«Slakteren fra Uganda»

Idi Amin tok makten i Uganda i 1971, og innførte et skrekkvelde som kostet opptil 400 000 mennesker livet. Det gjør ham til en av verdens verste diktatorer.

FOR HALVANNEN uke siden dukket Idi Amin (78) opp i nyhetsbildet igjen. Den tidligere despoten lå i koma på et sykehus i Saudi-Arabia, hvor han har levd i eksil de siste 24 åra. Livet var i ferd med å ebbe ut av mannen som selv har mellom 300 000 og 400 000 liv på samvittigheten. Få dager seinere tikket nye meldinger inn til nyhetsbyråene: Idi Amin var ute av koma, men tilstanden var fremdeles kritisk. Familien ba på Idi Amins vegne om å få vende tilbake til hjemlandet. Ugandiske myndigheter avviste ikke forespørselen tvert, men understreket at han i så fall må stå til ansvar for terrorveldet han ledet fra 1971 til 1979. Perioden som for alltid ga ham tilnavnet «Slakteren fra Uganda». IDI AMIN DADA ble født i 1925, mens Uganda var et britisk protektorat. Faren forlot familien etter kort tid, og Idi Amin fikk lite formell utdanning. 21 år gammel ble han tatt opp i den britiske hæren. På denne tida imponerte han omgivelsene med fysikken sin. Han var høy og kraftig, og ble ugandisk tungvektsmester i boksing i 1951. En tittel han skulle holde i ni år. På første halvdel av 1950-tallet var Idi Amin med å slå ned Mau Mau-opprøret mot britisk styre i Kenya. I 1962, like før Uganda ble selvstendig, ble Amin utnevnt til offiser. Første oppdrag var å avvæpne ei gruppe kvegtjuver. Han nøyde seg ikke med det, og skal ha torturert flere av tjuvene på det grusomste. Ryktene nådde Ugandas nye statsminister Milton Obote, som valgte å overse det hele. Amin ble i stedet forfremmet, og etter å ha slått ned et gryende opprør mot Obote ble han hærsjef i 1965. En stilling han nøt godt av da Obote ble den unge nasjonens president året etter. Forholdet mellom Idi Amin og president Obote kjølnet etter at den høystående offiseren Pierino Okaya ble funnet drept i 1970. Okaya hadde året før kalt Amin en feiging, fordi han rømte til en militærleir i stedet for å ta kontroll over soldatene sine under et attentatsforsøk mot Obote. Presidenten ville ta fra Idi Amin den militære makten, og flyttet ham over i en administrativ stilling. I 1971 hadde Idi Amin fått nyss om at presidenten ønsket ham arrestert for å ha tuklet med militærfond. Amin handlet raskt. Da Obote dro på et statsbesøk til Singapore i januar, gjorde Amin statskupp og oppnevnte seg selv til president. Dette var innledningen på et av historiens verste terrorvelder. Noe av det første Idi Amin gjorde som president, var å massakrere folkegrupper som hadde vært lojale mot forgjengeren. Samme skjebne ventet alle andre han ikke stolte på. Han ga ministerpostene til dyktige folk rundt seg, men hørte aldri på rådene deres. Året etter brøt Amin all formell kontakt med Israel. Landet hadde gått mot hans krav om militær støtte, og Amin vendte seg i stedet til Libya og Moammar Gaddafi. Etter dette støttet han den palestinske frigjøringskampen, og brukte enhver anledning til å rakke ned på Israel. For eksempel ved å lovprise Hitler og holocaust, noe som ga ham tilnavnet «Afrikas Hitler». Like etter ble 40 000 asiater sparket ut av Uganda. Amin påsto selv at Gud hadde bedt ham om dette i en drøm. Den asiatiske minoriteten sto bak mesteparten av Ugandas forretningsliv, og Idi Amin ga dem tre måneder på å komme seg ut av landet. I et møte med utenlandske journalister ymtet diktatoren frampå om hva som ville skje med de som ikke overholdt fristen. - De kommer ikke til å sitte så godt. I SEPTEMBER 1972 prøvde Obote, som befant seg i Tanzania, å få Amin drept. Attentatforsøket mislyktes, og Amin slo hardt tilbake. Han opprettet dødsskvadroner som jaktet ned mulige motstandere, og mellom hundre tusener mennesker ble drept de neste åra. Mange av likene var maltraktert til det ugjekjennelige da de ble funnet. Mange av Idi Amins ofre var mennesker med makt og innflytelse, men de aller fleste var vanlige borgere fra acholi- og langifolket. Rapporter om overgrepene nådde England og USA, som sluttet å overføre penger til Uganda. Amin vendte seg da til Sovjetunionen og Libya, som villig bladde opp. Amin fortsatte imidlertid å handle luksusvarer fra private amerikanske og britiske selskaper inntil handelsforbudet i 1978. AMIN BLE en beryktet skikkelse langt utenfor Uganda. Hans første regjeringsår hadde fått lite omtale, men utover 1970-tallet ble han gjenstand for verdens oppmerksomhet. Aviser brakte mer eller mindre utrolige historier, med ingredienser som kannibalisme, narsissisme, kjønnssykdommer, massedrap, tortur og nazi-propaganda. Alt i en salig blanding, som en satirisk B-film fra Afrika. Verden fulgte Amin med en skrekkblandet fascinasjon. Noen hevdet at mediene var rasistiske, og at historiene var for ville til å være sanne. Andre ville ha ham stilt til ansvar for massakrer og overgrep.   Idi Amin elsket uansett oppmerksomheten, og nøret opp under forestillingene. Med sitt sedvanlig joviale smil lot han seg avbilde i bærestol på skuldrene til hvite menn. Han likte å posere, og i 1974 tok han hovedrollen i dokumentarfilmen «General Idi Amin Dada». Filmen ble vist over hele verden, og viste den brutale diktatoren i et nesten komisk lys. IDI AMINS voldsorgie varte fram til 1979. På denne tida var Ugandas økonomi kjørt helt i grøfta, og for å dekke over voksende uroligheter hadde Amin invadert Tanzania. De ugandiske soldatene ble raskt presset tilbake, og med hjelp fra Amin-motstandere i Uganda gikk de videre inn i Uganda. I april inntok de tanzanianske soldatene hovedstaden Kampala. De tok makten fra Idi Amin, som flyktet hals over hode til Libya. Her ble han noen måneder, inntil sikkerhetsvaktene hans røk uklar med Gaddafis politi. Amin takket ja til et tilbud om asyl i Saudi-Arabia. På den saudiske statens regning slo han seg ned i byen Jeddah sammen med fire koner. Amin har ikke vært tilbake i hjemlandet seinere. Han gjorde et forsøk i 1989, men ble gjenkjent og stanset på vei gjennom Kongo. Nå kan han i beste fall håpe å bli begravet i ugandisk jord. (Kilder: Associated Press, Encarta, BBC, CNN, Dagbladets tekstarkiv, VG)

