Slipsets hevn

Ryktene om dets død var sterkt overdrevet. Nå spås slipset ei lysende framtid. Les om slipset - lær deg knutene!

SLIPSET ER EN GAMMEL traver under juletreet. Noen menn hater det, andre liker det, men alle har ett eller flere i skapet. I år kan det bli flere slips under treet. De siste åra har moten vært mer eller mindre slipsløs, men nå ser trenden ut til å snu. - Slipset er tilbake, slår moteskribenten i storavisa New York Times fast. - Det tror vi også, men det kommer nok først til Norge neste år, sier daglig leder George Paulsen i herreforretningen Kamikaze. - Nesten ingen har brukt slips de siste åra, men nå til jul ser vi en økning. Her er det helst kvinner som kjøper slips til menn. De velger gjerne det lille ekstra, som silke fra YSL eller Gucci, og mye klassisk i rustrøde og dype farger. - Så til neste år er det igjen med øverste knappen og på med slipset, spår George. På Dressmann har de ikke merket mye til slipsløse år, og melder om overraskende bra salg. - Men vi har to ulike kundetyper. Den ene er de godt voksne som ikke vil bruke dress uten slips, og som velger en kontrast til mørk dress. Den andre er de litt yngre gutta som i noen år nå har valgt å la slipset ligge, sier informasjonssjef Karen Onsager til Magasinet på Nett. FOR NOEN ÅR SIDEN gikk slipset gjennom en nær-døden-opplevelse. Etter å ha hengt i århundrer rundt halsen på velkledde menn, vendte makta og moteindustrien ryggen til de små tøystykkene. Dottcommerne i tjueåra inntok sjefsstoler og styrerom, og gikk bort fra den slipskledte lederstilen. De foretrakk en ledigere klesstil, og mindre skille mellom jobb- og fritidsantrekk. Som kvinner en gang kastet BH-en, droppet nå IT-millionærene slipset. I tillegg kastet designerne seg på bølgen, og trauste kleskjeder ble fortrengt av trendy spesialbutikker. - Designerne drepte herreklær, og introduserte med dødelig virkning mote med stor «M» til menns søvninge moteverden, påstår Marion Maneker i boka «Dressing in the Dark». DOTCOM-DØDEN påvirket også motene. - Folk på Wall Street må kle seg opp igjen. I en tøff økonomi går folk på intervjuer, og må bruke slips, sier Kal Ruttenstein til avisa. Han er moteansvarlig på Bloomingdale\'s, som har solgt 25 prosent flere desingerslips i år enn i fjor. Også forhandlernes forening melder om økt salg. - Pendelen har svingt tilbake - halspynt står i brann, hevder Michael Ostrove i Neckwear Association of America. De mener at i tillegg til tradisjonelle brukere har gså nye og yngre kundegrupper funnet veien tl slipsdisken. HISTORIEN OM HALSKLÆR kan ifølge United Silk Mills spores 2500 år tilbake. I graven til den første kinesiske keiseren, Chin Shih Huang Ti, lå det statuer med knyttede tørkler. I antikkens Roma brukte talerne halstørkle for å varme stemmebåndene. Veien mot et moderne slips gikk innom Trettiårskrigen, som i bølger herjet Europa mellom 1618 og 1648. Ei gruppe kroatiske leiesoldater slo seg sammen med franske styrker, og kjempet for trikoloren i sine tradisjonelle drakter. Spesielt de fargerike skjerfene, som var knyttet på en spesiell måte, falt i smak hos Ludvig XIV (1638-1715). Solkongen var beryktet for sin forfengelighet, og «style cravat» ble snart et motefenomen ved hoffet. Som var lettet over å få et alternativ til kniplingskragene. Som alltid var det engelske hoffet kjappe med å ta etter franskmennene. «Cravat\'en» ble innført av Karl II (1630-1685) da han kom tilbake fra eksil, og seinere plukket opp av overklasse i Europa og koloniherrer i Amerika. NÅ BESTO halstørklet av et smalt, rektangulært lin- og blondestykke, ofte båret så høyt at det var umulig å snu på hodet uten å snu hele kroppen. Knyttingen ble en sirlig kunst, beskrevet i lærebøker, og knuten avgjorde sosial status. Etter Den franske revolusjon i 1789 ble «cravat\'en» strippet for kongelige blonder og rysjer, og republikanerne skapte de lange, røde halstørklene - «incroyables». Halstørkler var blitt en del av menns daglige antrekk. I vicoriatidas England varierte bredden og formen, og slipset ble både en del av herredressen og av gutters skoleuniform. Her ble det hetende «slips» på grunn av at det henger nedover. «Et pent knyttet slips er det første virkelige steget i livet», sa forfatteren Oscar Wilde en gang på tampen av 1800-tallet. Rundt forrige århundreskifte fikk slipset lengre ender, og tok den nøkterne formen vi kjenner i dag. Siden har slipsmoten vært innom utallige farger, mønstre og snitt. Vi kan jo nevne røde skinnslips, svarte lisseslips, storblomstrete eller mintgrønne i sateng. Kun fantasien - og motet - har satt grenser. Slik knytter du slipset: solvi.glendrange@dagbladet.no (Kilder: Baldoria, New York Times, Caplex.no, United Silk Mills, Polo, Franceway.com, Artikkel av G. William Troxler, www.neckties.com)

<HLF>FOUR-IN-HAND:</HLF> En av de to vanligste slipsknutene. Illustrasjon: Dressmann
<HLF>Som hånd i hanske:</HLF> Slips og dress er for mange to sider av samme sak. Tradisjonelt har slipset vært et symbol på makt eller maskulin eleganse, eller uttrykk for verdighet og velkleddhet. Norske menn har aldri vært de mest beslipsede, men i visse anledninger er slipset praktisk. <QL>- Norske menn bruker to typer slips - «English look» og «American look». Den første er litt bredere, mens den amerikanske stilen er mer klassisk, sier George Paulsen i Kamikaze til Magasinet på Nett.
<HLF>WINDSOR:</HLF> Nordmenn knytter i hovedsak to typer knuter: Windsor eller four-in-hand. Når slipset er knyttet skal spissen på slipset nå til beltet. Det er en fordel å ha skjorte og jakke med ved kjøp av slips. Illustrasjon: Dressmann
<HLF>Slips i 2003:</HLF> Slik vil Tommy Hilfiger se gutta neste år.
<HLF>Slips i 1952:</HLF> Kortere og bredere.
<HLF>Julegavetips?</HLF> Slips med nissemotiv.
<HLF>Hvorfor slips?</HLF> Antropologer har tolket slipset som en etterlevning av hvordan hannen i dyreriket viser fram brystpartiet. Historikere har vært innom både kinesiske og kroatiske krigere, mens freudianere ser falloser og kvinnelige kjønnsorgan. <EP>- Mannen har alltid følt et behov for å ha noe rundt halsen, hevder italienske Stefania Pifferi i boka «<LINK http://www.enzopifferieditore.com/pubblicazioni.htm>Miss Cravatta</LINK>» om moter og folklore.