Slik jukser lærerne

Utspekulerte som elevene.

 EN GLAD GUTT. I boka «Freakonomics» forteller forfatteren Steven D. Levitt om en femteklassing som kommer løpende hjem til moren i strålende humør. Læreren hadde skrevet alle svarene på eksamen rett på tavla.

Kvisete 12-åringer kan man ikke stole på. Læreren var dumdristig. For det var flere enn den lille gutten som fortalte historien hjemme. Læreren fikk sparken.

Det finnes imidlertid smarte lærere. Lærere som jukser. Og mange lærere som kommer unna med det. Historien om vår gutt er fra USA. Derfra har vi eksempel på lærere som gir barna ekstra tid på å fullføre nasjonale prøver. Lærere som forbereder elevene på spesielle spørsmål eller undervise i det som blir prøvens tema.

Det dreier seg ofte om avkrysningsoppgaver. Noen lærere kan finne på å fylle inn alle tomme bokser etter innlevering, eller til og med få elevene til å gjøre det om tida er i ferd med å renne ut. Han kan også viske ut de gale svarene og krysse av for det riktige.

DE NASJONALE PRØVENE ble innført av Kristin Clemet under Bondevik-regjeringen. Målet var å kartlegge norske elevers ferdigheter i sentrale fag. Bakgrunnen for nasjonale prøver var ansvarliggjøring, et forsøk på åpenhet rundt resultater, noe man mente var viktig informasjon. Det har forøvrig vært vanlig i mange kommuner lenge, Osloprøven er blitt avviklet uten det samme bråket i en årrekke. 

Men nå protesterte lærerne. Ikke overraskende ble elevene med på den protesten.

Prøvene ble boikottet og sabotert. Noen av dem ble lagt ut på nettet før prøvetidspunktet. Elevaksjonistene, som en gruppe kalte seg, sa at 10 000 hadde vært inne på nettet og sett på en nasjonal prøve i matematikk før prøven gikk av stabelen.

Et av de mest sentrale argumentene mot prøvene var at alle skoler, uansett elevsammensetning og ressurser, ble satt opp mot hverandre og rangert. Skolene med dårlige resultater følte seg uthengt når resultatene ble offentliggjort.

Slik jukser lærerne

Skolenes gjennomsnittlige prøveresultater ble sammenlignet med andre skoler og med landsgjennomsnittet. Man skulle følge med på forbedringer eller forverringer, og passe på at elevene ikke falt utenfor. Enhetsskolen og sosialdemokratisk anlagte nordmenn var rystet. Var vi ikke alle like likevel?

Protestene ble hørt. I fjor høst avskaffet Øystein Djupedal prøvene, for å gjeninnføre dem igjen i år. En rapport slaktet prøvene for dårlig kvalitet.

TILBAKE I USA kan vi høste av lengre erfaringer. Systemet med nasjonale prøver og offentliggjøring har både fordeler og ulemper. Blant annet har de ført til omfattende lærerjuks. For med delstatsprøvene har lærerne fått det elevene alltid har hatt, et insentiv til å jukse.

De amerikanske insentivene er sterkere enn i Norge. En lærer med elever som gjør det dårlig kan gå glipp av lønnsøkning og forfremmelse. Om hele skolen gjør det dårlig, kan føderale tilskudd stoppes. Læreren kan få sparken.

Også positive insentiver finnes, selvsagt. Om studentene gjør det bra, kan læreren få høyere lønn og forfremmelse. I California ble det på et tidspunkt innført bonus på 25 000 dollar til lærere som hadde gode resultater.

DE AMERIKANSKE PRØVENE er stadig oppe til debatt, skal skolene alene holdes ansvarlig for resultatene til elevene?

I 2002 innførte Bush-administrasjonen No Child Left Behind-loven, som gjorde målinger viktigere fordi, som de sa, ingen barn skulle henge etter. Det ble innført strengere utdanningskrav til lærerne og en rekke andre tiltak. Lærernes fagforeninger har vært skeptiske til loven.

20 delstater premierte allerede enkeltskoler som fikk gode resultater på prøvene og de som viste store forbedringer. 32 delstater hadde sanksjoner for de skolene som ikke gjorde det så bra.

I Chicago ble systemet innført i offentlige skoler i 1996. En skole med dårlige leseresultater kunne risikere å bli stengt, personalet kunne få sparken eller bli omplassert. Også elevene måtte klare en minimumspoengsum for å nå opp i visse klassetrinn.

Fordelene med slike tester er selvsagt at nivået kan økes og at elevene jobber hardere. Dessuten kan man unngå at dårlige studenter ødelegger for progresjonen til de flinke. Men prøvene kan jo også slå urettferdig ut. Lærerne kan komme til å konsentrere seg bare om disse prøvene, og se bort fra andre og viktigere deler av pensum.

Men lærere som jukser jakter man ikke så ofte på. Det oppdages nesten aldri og straffes heller ikke i særlig grad.

JUKSEPAVE. I Chicago offentliggjorde man testresultatene for alle elevene fra tredje til sjuendeklasse fra 1993 til 2000. Det dreide seg om mer enn 100 millioner individuelle svar.

Det ble siden, av en ivrig skolesjef, avslørt ut fra disse tallene at lærerne jukset i mer enn 200 klasserom i året, rundt fem prosent av totalen. Dette var et konservativt estimat, siden algoritmen som ble satt opp bare var egnet til å ta dem mest åpenbare juksingen, der lærerne systematisk forandret svarene.

