«Slakteren» (6)

Jeg så på slakteren, og jeg fikk lyst på ham. Han var riktignok stygg der han sto med den tykke magen innsvøpt i det blodflekkete forkleet. Men hans kjød var elskverdig. Var det sensommerheten, disse to månedene så langt fra Daniel, eller var det slakterens siklende ord i øret mitt? Jeg befant meg i en tilstand av opphisselse som knapt var til å holde ut. Jeg kledde av mennene som kom inn i butikken med blikket, jeg så dem med reisning, jeg stakk dem inn mellom bena. Jeg løftet opp skjørtene på kvinnene som slakteren og sjefen hadde lyst på, jeg spredte bena deres fra hverandre, jeg ga dem til dem. Jeg hadde hodet fullt av grovheter og fornærmelser, jeg satte kjønnet mitt i halsen, jeg hadde lyst til å lette trykket med hånden bak kassaapparatet, men det hadde ikke vært nok, ikke nok. Samme ettermiddag gikk jeg til slakteren. Daniel. Slik er jeg, se, gispende og elendig. Legg hendene dine på hodet mitt, Daniel, slik at raseriet mitt går over og kroppen min roer seg. Ta meg, Daniel, få meg til å komme. Daniel. Jeg har forsøkt å male en rosebukett. Ikke le. Hvordan kan man gjengi fargen på en rose, dens bløthet, dens finhet og dens duft? Jeg higer etter dem likevel, jeg prøver meg frem, kretser rundt. Er vi ikke latterlige som vil fange verden med penner og pensler i høyre hånd? Verden kjenner oss ikke, verden unnslipper oss. Jeg får lyst til å gråte når jeg ser himmelen og havet, når jeg hører bølgene, når jeg legger meg ned i gresset, når jeg ser på en rose. Jeg stikker nesen ned i rosen og jeg suger den hvite saften ut av gresset, men gresset og rosen beholder sitt fryktinngytende mysterium. Har du aldri blitt slått av hvor gåtefulle de kjempestore gresskarene er, der de ligger midt i kjøkkenhagen? Der ligger de, rolige og lysende som buddhaer, like tunge som du selv, og foran denne jordens merkverdige skapning blir du plutselig grepet av tvil, du vakler utenfor virkeligheten, du betrakter kroppen din med forbløffelse og famler som en blind. Kjøkkenhagen ligger der, taus og ubevegelig, med sine glinsende, dinglende tomater, sin duftende persille som brer seg utover og sine åpne salathoder. Og du går din vei forsiktig, du er en fremmed. Daniel. I ettermiddag skal jeg kanskje gå til slakteren. Ikke bli sint, jeg elsker bare deg. Men slakteren har så mye kropp, og han har et barns sjel. Daniel. I ettermiddag går jeg helt sikkert til slakteren. Det forandrer ikke på noe, jeg elsker bare deg. Men slakteren er en kåt slusk, jeg vil ikke at han skal drømme om meg mer. Du ble engstelig, Daniel, da du så at jeg satt i vinduskarmen i fjerde etasje. Du kom stille innpå meg bakfra, du grep meg om livet for å skremme meg. Vi lo, jeg viftet en siste gang med bena ut i luften, og du bar meg bort til sengen. Det var når det bare var oss to. Jeg vendte hodet bakover ut av sengen, jeg så hele rommet opp-ned, du satte deg på meg, la hendene dine rundt halsen min, du klemte forsiktig til, og taket dreide rundt. Husker du den dagen vi stjal en båt på stranden tidlig om morgenen? Jeg liker ikke å stjele, soloppgangen var skjærende, jeg elsket deg. Dersom jeg går til slakteren, vil det være som å ta livet av oss, Daniel. Når slakteren legger den tykke kroppen sin over min, vil hans kropp drepe den smale, faste kroppen din. Jeg elsket skuldrene dine, brede og fine og flekket av fregner. Jeg elsket det sorte, bløte håret ditt, den smale munnen din, den rette nesen din, ørene dine, øynene dine, jeg elsket stemmen din, latteren din, jeg elsket brystkassen din og den flate magen din, jeg elsket ryggen din som fingrene mine kunne vandre over, jeg elsket lukten av deg og jeg lot være å vaske meg for å beholde den på kroppen, jeg likte å gå gjennom byen for å møte deg gatene sa til meg der er det han er i enden av gaten snøen glitret og menneskemengden vek til side for å slippe meg frem det var bare jeg og solen på himmelen som var på vei mot den magiske grotten der kjærligheten ventet på meg der jeg åpnet armene kåpen og bena der jeg kledde deg naken der du la deg inntil meg hud mot hud øye mot øye munn mot munn der jeg tok deg imot for all evighet jeg elsket å vente på deg Daniel jeg elsket kjønnet ditt som jeg aldri har fått røre ved. Les videre i morgen! Her finner du alle utdragene.