Slik bevarer vi landbruket - uten å ramme de fattige

Professor har forslag.

Les også: - Dagbladet.no tar feil
Landbruksstøtten i Norge forverrer matvarekrisa

3,3 MILLIARDER, det krever bondeorganisasjonene i dag, i starten på årets landbruksoppgjør. I fjor fikk bøndene 975 millioner, og årets forhandlinger betegnes som de tøffeste på lenge.

Samtidig foregår en større debatt om landbrukssubsidier på bakgrunn av matvarekrisa som nå rammer verdens fattige.

ONSDAG sa forsker Eirik Romstad at Norge bør kutte produksjonsstøtten til norsk landbruk.

Samfunnsøkonomer og mange som jobber med bistand og utvikling mener ekstremt høye tollbarrierer i Vesten, kombinert med eksportsubsidier og dumping har gjort det for vanskelig for bønder i fattige land å tjene på varene sine.

Prisene har vært kunstig lave over lang tid, og nå har de eksplodert.

- Støtten som har blitt gitt har ført til at vi i OECD-landene har hatt høyere matproduksjon enn vi ellers ville hatt. I perioder har dette gitt matoverskudd, et overskudd som igjen har blitt dumpet i fattige land. De langsiktige negative virkningene av dette for folk i den tredje verden er godt dokumentert, sa Romstad.

MEN SITUASJONEN i norske utkantstrøk opptar mange nordmenn, og landbruksorganisasjonene har stor støtte. Mange frykter døde bygder:

VIL HA LEVENDE BYGDER: Økonomer hevder dagens landbruksstøtte skader fattige bønder. Men Dagbladet.nos lesere vil bevare de norske bygdene. Foto: Lise Åserud/Scanpix
VIL HA LEVENDE BYGDER: Økonomer hevder dagens landbruksstøtte skader fattige bønder. Men Dagbladet.nos lesere vil bevare de norske bygdene. Foto: Lise Åserud/Scanpix Vis mer

- Landbruksstøtten har vi for å sørge for at Norge har et eget jordbruk. Og hvis man ikke skjønner hvorfor det er viktig å være selvforsynt med mat i disse dager er man for dum for sitt eget beste. Jeg vil ha norsk mat. Og jeg vil ha norske arbeidsplasser. Og det er faktisk en av de tingene jeg synes det er greit at skattepengene mine går til, skriver «Amalie» i debatten etter onsdagens artikkel.

Leder Ole-Anton Teigene i Bonde- og småbrukarlaget er, ikke overraskende, helt uenig i at man må fjerne subsidier for å hjelpe bønder i fattige land. Han mener det snarere er mindre global handel som må til for å sikre alle tilgang til mat:

- Å flytte maten fra Australia og hit eller herfra til Afrika er etter min mening så lite bærekraftig som tenkes kan. Man må bygge opp landbruket i eget land til egne befolkninger. Fattige blir tvunget av mektige aktører som Verdensbanken og store kapitalinteresser til å eksportere mat ut av munnen på sine egne. Vi må bidra med kompetanseheving og skolering slik at fattige matprodusenter kan utvikle jordbruket sitt og vi beholde vårt, sier Teigene til Dagbladet.no.

Han innrømmer likevel at norske varer har blitt dumpet:

- Det har vært dumpet ja, men ikke de siste årene. Og det er ikke noe bra verken for norske bønder som får altfor lite betalt eller for fattige i u-land. Vi legger opp til et marked i balanse.

- Men det vil jo være svingninger - det er tross alt biologisk produksjon vi snakker om, innrømmer Teigene.

- I DET STORE og hele bør regjeringer liberalisere matvaremarkedene, ikke styre dem enda mer, skiver tidsskriftet Economist på lederplass, i et temanummer viet matvarekrisa.

De hevder tidligere tiders intervensjoner har vært mislykket og gitt for lave matvarepriser. Fattige bønder har dermed ikke fått jordbruket til å lønne seg eller muligheter til å selge til forbrukere med kjøpekraft. Nå har prisene blitt høyere enn de skulle vært, på grunn av omfattende statlige støtteordninger til produksjon av biodrivstoff.

Slik bevarer vi landbruket - uten å ramme de fattige

- Liberalisering nå vil redusere prisene, men fremdeles gi bøndene et akseptabelt utkomme, skriver de.

Men krisen fører verden i motsatt retning, og stadig flere land begrenser eller stopper eksporten helt, for å sikre mattilførsel til egne borgere. Prisene på ris har steget med hele 70 prosent bare i 2008, og flere amerikanske butikkjeder, som Wal-Mart, har nå lagt begrensninger på hvor mye ris hver forbruker får lov til å kjøpe.

