Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Små stjerner

Det er et stykke fra gokartbanen på Varna til formel 1-banen i Monaco. Men det ser ikke alltid sånn ut.

- JA! BRA! Pappa Vidar Johannessen (38) roper litt halvhøyt for seg selv. Han har nettopp dyttet sønnen Joakim ut på Varna gokartbane i Østfold. Det er mai, det er norgescup {ndash} og ni år gamle Joakim er med for aller første gang. Han har riktignok kjørt løp i Sverige siden han var seks år, der er det nemlig litt andre regler som gjelder. Men denne søndagen er han igjen den yngste på banen. I konkurranse med nesten 30 andre unge førere.Pappa har klatret opp på tribunen og følger bil nummer 38 med intenst blikk. Joakim er på vei inn i den tøffeste svingen sammen med resten av feltet.{ndash}Det er der han tar dem. Han er ekstremt god i svingene. Veldig taktisk, forklarer pappa Vidar.Den første runden er bare oppvarming. Neste runde er det alvor. I opp mot 85 km/t.Da skal Joakim legge seg innerst i svingen, og snike seg forbi et par biler på hver runde.{ndash}NEEEI!Mens hele feltet raser ut av svingen, står bil nummer 38 stille. Joakims motor har stanset. Han roper høyt inne i hjelmen og veiver med armene. Pappa hopper ned fra tribunen og løper med lange steg ut på banen. Han får motoren fort i gang igjen, men viktige sekunder er tapt. Joakim har alle bilene foran seg når starten går. Det er 16 runder igjen.DAGEN FØR, klokka 07.00. Det er stille på Varna. Mange deltakere kom langveisfra dagen i forveien, med varebiler og hengere fulle av utstyr. Hele familier på tur. Nå sover de fleste i campingvognene sine.Men i et rødt telt helt nede ved banen er forberedelsene i gang. Der står Joakims pappa bøyd over gokarten. Han har verktøy i nevene. Siden det er regn i lufta, har han bestemt seg for å skifte dekk.{ndash}Jeg sov så dårlig i natt. Er litt nervøs. Derfor sto jeg heller opp og gikk ned hit. Jeg har vært her siden seks, sier han.Selv om det er hjemmebane og bare en time fra familiens gård i Fredrikstad, liker både Vidar og Joakim å være på plass hele tida. Vidar kjenner andre fedre, og Joakims konkurrenter er også kompiser. Derfor tar de alltid med seg campingvogna.{ndash}Vi er like engasjerte begge to. Joakim som fører, jeg som mekaniker. Arbeidsfordelingen er vi enige om, sier Vidar og smiler.Joakim har våknet og kommer tassende inn i teltet. Han gnir søvnen ut av øynene.{ndash}Jeg var oppe til halv elleve i går, og har sovet som en stein.Joakim får hjelp til å få på seg kjøredress og hansker. Hjelmen fikser han selv. Snart er det klart for første treningsrunde.Pappa Vidar kikker ut på banen mens han skyver gokarten foran seg mot startstreken. Han stopper og snur seg et øyeblikk:{ndash}Her, på Varna, her har Kimi Räikkönen kjørt. Han ble nordisk mester her for fem år siden. Nå er han 23 og en av verdens beste formel 1-førere.{ndash}DETTE VAR ikke gøy. Jeg ser ingenting. Jeg fryser på henda. Og føttene.Joakim sitter ennå i bilen sin. Det pøsregner. Visiret er fullt av dogg. Han kjørte ut.Pappa Vidar liker det heller ikke. Begge har fjorårets løp i Göteborg friskt i minne.{ndash}Det var i begynnelsen av juni. Joakim hadde kjørt klart best på trening og vunnet det første heatet. Så smalt det i heat nummer to. Han kjørte inn i en annen kart bakfra, spratt opp, snurret rundt to-tre ganger i lufta og landet opp ned. Jeg sto ganske langt unna og så ikke helt hva som skjedde. Jeg løp bort og fryktet det verste. Da jeg kom fram, lå Joakim helt urørlig på ryggen og stirret opp på himmelen. «Pappa, skal jeg dø nå?», spurte han.Joakim ble kjørt av gårde i ambulanse med blødende milt og tre brukne ribbein. Etter to uker på sykehus i Göteborg og Fredrikstad ble han skrevet ut.