Slo et slag for demokratiet

Boksekamper på radio var avgjørende for likeverd og frihetsfølelse.

TRONDHEIM (Dagbladet.no): - RADIOEN ER et medium som når ut til veldig mange, men som samtidig oppleves veldig nært, intimt og personlig. Den vekker følelser hos folk.

Forsker Bodil Børset fra Kunnskapsparken Faros ved NTNU har funklende bølger i øynene når hun snakker.

I arbeidet med utstillingen Etterklang som akkurat nå vises på Vitenskapsmuseet i Trondheim, har Børset studert radiooverføringer av boksekamper i USA tidlig i forrige århundre, og hva disse sendingene har gjort for demokratiet.

ÅRET ER 1900. Et nytt århundre er godt i gang, og 5. november skal bokserne Jim Jeffries og Jim Corbett gjøre opp om tungvektstittelen i Brooklyn, New York.

Eks-bokseren Jack Root ser hvor stor oppmerksomhet kampen får på forhånd, og øyner muligheten til å tjene noen raske slanter. Root sitter nemlig på et forsamlingslokale i Chicago, og nå bestemmer han seg for å arrangere tidenes første direkteoverførte boksekamp.

Ved ringen i Brooklyn plasserer Root en telegrafist som kommenterer kampen -slag for slag - med morsesignaler.

Signalene sendes til en mottaker i Roots lokale i Chicago, hvor de blir oversatt til forståelige kommentarer og ropt ut til publikum. Et knippe betalende tilskuere i Roots lokale får høre - på direkten - at Jeffries slår Corbett etter 23 lange runder.

1921. RADIOAMATØRENE HAR vokst seg store i USA. Etter flere vellykkede eksperimenter à la Roots telegrafprosjekt 21 år tidligere, finner Julius Hopp, sjef for Madison Square Garden i New York ut at det er på tide å prøve en direkteoverføring av stemmer via radio.

Flere hundre steder i USA rigges det opp radiomottakere, av amatører som har bygd sitt eget utstyr.

- På denne tida var folk vant til å gå på revy, vaudevilleteater og stumfilm, og muligheten til å gå og høre direkte boksing fristet mange. Særlig siden det bare var militæret, staten og ivrige amatører som hadde tilgang til radioapparater på dette tidspunktet, forteller Bodil Børset.

Kampen mellom amerikanske Jack Dempsey og franske Georges Carpentier går foran 90.000 tilskuere i New York. Ringside sitter J. Andrew White, leder i den nasjonale radioamatørforeningen, og kommenterer kampen inn i en telefontut.

I andre enden av telefonlinja sitter en mann ved navn J. O. Smith. Fortløpende gjentar han hvert eneste ord inn i en mikrofon tilkoblet en radiosender ved Hoboken. Kommentarene blir umiddelbart kringkastet til radiomottakere over hele USA. Kommentator Smiths siste ord for kvelden blir:

”Seven . . . eight . . . nine . . . ten! Carpentier is out!! Jack Dempsey is still the world\'s champion!"

Overføringen blir en knallsuksess. Omkring 300.000 tilhørere betaler inngangsbillett for å høre kampen i teatre og forsamlingssaler landet over. Enkelte er så begeistret over nyvinningen at de gir donasjoner til radioamatørene.

SÅ ER VI KOMMET TIL 1926. Kringkastingen er i startfasen i USA, og det er nettopp begynt produksjon av kommersielle radioapparater for folk flest.

Igjen skal Jack Dempsey i aksjon. Han har riktignok ikke bokset på tre år, og taper etter ti runder mot Gene Tunney. På stadion i Philadelphia følger 120.000 mennesker spent med, men det er ingenting målt mot lyttermassen på radio.

I denne første virkelige direkteoverføringen hjem til folk, sitter så mange som 15 millioner amerikanere og lytter ved radioapparatene.

- Vi kan dra paraleller til eksplosjonen av Internett-brukere, mener Børset.

- Direkteoverføring av sport via radio var noe helt nytt, og slo an umiddelbart.

MEN DET ER IKKE FØR I 1938 at radiosendingene, og dermed også boksekampene, sprer seg utover kloden. To år tidligere har tyske Max Schmeling slått Joe Louis på Yankee Stadium.