Markedene er voldsomt turbulente og nærmer seg panikk, og situasjonen er dramatisk for kanskje så mange som en milliard mennesker som lever på mindre enn to dollar dagen.

- PÅ LANG SIKT er ikke proteksjonistiske tiltak noen løsning på krisen. Verdensmarkedsprisen bør reflektere det det koster å produsere varen og det bør handles fritt. Men veldig mye av sultproblemene skyldes ikke for lite mat, det er et inntektsfordelingsproblem, sier professor i samfunnsøkonomi ved NHH Rolf Jens Brustad til Dagbladet.no.

Han mener man nå bør gi u-hjelp i form av penger.

- Den måten deler av den amerikanske u-hjelpen har blitt drevet på - at myndighetene kjøpte opp overproduksjonen av mat og dumpet den som u-hjelp, gjorde at en rekke lokale bønder gikk konkurs fordi de kunne ikke konkurrere. Den type støtte er åpenbart ikke en hjelp. En hjelp er at den reelle prisen på jordbruksvarer blir synlige. Det er mange fattige land som har en rekke komparative fortrinn og de aller beste forutsetninger for å produsere mat effektivt, sier professoren.

- Men de aller fattigste landene er jo ofte av de mest korrupte og styrt av korrupte eliter, så hva man skal gjøre for å hjelpe slike land vet jeg ikke. Noen steder kunne man kanskje tjent på en sosial eksplosjon for å bli kvitt kleptokratiske ledere, legger han til.

- DET LILLE som norske bønder får representerer 0,001 prosent av subsidiene på verdensbasis. Det er de store, grådige nasjonene som USA som ikke ønsker å fjerne subsidiene, og da er det lite vits for Norge å gjøre det, sier en av leserne i onsdagens nettdebatt.

- Det er et tåpelig argument. Et hvert land er lite i verdenssammenheng - alle må gi et bidrag i forhold til sin størrelse. Norge har hatt betydelige svin på skogen i forhold til vår størrelse - vi har dumpet melkeprodukter som ost og smør i en grad som ikke er ubetydelig i forhold til vår størrelse, sier Brunstad.

- Men finnes det noen måte opprettholde norsk landbruk og samtidig hindre at fattige bønder blir skadelidende?

- Vi må ta utgangspunkt i hvorfor vi ønsker å bevare jordbruket vårt. Det er jo ikke primært for å skaffe oss mat, vi kan skaffe oss det på verdensmarkedet til langt lavere kostnad. For det første ønsker vi levende bygder, å bevare kulturlandskapet, og hindre at landet gror igjen.

- For det andre ønsker vi forsyningssikkerhet. Selv om matvareprisene stiger vesentlig betyr det ikke noe så lenge vi har et verdensmarked. Men en katastrofe, for eksempel et Tsjernobyl som førte til at store arealer ble satt ut av produksjon, kan rett og slett fjerne verdensmarkedet. Vi står kollektivt ansvarlig for å holde landområder ved like så de kan tas i bruk hvis det trengs, sier professoren.

Han mener vi dermed bør utforme støtten annerledes.

- Det er bedre å gi støtte per dekar og til en viss grad per dyr og per årsverk, men ikke per produsert enhet. I den grad vi skal gi jordbruksstøtte bør vi gjøre det på den måten. Da vil støtten rettes mer direkte mot det vi ønsker å oppnå, og vi kan klare oss med betydelig mindre støtte enn i dag. Vi kan selvsagt ikke endre systemet over natten men vi bør gjøre det gradvis.

PROFESSOREN MENER vi på noen områder raskt bør signalisere vilje til å legge om:

- Vi burde jo slutte å bremse på WTO-forhandlingene. Vi har et betydelig ansvar for at de har strandet. Dessuten bør vi signalisere at vi vil kutte betydelig i tollvernet vårt, sier Brunstad.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

UTE AV KONTROLL: Prisen på ris har eksplodert, og ligger nå 70 prosent over prisen ved årsskiftet. En rekke land innfører eksportstans for å sikre mat til sin egen befolkning.
VANSKELIG:</B> Ekstremt høye tollbarrierer i Vesten, kombinert med eksportsubsidier og dumping har gjort det for vanskelig for bønder i fattige land å tjene på varene sine.
- TÅPELIG ARGUMENT: Norge har hatt betydelige svin på skogen i forhold til dumping. Det holder ikke å si at vi er små i den store sammenhengen, sier Rolf Jens Brunstad.
IKKE FRIHANDEL: Man må bygge opp landbruket i eget land til egne befolkninger, sier lederen i Bonde- og småbrukarlaget.
BARNEARBEID: Redd Barna advarer nå mot at de høye matvareprisene kan gjøre at barn må arbeide istedenfor å gå på skolen.