{ndash}Han er blitt litt forsiktigere nå. Han kjører like fort, men er blitt mer oppmerksom, mener pappa.{ndash}Og så har jeg alltid på meg sikkerhetsvest, sier Joakim.{ndash}Men jeg er ikke redd.FORHOLDENE PÅ VARNA er blitt verre. Regndråpene har blitt til snø og sludd. Joakim sliter enda mer på andre treningsrunden, og når klokka nærmer seg tolv, kommer beskjeden: Det blir ikke noe løp i dag.{ndash}Fornuftig å avlyse. Det er ikke noe særlig når de begynner å kjøre i hverandre. Det har vi dårlige erfaringer med, sier Vidar.Joakim stikker opp i kafeen og kjøper seg en is. Pappa spanderer. Det er tross alt mai.SØNDAG MORGEN skinner sola. Skuffelsen etter Joakims bråstopp i første sving er snudd til optimisme. Det er god stemning i teltet hos team Johannessen/Aasgaard. Joakim ga bånn gass i 16 runder og tok igjen 20 av bilene foran seg. Ettersom plasseringen i den første finalen avgjør startposisjonen i den andre {ndash} og Joakim havnet på plass nummer ti {ndash} har han et godt utgangspunkt foran den siste finalen.Joakim har satt seg på en stol for å legge opp taktikken. Det er bare et par minutter igjen til start.{ndash}Vi må ikke ha så store forventninger. Dette er tross alt hans første sesong i norgescupen, sier pappa Vidar og senker gokarten ned på bakken.Joakim har større ambisjoner.{ndash}Jeg har lyst til å bli like god som Michael Schumacher. Han har hytte i Norge. Jeg og pappa har vært og sett på den, avslører han.Tyske Michael Schumacher er 34 år og fem ganger verdensmester i formel 1. Han har tjent så mange millioner at han har råd til et liv i sus og dus.{ndash}Formel 1 er nok litt urealistisk. Men det hadde vært gøy å komme på pallen i norgescupen, sier pappa Vidar.{ndash}Men det viktigste er at vi har det gøy. Og at vi får være så mye sammen. Det er jeg takknemlig for.Han hvisker Joakim noen ord i øret og dytter ham i gang igjen.ET PAR TIMER SEINERE.{ndash}Jeg vet hvordan vi skal klare det, sier Vidar og lener seg fram over bordet.Joakim kjørte seg fram fire plasser og ble nummer seks i den siste finalen. Nå sitter far og sønn i kafeen og spiser pølser med ketsjup og vafler med syltetøy. Utenfor gjøres det klart til premieutdeling. Bordet med alle pokalene bæres på plass. Store til de beste, små til dem lenger ned på lista.Joakim går bort til vinduet og kikker ut på pallen. 2, 1, 3. Det var dit han egentlig ville. Stå der oppe foran publikum. Riste brus og sprute og juble, og kanskje kikke litt ned på pappa.{ndash}Vi skal klare det, sier Vidar.Han smiler lurt. Han har en plan.{ndash}Jeg har bestilt en ny sylinder. Med den kan vi tjene et halvt sekund på hver runde. Da vil vi være med helt i toppen i neste løp. Kanskje vi til og med kan gå helt til topps. alf.marius.opsahl@dagbladet.no

<HLF>Teamarbeid:</HLF> Pappa Vidar Johannessen er mekaniker og sørger for at gokart og utstyr fungerer optimalt. Joakim tar seg av kjøringen.
<HLF>Besøk i campingvogna:</HLF> Bestefar Jonny og pappas kjæreste Hege på lunsj.
<HLF>Knuste drømmer:</HLF> Thor Gunnar Hagen lå lenge godt an i den første finalen. Men på den aller siste runden gikk det galt. Da er det lov å bli fortvilet...
<HLF>Drømmer:</HLF> Joakim har 25 pokaler hjemme. Han har lyst på flere.
</HLF>Tar innersvingen:</HLF> Når Joakim Johannessen Aasgaard drar på, går det opp mot 85 km/t.
<HLF>Teknisk kontroll:</HLF> Her nytter det ikke å jukse. Vidar og Joakim får godkjent.
<HLF>Starthjelp:</HLF> Når pappa slipper, er resten opp til Joakim.
<HLF>Heia Joakim!</HLF> - Det viktigste er ikke plasseringene. Det viktigste er at vi får være så mye sammen. Jeg er stolt av ham uansett, sier pappa.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media