I en undersøkelse fra Nord-Carolina sa 35 prosent av lærerne som svarte at de hadde sett kollegene jukse på en eller annen måte, det dreide seg om å gi ekstra tid, foreslå svar og forandre elevenes svar.

Etter innføringen av delstatsprøvene i 1996 økte lærerjukset i Chigaco. Og juksingen var ikke tilfeldig. Det var lærerne i de dårligste klassene som mest sannsynlig jukset. 12 lærere fikk sparken, mens mange flere fikk advarsler.

Juks var også grunnen til at man fjernet 25 000-dollarbonusen i California. Man mistenkte at en alt for stor andel gikk til lærere som jukset.

I tillegg til juksende lærere avslørte også tallene hvor viktige gode lærere var. En god lærers innflytelse var like viktig som en jukselærers. Elevene til slike lærere fikk stadig bedre resultater på prøvene.

OGSÅ I NORGE er det kommet rapporter om svake elever som tas ut av klassen og drilles før nasjonale prøver.

- Det er viktig at prøvene ikke får et slikt omfang at de blir en konkurrent til læreplanen, sier leder for seksjon grunnskole i Utdanningsforbundet, Haldis Holst, til Dagbladet.no. Forbundet kjenner godt til juksrisikoen forbundet med standardiserte prøver og rangering.

Prøvene ble lekket på internett og Utdanningsdirektoratet skjerpet sikkerheten. Direktoratet slo fast at noen spredde prøvene som ble sendt til rektorene på skolene i god tid med streng beskjed om fortrolig behandling. Det kom påstander om at en rektor hadde lekket prøver.

I en omtale av delrapporten om leseferdighetene på 2. årstrinn våren 2005 skriver Utdanningsdirektoratet at siden samme prøve brukes hvert år, vil prøven være kjent for lærerne i forkant, altså en antydning om at også norske lærere underviser med tanke på prøvene. Siden disse prøvene ble satt i gang i 1995 har leseferdighetene blitt bedre, noe man selvsagt ønsker. Årsaken kan også være målrettet satsing på å øke leseferdighetene.

EN NY HOVEDOPPGAVE i realfagsdidaktikk dokumenterer at en del av lærerne som avholdt de nasjonale prøvene i matematikk gikk i retning av å hjelpe elevene under prøvene. Lærene oppførte seg forskjellig. Dette er også et av ankepunktene i evaluering av de nasjonale prøvene:

- Var det slik at prøvene faktisk målte kvalitet? Vi hadde alvorlige innvendinger mot det. Vi kunne påvise at lærerne vurderte forskjellig, tilfeldigheten ble for stor, sier professor ved Svein Lie til Dagbladet.no.

RETRO. Fra høsten 2007 vil nasjonale prøver komme i bruk igjen, nå for femte- og åttende klasse. Resultatene skal offentliggjøres, men på en slik måte at rangering visstnok ikke skal bli mulig. Fortsatt vil kommunene bruke resultatene fra prøvene for å følge med på hvilke skoler som gjør det bedre eller verre.

Dr. philos Liv Engen har forsket på nasjonale kartleggingsprøver i lesing i barneskolen. Prøvene er et pedagogisk verktøy for å hjelpe elevene til å bli bedre i lesing, og ikke et rangeringsverktøy. Kan det likevel være slik at elevene er blitt bedre fordi lærerne underviser med tanke på prøvene?

- Jeg kjenner jo til teach to the test-konseptet. Og det må man advare mot. Vårt forsvar med tanke på leseprøvene er at de retter seg mot noe sentralt og viktig, og at det er viktig at elever lærer å lese fort og nøyaktig, sier Engen til Dagbladet.no.

FOR SKAL ELVENE bli bedre til å lese, må det nødvendigvis gå ut over noe annet. Dalen understreker at mangesvars-tester har styrker og svakheter, og at rangering kan være problematisk om man glemmer å understreke at det er umulig å måle alt, og at dette bare er en del av et stort bilde. Om norske lærere jukser, faller hele det pedagogiske siktemålet med prøvene vekk.

- Teach to the test kan ha positive og negative virkninger. Om man ønsker å legge vekt på noe, er strategien bevisst. Faren er om man lager et system med sterke straff- og belønningsmetoder, sier Lie.

- Jeg har tiltro til at norske lærere er genuint opptatt av pedagogikken bak dette, og hva de kan gjøre for ungene, å utvikle kunnskapen til elevene, avslutter Engen. 


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

MANGE MÅTER Å JUKSE PÅ:</B> Lærerne kan for eksempel avsløre prøvesvarene.
IKKE ALLE TÅLER MÅLING:</B> Erfaringer fra utlandet viser at nasjonale prøver og offentliggjøring og rangering av resultatene kan føre til omfattende lærerjuks.
<B>INNFØRTE NASJONALE PRØVER:</B> Forhenværende utdanningsminister Kristin Clemets prøver måtte tåle omfattende slakt etterpå. Prøvene ble også avviklet.
<B>KRITISERTE PRØVENE:</B> Nåværende utdanningsminister Øystein Djupedal gjeninnfører likevel de nasjonale prøvene i 2007.
VILLE IKKE HA FLERE PRØVER: Elevene var motstandere av nasjonale prøver. Her noen i gruppa som kalte seg Elevaksjonistene.
UTELOT SVARTE ELEVER:</B> Amerikanske myndigheter og lærere har deltatt på omfattende juks for å pynte på virkeligheten.