Små steiner sikrer langsom død

Iran og flere andre land bruker steining som straff.

FORRIGE UKE FORBEREDTE de en ny steining i Iran. Årsaken er utroskap.  Den dømte kvinnen, Mokarrameh Ebrahimi (43) har allerede sittet i Choubin-fengslet i Ghazvin i 11 år.

For 11 år siden fikk hun et barn med en mann hun hadde et forhold til. Mannen, som vi ikke kjenner navnet på, er også idømt dødsstraff ved steining.

På Dagbladet.no har nå over 20 000 skrevet under oppropet mot den inhumane straffen.

HULLENE I BAKKEN var allerede gravd. Kvinnen skulle stå oppreist dekket til livet, mannen til brystet.

Timer før henrettelsen skulle fullbyrdes, blir det klart at steiningen utsettes. Det skjer etter sterkt internasjonalt press.

Amnesty har fortsatt å protestere mot planene. Ifølge kampanjen Stop Stoning Forever, har myndighetene bare utsatt dem, ikke satt straffen til side for godt.

Iranske myndigheter sier de ikke har praktisert steining siden 2002, men Amnesty hevder de har bevis for det motsatte. Myndighetene har forbudt ordet «steining» brukt i media i landet, «henrettelse» brukes i stedet.

Steining ender alltid med døden, og offeret blir bundet og plassert i et hull i jorden slik at bare hodet eller overkroppen er fri. De som skal kaste stein, står på en viss avstand i en krets rundt offeret. Steinene må ikke være for store. Da kan offeret bli drept for fort.

AVRETNINGSMETODEN HAR VÆRT BRUKT i nyere tid i enkelte land hvor man legger sharia til grunn for bestemmelsene i straffeloven, altså den religiøse loven i islam. Nigeria, Saudi-Arabia, Sudan, Pakistan, Afghanistan, De forente arabiske emirater og de kurdiske områdene av Irak er blant stedene.

Men straffemetoden er omstridt, og få andre land enn Iran skriver eksplisitt at det skal benyttes i loven.

- Steining forekommer likevel. Det er ikke alltid staten har full kontroll over hele landet. I en del tilfeller, som i Nigeria, praktiseres det noen steder lokalt, mens det er helt utelukket i hovedstaden, sier Tore Lindholm ved Senter for Menneskerettigheter ved UiO.

Lindholm sier straffemåten er omstridt også blant sterkt troende:

- Mitt inntrykk er at det er mye motstand mot dette.

STEINING OMTALES IKKE I KORANEN. I Det gamle testamentet er steining tatt med som en metode for å straffe mord, blasfemi og frafallenhet. Det var også en brukt straffemetode for de gamle grekerne og i jødedommen.

«Den av dere som er uten synd, kan kaste den første stein», sa Jesus i Johannesevangeliet, og avviste dermed steining som straff i Det nye testamentet.

Tidlig i islams historie ble dette akseptert som straff for utukt og det kom inn i religiøse tekster. Det er i den klassiske fiqh-litteraturen de lærde finner hold for de brutale straffene.


Sharia betyr
«veien som fører til frelse», og man tenker seg at sharia står for summen av Guds påbud og forbud, mens fiqh (rettslæren) betegner studiene av disse reglene.

Steining kan ifølge deler av muslimsk tradisjon brukes ved ekteskapsbrudd, falske anklager om det samme, tyveri, landeveisrøveri og alkoholkonsum. 

Noen lærde som går inn for steining mener frafallenhet (apostasi) kan straffes med døden, det samme gjelder alkoholkonsum eller omsetning av alkohol. Beviskravene er i prinsippet strenge og forutsetter øyenvitner eller full tilståelse.

FLERE REFORMFORSLAG ER FORESLÅTT. Euroislams fremste talsmann Tariq Ramadan, har bedt om at alle fysiske staffer som steining og dødsstraff oppheves, fordi det er de fattigste og kvinnene som rammes, og fordi det virker mot lovens overordnede målsetning om velferd og rettferdighet.

Utspillet vakte sterke reaksjoner og noen islamske lærde avviste til og med å debattere forslaget.

- Men Ramadans forslag er et tegn i tiden. Han har et solid ankerfeste og nyter stor respekt i mange kretser, sier førsteamanuensis Bjørn Olav Utvik ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO.  

Utvik presiserer at det foregår tilsvarende prosesser i den muslimske verden.

 - Problemet er at noen reformvillige blir anklaget for knefall for Vesten. Den strengt religiøse tradisjonen blir på en måte identitetsspørsmål, og et spørsmål om uavhengighet fra den vestlige tradisjonen. Dette vanskeliggjør debatten. Men den foregår altså, sier Utvik. 


OGSÅ NOEN
 konservative tilhengere av klassisk rettsforståelse i islam går inn for å begrense bruken av slike straffer, men ikke fordi de er prinsipielle motstandere av straffen. De argumenterer med at det før man bruker slik straff må etablere en islamsk stat hvor fattigdom er utryddet og ingen fristes til tyveri.

- Det finnes lærde som prøver å fortolke tradisjonen på nye måter. En metode er å si at disse hudud-straffene som de gjerne kalles, har veldig strenge beviskrav. For eksempel skal det være fire øyenvitner for å dømme noen for utroskap, og det vil skjelden finnes i praksis. Da kan man si at hendelsen er nesten umulig å bevise, og at de anklagede må dømmes til mildere straffer, sier Utvik.

Her går skillet mellom de mest konservative, som er motstandere av at rettspraksisen tilpasses nye tider, og det de islamske modernistene jobbet for fra begynnelsen av 1900-tallet.

I områdene som praktiserer steining er det de som støtter fiqh-litteraturens bokstavtro tolkning av Koranen som har gjennomslagskraft. De mener Guds ord og lov ikke kan endres. Dette er en av de store debattene i dagens islam.

MOKARRAMEHS DOM ER UTSATT, men fortsatt sitter folk i fengsel dømt til den samme straffen.

Firebarnsmoren Kobra Najjar venter på dødsdommen. Hun skal ifølge Meydaan-kampanjen mot steining, ha blitt tvunget til prostitusjon av sin narkomane ektemann. Også han står overfor steining etter at hun anket saken.

Minst sju andre menn og kvinner er dømt til steining etter å ha hatt sex utenfor ekteskap.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

- DE VIL STANSE STEINING:</B> - Det fins lærde som prøver å fortolke læren på nye måter, sier Bjørn Olav Utvik.
INTERNASJONALT PRESS: I løpet av de siste åra har Iran vært gjenstand for internasjonalt press for å oppgi steining som straffemetode. Dette bildet viser en demonstrasjon utenfor EU-parlamentet i Brussel for tre år siden.
SKAL VIRKE ALLMENNPREVENTIVT: Folk oppfordres til å stille opp på steining i Iran.
BIBELSK STEINING:</B> Detalj fra Ercole Ferrata\'s «Martirio di Santa Emerenziana» (1660), på St. Agnese-kirken i Roma. I Det gamle testamentet er steining tatt med som en metode for å straffe mord, blasfemi og frafallenhet.
GRUSOMME BILDER: Disse uskarpe tv-bildene viser hvordan offentlig steining av «forbrytere» foregår i Irans hovedstad Teheran.
STRAFF FOR UTROSKAP:</B> Koranen nevner ingenting om steining, men enkelte rettslære støtter seg på tradisjonen etter profeten. Steining nevnes i noen Hadither.