Slik holder de sammen

Erfarne par forteller hemmeligheten på Valentindagen.

BERNIE OG HONEY giftet seg i 1946. Bernie forteller:

- Mye av det nye nå, om skilsmisseraten, separasjoner og folk som ikke gifter seg, det foregikk før også, det ble bare ikke snakket om. Det kan hende det er mer av det nå, men det jeg vet ikke. Jeg vet ikke hvorfor folk blir negative til hverandre etter å ha vært gift i mange år og fått barn. Det er vanskelig å forstå. Kanskje det er vanskelig for meg å forstå fordi det ikke har skjedd med oss. Vi klarer alltid å holde oss i samme bane, uansett hvilke småting som dukker opp så blir vi enige.

EKTEPARET FRA BRONX, New York er en del av en ny utstilling som ligger på nettsiden Long Married Couples. Utstillingen As Long As We Both Shall Live: Long-Married Couples in America kan man også gå og se i New York i dag, på selveste Valentindagen, og fram til 24. februar.

Fotograf Robert Fass har reist rundt i hele USA siden 1997 for å ta bilder og snakke med par som har vært gift i mer enn 40 år. Det startet med foreldrene hans, som hadde vært gift i 47 år. De yngste er i 50-åra, de eldste nesten hundre. Det viktigste spørsmålet han har lett etter svar på er selvsagt «Hva får et forhold til å vare?»

Noe entydig svar har han ikke fått.

- Det vanligste svaret jeg fikk var at det å gifte seg og å forbli gift simpelthen var noe du gjorde. Det var ikke noe man stilte spørsmål ved eller brukte mye tid til å tenke på. Det var bare noe man var forventet å gjøre i en viss alder, sier Fass til Dagbladet.no.

- Så prosaisk?

- Nei da, romantikken og idealismen var der den også. Det at de planla å gifte seg på et visst tidspunkt og ikke vurderte andre alternativ betyr slett ikke at de ikke forelsket seg. Det var ikke alltid en starry-eyed head-over-heels kind of thing, men tiltrekningen var åpenbart sterk nok til at begge parter sa at dette var den rette for dem, sier fotografen.

PLUTSELIG GIKK DET OPP for Gay, som ble portrettert med mannen Herb i deres femtiende år sammen.

- På et visst punkt skjønte jeg at vi ikke behøvde å gjøre det slutt. Skjønner du? Vi kunne gifte oss! For en lettelse! Man slipper å gå gjennom det der gjøredetslutt-greiene som er så smertefullt.

På spørsmål om ekteskap fortsatt er nødvendig svarer hun:

- Oppriktig talt så er det viktigste forholdet. Det har jeg syntes lenge. Jeg har gått mye i terapi og kommet til den konklusjonen. Det viktige er forholdet. Og det gjør ikke noe om man er gift eller ikke.

DEN SISTE GENERASJONEN. Fass mener han har funnet en forskjell mellom eldre og yngre generasjoner. Han har snakket med den siste generasjonen som ser på ekteskapet som noe som ikke kan brytes. De er vokst opp i en tid da den eneste akseptable livsformen var å leve som gift.

«Det er mer enn bare valg. I samfunnet vi ble oppdratt i vokste mannen opp og fikk en jobb. Kvinnen vokste opp og ble husmor. Det var det som var akseptert og naturlig, det som var forventet av alle. Det var man opplært til tidlige år. I dag er ikke det lenger tilfelle». Det svarer William, som har vært gift med Virginia siden 1946.

Fass tror prosjektet kan gi alle par en nyttig realitetssjekk, et innblikk i alle de forskjellige måtene par får samlivet til å fungere på.

- Det er stor forskjell fra et par til det neste. Noen er fortsatt romantiske, noen, de fleste, er gode venner, noen har blitt pleiersker, noen har lært å inngå kompromiss for å bevare ekteskapet. Men det alle synes å ha til felles er en slags ansvarlighet, det å ta ansvar for valgene de har gjort, fortsetter Fass.

DE ULYKKELIGE PARENE han møtte utgjorde mindretallet, de fleste sa at de var fornøyde med hverandre, men de fortalte også om perioder med store vanskeligheter og kriser. Peggy for eksempel, er gift med George, som er homofil.

- Da han sa at han var homofil tenkte jeg, ok, du er homofil. Vi takler det og går videre, sier Peggy. George sier de skal være sammen:

- Ja. Jeg kan ikke si hva som skjer i morgen. Jeg vet ikke hva som skjer neste år. Men akkurat nå, ja.

NOEN AV DEM VAR UTRO. For eksempel Hat, som opprinnelig kommer fra Saigon. Han hadde ikke en gang møtt kona Chia da foreldrene hans spurte hennes om giftemål. Etter at de ble gift hadde de en sykkelbutikk i Kambodsja, før de dro tilbake til Saigon og drev den samme forretningen i mer enn 20 år. I 1975 flyktet de fra kommunistene og endte opp i USA.

- Jeg var en kvinnebedårer. Jeg var utro. Men ikke lenger nå, jeg har sluttet å være utro, sier Hat.

- Forskjellen mellom amerikanske og vietnamesiske giftemål er at asiater er gift hele livet. Selv om jeg ikke elsker ham lenger, føler jeg fortsatt at jeg må ta vare på ham. Om amerikanere ikke elsker hverandre lenger, går de. Jeg vet ikke hva jeg skal si, for jeg er gammel nå. Jeg regner med jeg holder sammen med ham til jeg dør, sier Chia.

IKKE SI DU ELSKER MEG. Sally, som har vært gift med Marcus siden 1948, har funnet sitt svar.

- Det har hjulpet oss gjennom en masse ting, de ordene som redder et ekteskap. Det er ikke «Jeg elsker deg». Det er «Kanskje du har rett».

- Om kona mi ikke er lykkelig er ikke jeg lykkelig, sier Bob.

- Ingen er lykkelig. Om jeg ikke er lykkelig, er ikke han lykkelig, sier kona, Patti, gift med Bob siden 1956.

- Det er så enkelt, mener Bob.

- Så han sørger søren meg for at jeg er lykkelig, sier Patti.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

<B>GIFT FOR LIVET:</B> Bernie & Honey sa ja i 1946.
GIFT I 47 ÅR:</B> Irwin og Evelyn Fass var gift i 47 år, fram til Irwin gikk bort. Fotografens foreldre ga ham ideen om å reise rundt i USA og snakke med par om det å være gift.
HELEN:</B> - Jeg tror du må sette partneren din foran deg selv. Av og til har du tid alene. Men om du virkelig elsker noen, da har du lyst til å sette hans behov først. Det er ikke noe du må tvinge deg til fordi du elsker ham og du vil gjøre det. Det er det naturlige å gjøre. <p></p> Helen og Harold har vært gift siden 1962.