- Slik ser den spanske solkysten ut i 2070

Hevder Greenpeace. Viser skrekkscenario i ny fotobok.

• Last ned boka i PDF-format fra de spanske hjemmesidene til Greenpeace

I FORRIGE UKE LANSERTE miljøvernorganisasjonen Greenpeace boka «Photoclima», som tar for seg mulige konsekvenser i Spania dersom de illevarslende spådommene til FNs klimapanel slår til.

Boka som ble vist fram i Madrid, er et samarbeid mellom Greenpeace og fotografene Pedro Armestre og Mario Gómez.

Med digital fotomanipulasjon som verktøy prøver Greenpeace å vise hvordan spansk natur og bebyggelse trues av klimaforandringene. Scenarioene tar utgangspunkt i rapporten FNs klimapanel publiserte i vår.

Hele boka er lagt ut som en PDF-fil på organisasjonens websider, med bilder og tekst på spansk og engelsk.

- Vi gjør dette for å slå alarm og oppfordre til handling, sier Greenpeaces spanske direktør Juan López de Uralde til den britiske avisa The Guardian.

Direktøren innrømmer at det er en risikabel øvelse å publisere en slik bok.

- Men for å takle klimaforandringene, må vi finne nye elementer som går rett inn i samvittigheten til folk, skriver han i forordet til boka.

TØRRE ELVER: Tørke i innlandet er en mulig konsekvens av klimaforandringene, ifølge FNs klimapanel. Her viser Greenpeace hvordan Ebro-elven i storbyen Zaragoza vil se ut dersom den tørker inn. Dette kan bli en realitet i 2070, hevder miljøvernorganisasjonen. Bilde 1 og 3 viser situasjonen i dag, 2 og 4 viser samme sted etter utbredt tørke. (Bildene er manipulerte) Foto: PEDRO ARMESTRE/AFP/GREENPEACE
TØRRE ELVER: Tørke i innlandet er en mulig konsekvens av klimaforandringene, ifølge FNs klimapanel. Her viser Greenpeace hvordan Ebro-elven i storbyen Zaragoza vil se ut dersom den tørker inn. Dette kan bli en realitet i 2070, hevder miljøvernorganisasjonen. Bilde 1 og 3 viser situasjonen i dag, 2 og 4 viser samme sted etter utbredt tørke. (Bildene er manipulerte) Foto: PEDRO ARMESTRE/AFP/GREENPEACE Vis mer

URALDE ER STERKT KRITISK til nivået klimadebatten har lagt seg på i Spania, og mener diskusjonen den siste tiden har utviklet seg til å handle om marginale detaljer i klimaspørsmålet.

The Guardian bruker Al Gores besøk i Spania i oktober som et eksempel på dette. Opposisjonspolitikeren Mariano Rajoy stilte spørsmål ved Gores dømmekraft:

«Hør nå her. Jeg har samlet ti av verdens viktigste klimaforskere, og ingen av dem kan garantere hvordan været vil bli i morgen. Hvordan kan da noen si hva som vil skje med klimaet om 300 år?», argumenterte Rajoy.

IFØLGE GREENPEACE VIL det meste av den storslåtte hotell- og leilighetsbebyggelsen i vannkanten på Spanias tett befolkede solkyst stå under vann i løpet av noen få tiår.

De viktige appelsinfeltene utenfor Valencia vil forsvinne innen 2070 hvis utviklingen får fortsette, hevdes det i boka.

TIDLIGERE HAR MEDIER som Vanity Fair brukt ligende, manipulerte bilder for å vise hva som vil skje med storbyer som Washington D.C. og New York om havet stiger som følge av klimaforandringene.

Nobelprisvinner Al Gore bruker samme type bilder av oversvømte landskap i sitt klimaforedrag. Gore viser hvordan New York, Nederland og Danmark kan stå i fare for å se ut under flere meter med vann.

«I over tjue år har forskere levert stadig mer informasjon om årsakene og konsekvensene til klimaforandringene. Men ofte er disse sjokkerende dataene uegnet til å formidle de forferdelige konklusjonene som vi kan trekke av dem», skriver Greenpeace i introduksjonen til boka.

- Slik ser den spanske solkysten ut i 2070

SIDEN 1993 HAR HAVNIVÅET på verdensbasis i gjennomsnitt steget med 3,1 millimeter i året. Dette er en økning i forhold til stigningen de siste 3 000 årene, da nivået steg med 0,1-0,2 mm i året. Fra 1900 steg havet med 1-2 millimeter i året, ifølge Wikipedia.

Klimaforsker Pål Prestrud kommenterte blant annet stigningen i havnivået i et nettmøte her på Dagbladet.no i juni i år.

- Det meste av denne økningen skyldes at varmt vann tar mer plass enn kaldt vann og temperaturen stiger også i havet. Det er foreløpig lite bidrag fra de store ismassene på Grønland og i Antarktis til denne økningen (under 10%), men potensialet er stort for at bidraget kan bli atskillig større, sa Prestrud.

- Det er stor usikkerhet om hva som kan skje med disse store ismassene under en global oppvarming. Det i seg selv burde være et argument for en føre-var-holdning fordi disse ismassene i verste fall kan bidra med flere ti-meters havnivåstigning, skrev Prestrud som er direktør i CICERO Institutt for klimaforskning.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

UTBRENTE SKOGOMRÅDER: Manipulert bilde som viser naturreservatet <a href="http://maps.google.com/maps?f=q&hl=no&geocode=&time=&date=&ttype=&q=donana+national+park&ie=UTF8&ll=38.702659,-5.866699&spn=6.025985,10.217285&z=7&om=1">Alcornocales</a> i nærheten av Cadiz i Spania. Øverst slik reservatet framstår i dag, nederst slik det kan se ut etter massive skogbranner, som Greenpeace frykter vil herje Spanias tørre områder med en ytterligere økning i temperaturen på kloden.
ØDELAGT SOLKYST: Med denne fotomanipulasjonen viser Greenpeace hvordan hotellbebyggelsen ved <a href="http://maps.google.com/maps?f=q&hl=no&geocode=&time=&date=&ttype=&q=la+manga+del+mar,+spain&sll=37.0625,-95.677068&sspn=48.555061,81.738281&ie=UTF8&ll=38.272689,-0.021973&spn=6.061984,10.217285&z=7&om=1">La Manga del Mar</a> på den spanske solkysten vil se ut dersom havet stiger så mye som FNs klimapanel frykter.