Smågodt fra Middelhavet

Til hotellrestaurant å være er Gaio på Oslo Plaza slett ikke så verst. Men det er langt igjen til den kan regnes blant de virkelig gode restaurantene i hovedstaden.

- DU KAN SI HVA du vil, men det er ikke akkurat minimalisme som preger Oslo Plaza, sa Robinson, på vei over flisegulvet i foajeen, opp den buede marmortrappa, under den enorme lysekrona og fram til restaurant Gaio i andre etasje.

- Men her inne var det ikke ille. Fredag så seg rundt på vei bort til bordet.

- Mørkt tre, pent servise, hyggelige stoler, men selvsagt ganske hotellaktig med mye søyler og downlights, og store bufféskap til frokostoppdekningen.

Gjestene bærer også preg av hotell, i hvert fall midt i uka, mye seminardeltakere og forretningsmenn - og mange som spiser alene. Men det er godt besøkt, og det smatrer i mange forskjellige språk rundt bordene.

- MENYEN SER BÅDE original og spennende ut, og de har tatt påstanden om å være en middelhavsrestaurant på alvor, påpekte Robinson.

- Her er det retter fra både Nord-Afrika, Spania, Frankrike og Italia - det mangler bare litt gresk og tyrkisk småknask. Vinkartet er mer forutsigbart, men byr på et knippe av Polets bestselgere fra den samme regionen, noen litt finere franskmenn og et par spennende libanesere!

Til forrett satset Robinson på sjøkreps carpaccio med paprikasalat og petit-pois-puré (kr 145), mens Fredag ville ha kamskjell på puy-linser og vanilje-beurre-blanc (kr 145). Fredag ble mest fornøyd:

- Kamskjellene er behandlet med den korrekte respekt og omtanke, men det som gjør denne retten spesiell og spennende, er det lille vaniljestinget i beurre-blancen.

- Det som gjør denne retten spesiell, er at sjøkreps neppe burde vært servert som carpaccio, mente Robinson.

- Det smaker lite og har en ganske utrivelig konsistens.

Tilbehøret er det heller ikke mye futt i.

TIL HOVEDRETT fulgte Fredag den omtenksomme og oppmerksomme servitørens anbefaling, og satset på posjert piggvar med sopp og spinat, servert med ratte-poteter med sennepsvinaigrette (kr 255). Og det var aftenens høydepunkt.

- Posjert fisk er veldig på moten for tida, og det er lett å skjønne hvorfor, mente Fredag.

- Piggvaren er varm og mør, men fortsatt fast og full av smak. Med godt følge som dette - særlig den skarpe sennepsvinaigretten - blir det rett og slett en deilig rett.

Robinson var uheldig igjen, og mindre fornøyd med sin kalv med selleri- og bønneragu, servert med brissel og trøffelsjy.

- Kjøttet er mørt, men smaker ikke mye, og det gjør ikke tilbehøret heller. Nesten utrolig at det er noe så skarpt som selleri i denne raguen, så lite som den smaker. Takk og pris for brisselbitene, enda jeg egentlig ikke er så glad i den feite lille kjertelen. Men de smaker da litt!

KAFFE OG DESSERT sto for døra, og Fredag lot seg lokke til å prøve den spanske utgaven av crème brûlée - crème catalan (kr 95). Det er nesten alltid en suksess - og på Gaio serverer de en frisk og velsmakende utgave av denne klassikeren. For Robinson tok det seg litt opp under desserten - en eplelasagne med vaniljeis og calvados-sirup.

- Om jeg har klaget på lite smak på rettene tidligere, skal jeg love at det ikke er tilfellet her, mente Robinson.

- Snarere tvert imot, her var det så mye eplesmak at det nesten ble i meste laget, det minner litt om saft som er blandet litt for sterk. Men vaniljeisen var usedvanlig god, og er med på å løfte desserten.

Selv om prisnivået på Gaio ikke er avskrekkende, og maten ikke så aller verst, er det slett ikke noen grunn til å gå mann av huse for den nye restauranten i Oslo Plaza. Selvsagt fint for hotellets gjester at de har en brukbar restaurant å tilbringe kvelden på, men vi andre kan vel stort sett finne bedre steder å gå. Med mindre vi har desperat lyst til å spise middagen vår med utsikt til Postgirobygget.

HLT OK:</B> Selv om prisnivået på Gaio ikke er avskrekkende, og maten ikke så aller verst, er det slett ikke noen grunn til å gå mann av huse for den nye restaur anten i Oslo Plaza, mener Magasinets mateksperter.