KRIGER-SVERD FRA AUST-AGDER: Snartemosverdet ble funnet på gården Snartemo, i en grav fra tidlig 500-tallet. Funnet er omtalt som «det vakreste folkevandringstids gravfunn der til denne dag er gravet frem av norsk jord». Foto: Eirik Irgens Johnsen / Kulturhistorisk museum / UiO                                  

Slik reddet de norske arkeologene kulturskatten fra å bli Himmler og Quislings nazi-sverd

Det 1500 år gamle krigersverdet - med hakekors på bandolæret - kunne blitt det ultimate nazistsymbolet fra Norge.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Arkeologene stimlet sammen rundt monteren der sverdet lå. Sverdhåndtaket var dekorert med drager i gull. De glimtet i lyset fra utstillingslampene. På 500-tallet hadde sverdet blitt båret av en høvding i Vest-Agder. Nå var det 1936, og Snartemosverdet var hovedattraksjon på Den internasjonale arkeologikongressen i Oslo. Ved siden av sverdet lå bandolæret som hadde båret våpenet. Det var dekorert med vevde hakekors i rødt, blått og gull.

Snartemosverdet

Snartemosverdet er et av flere arkeologiske funn som ble gjort på gården Snartemo i Vest-Agder i 1847, 1878 og 1933.

Sverdet tilhørte trolig en krigerhøvding fra 500-tallet, og ble funnet sammen med flere gjenstander, i tre monumentale gravhauger.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • *Fornyes automatisk til ordinær pris etter gratisperioden (99 kr/mnd).
  • Alle abonnement fornyes automatisk når perioden utløper, men det er ingen bindingstid.
  • Du kan si det opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn