Smakfullt alternativ

Det er ikke lenger noen grunn til å foretrekke naboene.

Høstsola farget Bryggetorget på Aker Brygge honninggult. Det skrå lyset hadde fremdeles løfter om sommer i seg. På den blå himmelen duppet noen bomullsdotthvite skyer av gårde i bedagelig tempo.

– Det er merkelig, sa Fredag.

– Hva da merkelig? lurte Robinson.

– At det ikke er mer folk her. At det aldri har vært mye folk her, selv om det ofte har vært lang kø for å komme inn til naboene på hver side.

Det var ikke kø noen steder på Brygga denne høstdagen, men det var påtakelig mange flere gjester både på Beach Club og på Café Sorgenfri, som ligger på hver sin side av restauranten. I mange år het den Dockside, siden i vår har den gått under navnet Salong No. 10. Robinson og Fredag hadde fått et tips om at i motsetning til forgjengerne, hadde stedet nå mer å by på enn kaldt, overpriset fatøl.

– En blanding av loppemarked og antikvitetsbutikk, sa Fredag.

Sola klarte ikke lenger å kjempe mot kalenderen, draget i luften var såpass kjølig at Robinson og Fredag hadde tatt med seg sine ølglass og trukket innendørs.

– Siden det er de samme som driver her, som står bak Café Sorgenfri og Café Christiania ved Stortinget, er det kanskje ikke så rart at det er en viss likhet. Her er det også mye krimskrams, både på vegger og i tak, sa Robinson.

Et utstoppet gnuhode med flosshatt, en negerdame-lampett, en måneskinnslampe, ymse malerier av høyst varierende kvalitet – øynene har mye å hygge seg med på Salong No. 10. Nå gjensto det å se hvorvidt også ganen ble fornøyd.

– Hvis dere ønsker forrett, er det ikke noe i veien for å bestille en halv smårett, sa en hyggelig, men litt stresset servitør. Hun var alene på jobb og det lot seg merke. Forretter finnes ikke på menyen, men til gjengjeld kan kjøkkenet by på en rekke småretter.

Fredag bestilte en halv chèvresalat med drueconfit til forrett, mens Robinson valgte fisk- og skalldyrsauté. Til hovedretter ble marinert kyllingbryst med papardelle – populært kalt bredbåndspagetti – og langkokt oksebringe med rotgrønnsaker og potetpuré, bestilt. Vin ble vurdert, men Robinson og Fredag valgte å fortsette med øl.

Så var det bare å vente. Ganske lenge. I tillegg til at det bare var én servitør på jobb, deler restauranten både eiere, noen av rettene på menyen, samt kjøkken med naboen Sorgenfri. Det gjør åpenbart noe med ventetida. Men den som venter på noe godt?

– Jo da, dette er slett ikke verst, smattet Fredag.

Fisk- og skalldyrretten var smakfull, selv om kamskjellene som menyen skrøt av ikke var å finne. Kanskje de gikk i den andre halvdelen? Robinsons salat var spisset med noe som måtte være spisskummen.

– Enig med forrige taler. Dette er heller slett ikke verst.

Nå var maskineriet i gang og hovedrettene kom raskt på bordet.

– Tilbehøret er både smakfullt og spennende. Kantareller og papardelle er en fin kombinasjon. Pastaen har tatt til seg rikelig av soppsmak. Ypperlig, sa Fredag fornøyd.

– Og kyllingbrystet?

– Til å være marinert smaker det påtakelig lite, sa Robinson.

Fredag var for øvrig svært fornøyd med sin hovedrett, som minnet om den bergenske klassikeren «sosekjøtt».

– Luksusutgaven av sosekjøtt. De har heller ikke vært gjerrig på smøret i denne potetstappen. Reneste fløyel. Mmm. Og kjøttet er kokt så lenge at det nesten eksploderer når gaffelen nærmer seg. Perfekt høstmat.

Måltidet ble avsluttet med eplekake med is og bær, og sorbet.

– Dette er ikke stedet for dessert. Og kanskje heller ikke for den tradisjonelle trerettersmiddagen, konkluderte Robinson.

– Du er inne på noe. Dette er kanskje et sånn stikk-innom-sted for å ta en smårett, sa Fredag.

– Til det kan stedet trygt anbefales.

robinson&fredag@dagbladet.no

Smått og godt: Salon No. 10 er ikke stedet for dessert og kanskje ikke for en tradisjonell treretters, men et helt ok stikk-innom-sted for å ta en smårett.