    solvi.glendrange@dagbladet.no

Luksus: Ï likhet med andre diktatorer gjennom tidene snudde aldri Idi Amin på skillingen når det gjaldt personlig forbruk. Denne Mercedesen var hans i noen år, og er i dag utstilt på Aalholm bilmuseum i Danmark. Foto: Scanpix
I fokus: Idi Amin møtte journalister i den ugandiske byen Koboko. Foto: Scanpix/AP
«Afrikas Hitler»: Idi Amin fikk tilnavnet på grunn av sitt blodige regime, og fordi han leflet med nazistisk propaganda. Selv ga han seg selv tittelen <KUR>«Hans eksellense, President på livstid, Feltmarskalk Al Hadj Doktor Idi Amin Dada, Herre over alle dyr på jorden og fisker i havet og Erobrer av det britiske imperium i Afrika generelt og i Uganda spesielt».</KUR> Slik omtales han ikke i dag. Foto: Scanpix/Reuters
I nyhetene igjen: Tre unge menn i Ugandas hovedstad Kampala leser i aviser om helsa til den tidligere presidenten, som ligger innlagt på intensivavdelingen på Kong Faisal-sykehuset i den saudi-arabiske byen Jeddah. Idi Amin er i dag ute av koma, men tilstanden er ennå kritisk. Foto: Scanpix/AFP
Feirer Amins fall: Hvert år feirer Uganda dagen for Amins falf fra makten. Her marsjerer soldater fra landets hær gjennom byen. Foto: Scanpix/AP