg sammen og lener seg ømt og engstelig over oss. Midt inne i skogen er det en lang betonggrøft omgitt av tornekratt der man kan finne bjørnebær, og der en go-kart-sjåfør en dag fikk stukket ut øynene rett foran meg etter at han skar brått av fra veien. Det finnes en bunker der med en svart kjeft istedenfor dør, og helt innerst en vaskekum helt overgrodd av mose og gress. Stien har fremdeles bevart det forstenede avtrykket etter en kjempemessig fot. Jeg la meg på bakken ved siden av ham, la hodet mot buken hans med munnen mot lemmet, en hånd på ballene, og sovnet. Sporene var sikkert laget i den ferske sementen av en høy, blond og sterk soldat, kanskje var han også vakker. Da jeg våknet inntil kjønnet hans, tok jeg det i munnen, slikket det flere ganger med tungen og kjente at det svulmet opp og berørte meg bakerst i halsen. Jeg masserte ballene hans, slikket dem, vendte tilbake til lemmet. Jeg la det i øyenhulene mine, på pannen, på kinnene, mot nesen, mot munnen, haken, mot halsen, la nakken over det, klemte det mellom skuldrene og hodet som jeg bøyde bakover, i den ene armhulen, i den andre, lot det streife brystene mine så de nesten fikk orgasme av det, gned magen min mot det, ryggen, rumpeballene, lårene, klemte det mellom armene og mellom de sammenpressede bena mine, satte fotbladet på det, for å bevare avtrykket av det over hele kroppen. Deretter tok jeg det i munnen igjen og sugde det lenge, lenge, akkurat slik man suger på tommelen, på sin mors bryst, livet, mens han hele tiden stønnet og trakk pusten, helt til han ejakulerte med et skarpt klagerop og jeg drakk sæden hans, sevjen hans, gaven hans. Les videre i morgen! Her finner du alle utdragene.