Smakfullt i Viethailand

En fantastisk forrett kan skape problemer.

Les mer: Alle våre restaurantanmeldelser!

Nambo Thai ligger like
ved Solli plass, på aller beste Frogner. Like om hjørnet ligger både Michelin-restauranten Bagatell, og Champagneria – baren som forsøker å være hovedstadens aller chic-este.

– Det er riktig. Men det bor ikke bare kakser eller wannabes i strøket. Nambo Thai er ikke snobbete på noe vis. Det er bare å se på prisene, sa Robinson.

Dagbladets restaurantløver har besøkt Nabo Thai mange ganger, både i embets medfør, og som vanlige gjester. De har alltid vært storveis fornøyd, både med mat og service. Snittprisen på hovedrettene ligger under tohundrelappen, også det en god grunn for gjenbesøk. De var egentlig ikke spente på utfallet denne gangen heller.

– Man vet aldri. Ting kan ha skjedd siden forrige gang vi var her. Laurbær er som kjent gode å hvile på, sa Robinson.

Menyen har ikke endret seg nevneverdig siden forrige besøk. Et pluss eller et minus, alt ettersom. Robinson valgte innbakt kylling i pang danblad med tamarindsaus. Fredag hadde litt vanskeligheter med å bestemme seg.

– Jeg er ganske sulten. Da prøver jeg kombiforretten «Fingermat». Vi kan jo dele, sa Fredag.

Med en prislapp på 198 kroner er det den dyreste på forrettmenyen, og inneholder to typer vårruller, kyllingspyd og innbakt scampi, med satay-, hoisin- og chilisaus.

– Og til hovedrett? lurte en svært effektiv og hyggelig servitør.

– Jeg tar Phad Ka-Phrao Thale, sa Fredag, uten å imponere servitøren med sitt forsøk på å snakke thai.

– Ok. På norsk: Kongekrabbe, grønnskjell og scampi med stekt basilikum og grønnsaker. Nr. 32 i menyen.

Robinson holde seg på landjorda og valgte hvitløkmarinert indrefilet med svart pepper.

Hva drikker man til thaimat? Øl, rødt eller hvitt? Servitøren bekreftet det Robinson og Fredag visste godt fra før, at i Thailand går det mest i øl. Men vin går også bra. Ei flaske av husets hvitvin, Santagostino 2005 til kroner 270, fikk i oppgave å ledsage begges forrett, samt Fredags hovedrett. Robinson valgte øl til sin hovedrett.

– En kan i hvert fall ikke klage på utvalget, sa Fredag.

Etter å ha testet både kald thaivårrull med scampi, fritert vårrull med svinekjøtt, innbakt scampi og kyllingfilet dyppet i sataysaus, ble det konstatert at det ikke var noen grunn til å klage på noe annet heller.

Det var likevel Robinsons forrett som kom seirende ut. Dampet, saftig og ekstremt smaksrikt kyllingkjøtt var bare namnamnam. Den syrlige tamarindsausen, søtet med honning (?), gjorde dette til et ubestridt høydepunkt.

Ulempen med så gode forretter, er at de må overgås av hovedrettene. Det skjedde ikke helt denne gangen.

– Ikke misforstå, indrefileten er som smør, mens kombinasjonen pepper- og hvitløk danner en nesten uimotståelig og spennende motvekt, konkluderte Robinson.

Fredag var også fornøyd med sjømatretten sin. Likevel var det ikke snakk om å protestere mot Robinsons oppsummering: Godt, men ikke genialt. Sammenliknet med forrettene ble de to enda sikrere i sin sak.

– Vi kommer uansett med glede tilbake riktig snart, sa Fredag.

Robinson nikket.

– Og da vet jeg hva jeg skal bestille. Se her, de har innbakt kylling med tamarindsaus som hovedrett også. Jeg gleder meg allerede.

magasinet@dagbladet.no

TITT THAI: Av og til er definitivt det første det beste, og forretten på Nambo Thai ga virkelig hovedretten kamp om seieren.