HJERNETRENING: Kaja Nordengen mener aktiv hjernetrening også kan ruste oss mot demens. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
HJERNETRENING: Kaja Nordengen mener aktiv hjernetrening også kan ruste oss mot demens. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Slik trener du hjernen med enkle grep

Vil du bli smartere? Hjerneforskeren og forfatteren bak fjorårets bestselger «Hjernen er stjernen», Kaja Nordengen, gir deg sine beste tips.

Det er slett ikke nødvendig å pugge kompliserte matematiske formler for å trene hjernen, faktisk kan det å pusse tennene med feil hånd være et skritt i riktig retning. Eller du kan tekste meldinger på telefonen med motsatt tommel enn den du vanligvis foretrekker.

- Ta imot utfordringer med et åpent sinn, det er den aller viktigste hjernetreningen du kan gjøre, sier Kaja Nordengen og smiler.

Hjerneforskeren og forfatteren bak fjorårets bestselger «Hjernen er stjernen», har ny bok på trappene. Denne uka ble «Hjernetrening» klar for sitt publikum.

For skal hjernen fungere optimalt, må den passes på, som resten av kroppen. Nok søvn, et sunt kosthold og fysisk aktivitet er viktig for å holde vårt viktigste organ i form. Men hjernen trenger altså utfordringer. Alt du selv synes er utfordrende har også hjernen godt av.

- Lær deg fem ord på et språk du ikke kan. Eller svar på et annet språk enn morsmålet ditt en hel helg. Og velg oppgaver som du vanligvis ikke gjør, sier Nordengen.

Synes du det er vanskelig å skifte dekk på bilen kan du gjøre nettopp det. Aner du ikke opp ned på en symaskin, men har hullete klær, er det bare å gyve løs. Og den vanskelige, nye fjernkontrollen? Sett i gang, bli kjent med den, selv om det betyr at du mister direktesendte nyheter.

Slik trener du hjernen med enkle grep

Hjerneforskeren forteller at ved å bryte rutiner og lære oss nye ting dannes det faktisk helt nye hjerneforbindelser. Og når du repeterer det du har lært, styrker du de som er dannet.

- Ved å utfordre hjernen på denne måten trener du opp finmotorikken, og lærer deg å bruke hendene likt. Undersøkelser viser at de som er gode på å bruke begge hendene har bedre forbindelse mellom hjernehalvdelene, noe som er bra for å holde hjernen sunn og frisk, sier Nordengen.

Selv en ting som å gå av og på sykkelen på feil side kan gi positiv hjerneeffekt, ved at hjernen trigges til å tenke nytt.

For Kaja Nordengen er bokskrivingen en hobby, noe hun gjør for moro skyld når hun ikke jobber som hjerneforsker og lege med spesialisering i nevrologi på Akershus universitetssykehus, eller øser av sin kunnskap som førstelektor ved Universitetet i Oslo hvor hun har undervist i ti år. For ordens skyld, Kaja Nordengen fylte tretti i fjor, er gift og har ei datter på halvannet år.

Vi velger ofte minste motstands vei når vi støter på utfordringer, selv om det ikke er så lurt.

Den komfortsøkende delen av Kaja Nordengen vil helst parkere bilen lengst inne i parkeringshuset når hun kommer på jobb på sykehuset, der hvor tre ledige plasser på rad gjør det ukomplisert å plassere bilen i midten. Hun parkerer ikke der. Hun tvinger seg selv til å velge en plass som gjør at hun må lirke og lure bilen på plass. Og sier flere av oss bør holde på sånn.

Bare det å velge en annen reiserute til jobben enn den du pleier å ta, kan stimulere de små grå, særlig om du er en av dem som til vanlig stoler blindt på navigeringssystemet i bilen eller på telefonen. Det er sunt å bruke egne sanser, og evnen til å orientere seg er viktig å vedlikeholde.

Du har garantert opplevd det. Plutselig treffer du på en person, han eller hun smiler og sier hei, kanskje «takk for sist». Febrilsk prøver du å google hjernen, men det er tomt. Hvem i all verden er dette? En nabo? En du snakket med på fest for en stund siden? Eller, grøss og gru, en du klina med i ungdomstida og som du nå har glemt? Kanskje er det noe kjent med ansiktet eller stemmen, men det er umulig å plassere vedkommende.

Kanskje er du rammet av tidlig Alzheimer? Eller er du midlertidig hjernedød?