Men nå er Louis blitt verdensmester i tungvekt, og amerikaneren får sjansen til å ta revansj mot tyskeren. Kampen får enorm symbolverdi på forhånd. Hitlers hvite, tyske håp mot den afroamerikanske verdensmesteren.

Louis er et symbol på håp for den afroamerikanske befolkningen, på samme måte som Jesse Owens var det under Berlin-OL i 1936.

- Dette er et tidlig eksempel på en medieskapt konflikt, sier Bodil Børset.

- Schmeling var ikke politisk aktiv i nazi-Tyskland, tvert imot holdt han jøder i skjul under krystallnatten noen år senere. Schmeling og Louis var kjempegode kompiser, men de ble symboler på en konflikt mellom Tyskland og resten av verden.

UANSETT: NÅ ER DEN NASJONALE kringkastingen NBC oppe og går og klare til å sende ut på eteren. Legendariske Clem McCarthy kommenterer en av tidenes mest dramatiske boksekamper.

Det tar bare et par minutter før kampen er over. Da har Schmeling allerede vært i gulvet to ganger, og kommentator McCarthy gauler ut til det amerikanske folket:

”Five, six, seven, eight. The men are in the ring! The fight is over on a technical knock out! Max Schmeling is beaten in one round!”

70 millioner mennesker lytter til NBCs sendinger, og halvparten av alle amerikanere hører kampen.

Myten skal ha det til at idet Schmeling gikk i gulvet første gang, skal propagandaminister Goebbels ha beordret å kutte linja til USA slik at det tyske folket ikke skulle få høre tyskeren bli ydmyket av en svart bokser.

- LITE TYDER PÅ AT MYTEN er sann. Men denne kampen viser veldig godt utviklinga til radioen som kommunikasjonsmiddel på godt og vondt, mener Børset.

- Radioen lar folk dele noe, ha en felles opplevelse og erfaring de får umiddelbart og med følelser. Tidligere måtte de jo vente til dagen etter med å lese referat i avisa. Skyggesiden er propagandaen denne nye teknologien kunne brukes til. Nazismen, fascismen og stalinismen gjorde alle strategisk nytte av medieteknologi. Tenk på hvordan Internett preger livet vårt i dag – radioen og lydmedier generelt spilte en enorm rolle i folks liv og hverdag på 30-tallet.

- Nazismen kunne aldri vokst så raskt uten denne teknologien, mener Børset.

Og hun peker på hvordan utviklingen av mikrofon, forsterker og høyttaler kunne samle enorme folkemengder både ute og i hjemmene.

- HITLER HADDE EGNE INGENIØRER og teknikere som jobbet for å få stemmen hans til å høres spesiell ut, forteller Børset.

- Vi husker stemmen hans som skrikende og allestedsnærværende, alltid med et lite ekko. Dette var helt bevisst. Det ble plassert mikrofoner på spesielle steder ved talerstolen for å få til en unik klang og ekko-preg.

- Hvorfor har du forsket på dette?

- Jeg har prøvd å forstå teknologien i samspill med menneskene som levde i denne perioden. Hvordan de opplevde, forsto og sanset verden rundt seg. Det slår meg hvor stor rolle teknologien må ha spilt i denne spente tidsperioden.

- Disse boksehistoriene forteller hvordan menneskene i andre enden av teknologien, mottakerne, hadde det. Det er aktuelt for oss i 2007 med tanke på Web 2.0 og Big Brother-samfunnet. Hva slags regler og normer skal vi etablere i et så teknologisk samfunn som vårt?


- Mediet har også blitt misbrukt?

- Ja, nazistene brukte jo radioen helt bevisst til å drive propaganda og styre folket. Og radioen kan brukes til å skape massehysteri, slik Orson Welles viste med hørespillet War Of The Worlds i 1938.

- Hva har vært radioens viktigste bidrag til demokratiet?

- Det tror jeg må være at den er lik for alle. Alle kan sitte i sin egen stue og motta informasjon samtidig med alle andre, direkte og uten så mange mellomledd. Kanskje har radioen også bidratt til frihet og håp for svake grupper. Tenk så viktig det må ha vært for afroamerikanere i 1938 å høre sin helt slå Max Schmeling – eller Jesse Owens vinne i Berlin.