«Slakteren» (12)

Jeg insisterte på å ta på meg den våte kjolen igjen og gå derfra til fots. Regnet hadde stilnet. Jeg kom til stranden uten å tenke over det. Havet gikk høyt og kraftig, sanden var fuktig, det var ingen der. Jeg gikk helt ned til vannet. Det var mørkt og bar med seg klumper av grått skum. Jeg gikk i sikksakk langs havkanten - med bølgene som kom inn og trakk seg ut og brakte med seg millioner av små bobler akkurat som såpeskum. Sanddynene hadde kjødets farge og former. Jeg stakk fingrene inn i den fuktige, myke massen. Havet siklet og gned seg ustanselig mot stranden, det halset etter sin egen orgasme. Hvor er vel kjærligheten, om ikke i begjærets, sjalusiens, atskillelsens brennende onde? Daniel kommer aldri til å ligge inntil kroppen min. Daniel er død, jeg har begravet ham bak sanddynene. Kroppen jeg ikke skal elske mer, kroppen som slakterens kniv har skåret opp og atskilt fra min. Spøkelset som fortsetter å elske fjernt fra meg, spøkelse, magen min står åpen. Jeg har skapt kjønnet ditt med fingrene mine for å pule den helvetes jorden som ikke vil elske meg, jeg, mannen, jeg, kvinnen, kjød og blod, med magen opprevet av barnefødsler, dødelig, forsvarsløst kjøtt. Jeg kløv opp på en sanddyne og satte meg i sanden som var tørr og myk som bena i kroppen min. Tiden falt rolig. Jeg hadde gått inn for å varme meg på Strandbaren. Der møtte jeg fire gutter som tok meg med på Chat Noir. I baksetet av bilen holdt Pierre og Dominique rundt skuldrene mine, kysset meg på kinnene og lo. Det var et "maskeball", og nattklubben var invadert av en hel skog av stive, groteske grimaser. Jeg danset med flere uten å kjenne annet enn kroppene deres. Ettersom parene ikke kunne kysse hverandre, befølte de hverandre blindt. Pierre bød meg opp til en sakte dans. Han var atten år gammel, hadde lange ben og en søt liten nese under dødningemasken av gummi. Jeg klemte tinningen mot overkroppen hans og hendene mot ryggen hans, og jeg lot meg kjærtegne. Da låten var slutt, tok han meg i hånden, løftet masken vekk fra ansiktet og trakk meg med utenfor. Det var kjølig, himmelen var uten stjerner. Pierre dro meg inntil seg, og jeg presset meg villig mot ham. Han kysset meg. I bilen kysset han meg en gang til. Så tente han billyktene og kjørte av gårde. På veien gjennom skogen stanset han. Han kysset meg igjen. Han fikk meg til å gå ut av bilen, og trengte inn i skogen med meg mens han holdt meg rundt nakken. Han la meg på bakken, la seg over meg og løftet opp kjolen min. Jeg hadde ikke tatt på meg underbuksene igjen, og jeg skjønte at han hadde trukket buksene ned. Det var bekmørkt, jeg kunne ikke se noe som helst. Pierre trengte inn i meg med en gang og ga seg til å puste tungt og hørbart. Jeg forsøkte å se med alle mine øyne inn i mørket for å skille himmel og trær fra hverandre. Snart kunne jeg skimte en lys flekk, og en bevegelse i flekken. Månen kom plutselig frem bak en sky og lot det melkehvite lyset falle over oss. Da så jeg dødningehodet over meg. Jeg utstøtte et skrik, og gutten skrek også, mens han sprutet sæden sin inn i buken min. Les videre i morgen! Her finner du alle utdragene.