- Slapp av, det er helt normalt. Det er nesten ikke noe som er mer pinlig enn å rekke fram hånda for å presentere seg, samtidig som den andre skal til å gi deg en klem og takke for sist, men det finnes teknikker som kan redde deg fra flausene, sier Nordengen.

Selv husker hun gjerne sykdomshistorier bedre enn navn, og hjerneskanninger bedre enn ansikt.

Heldigvis er det hjelp å få. Du kan trene hjernen til å bli bedre til å huske navn og ansikter, og aller helst koble dem sammen.

- Hjernen har ingen lagringsknapp. For å få informasjonen til å feste seg, må vi knytte informasjonen vi vil lagre til assosiasjoner, følelser og bevegelser. Hukommelse er en dynamisk prosess, sier hjerneforskeren.

Og nettopp dette kan vi utnytte til vår fordel. Å vite litt om hvordan hjernen fungerer kan få oss til å bruke den mer effektivt, blant annet for å huske navn og ansikter bedre. Et stikkord er konsentrasjon. Hvis du er for opptatt av din egen framferd når du hilser på noen, er det kanskje ikke så rart at navn og ansikt ikke fester seg.

Og rådene: Det kan også være lurt å gjenta navnet til den du snakker med i løpet av samtalen, da får du nyttig repetisjon. Prøv å legge merke til detaljer, en artig nese? Snakker han eller hun på en særegen måte? Kanskje minner han deg om en slektning, en kjendis eller en karakter fra ei bok? Heter hun Anne, kan du kanskje koble det til en markert panne. Eller heter han Kjell, og har dårlig ånde? Da kan du kalle ham Kjell makrell, bare ikke si det høyt.

- Bare fantasien setter grenser. Alt som kan gi deg noen knagger å henge navn og ansikt på, hjelper deg å huske bedre, sier Nordengen.

Slik trener du hjernen med enkle grep

Tenk deg at du kommer i butikken. Men handlelappen har du glemt, og telefonen har gått tom for strøm, og det eneste du kommer på at du trenger er melk. Hva hvis du ikke trengte skrive ned ting for å huske dem. Hvorfor ikke memorere det du trenger i stedet?

- Ved å benytte deg av den såkalte «loci-metoden» kan du lure hjernen til å huske akkurat det du vil, sier Nordengen.

Først lager du en egen reiserute hvor du må innom ti steder i rekkefølge, for eksempel rom i boligen din, jobblokalene eller et offentlig bygg du kjenner godt. Deretter plasserer du en til to ting fra handlelista i hvert rom. Trikset er å visualisere dem, slik at du vil huske det du trenger når du ankommer butikken. Og for å huske best mulig, bør bildene du lagrer i hjernen vekke følelser.

Hvis du trenger poteter og brød kan du se for deg at du bombarderes av poteter i gangen, og at du må bruke et brød som skjold. På kjøkkenet må du vasse gjennom en elv av melk, mens du plukker opp tomatene som dupper rundt.

Og så videre, rom for rom, til lista er komplett. Når du så vandrer rundt i butikken kan du bruke den mentale reiseruta for å huske hva du skal kjøpe.

- Bruker du denne metoden blir handleturen et eventyr. Samme prinsipp kan du bruke for å lagre mye annet og, samtidig som du har det gøy og trener hjernen, sier Nordengen.

Hun mener aktiv hjernetrening også kan ruste oss mot demens. Forskning viser at hjernene til de som har utfordret seg selv gjennom livet tåler sykdomsforandringene bedre enn dem som har vært mer passive. Det tar også lengre tid før symptomene bryter ut.

- Hjernen utvikler seg og er formbar hele livet, og hvordan du bruker den vil påvirke hvor motstandsdyktig den vil være mot sykdom, også demens. Det har lenge vært kjent at mennesker med høy utdannelse har lavere risiko for å utvikle demens, men hjernen må utfordres også etter endt utdannelse, sier hun.

Høy utdannelse kan altså ikke brukes som hvilepute, hvis livet ellers er preget av for mye stillesitting og tv-titting.

- Bruk hjernen din, råder hjerneforskeren.

Men må vi ikke passe oss litt for at hjernen ikke skal bli for full?

- Absolutt ikke, sier Nordengen.

- Selv om vi pøser på med informasjon og oppgaver gjennom et langt liv er det ingen fare. Hjernen blir bare bedre.