Smartere bomber skal vinne krigen

Tre dager med disse bombene skal utrette like mye som den 44 dager lange luftkampanjen under Desert Storm-krigen. Les alt om USAs farligste våpen.

UTTRYKK SOM «KIRURGISK BOMBING» og «presisjonsbomber» brukte amerikanerne om nesten all bombing de gjorde mot irakiske mål under Golf-krigen i 1991. Sannheten var at bare en tidel av bombene som ble brukt mot Irak i 1991 var såkalte «smarte bomber», skriver The Christian Science Monitor. Dagbladet.nos ekspert og journalist i militærtidsskriftet Janes Defense Weekly, Jon Berg, mener at andelen smarte bomber under Golf-krigen i 1991 var enda litt mindre, faktisk bare sju prosent. Men om disse «smarte bombene» ikke var i nærheten av så treffsikre som amerikansk propaganda prøvde å få oss til å tro, stod likevel denne ti- eller sjuprosenten av bombene for 75 prosent av måltreffene. Det bekrefter både Berg og The Christian Science Monitor. Under den pågående Irak-krigen vil både smartbombeandelen og treffsikkerheten bli betydelig høyere. Treffsikkerheten ved bruk av bomber og raketter har blitt jevnt og betydelig bedret siden andre verdenskrig, da det i gjennomsnitt tok 108 fly og 648 bombedropp for å ødelegge et enslig mål. I Afghanistan i 2001 var treffsikkerheten en ganske annen: Da traff 38 fly hele 159 mål på den første natta med bombing. Særlig de siste ti årene har treffsikkerheten økt. Amerikanske luftstyrker kan nå oppnå samme resultater på tre dager som de brukte 44 dager på i den forrige Irak-krigen, Desert Storm, hevder den pensjonerte admiralen Stephen Baker. Baker var admiral og øverstkommanderende for luftoperasjoner fra hangarskipet USS Theodore Roosevelt under Golf-krigen i 1991. I dag er han analytiker ved Center for Defense Information i Washington. Ifølge Baker vil 70 prosent av bombene som brukes i dagens Irak-krig være «smarte bomber», mens det for bombingen av Bagdad vil bli brukt 90 prosent «smarte bomber». - Det er et stort, signifikant framskritt, sier Baker til The Christian Science Monitor. Den amerikanske nettavisa minner imidlertid om feilbombingen av den kinesiske ambassaden i Beograd, som viste med allt tydelighet at bombene aldri blir noe «smartere» enn folkene som sender dem avgårde. - Jeg tror det blir brukt enda mer smartbomber. For Bagdads del vil jeg tro at andelen smarte bomber kan komme opp mot 100 prosent. For alle bombemål hvor det finnes sivile mål og sivile mennesker i nærheten vil jeg tro at amerikanerne velger å bruke mindre og smarte bomber, for eksemepel de 227-kilos bombene av typen GBU 12, sier Berg til Dagbladet.no. - Men hvis man har en gruppe irakiske soldater i åpent lende, som ikke vil overgi seg, ser amerikanerne trolig liten vits i å spandere de kostbare smartbombene. Da vil jeg tro at det kan bli aktuelt å teppebombe eller kanskje bruke den gigantiske MOAB-bomben, sier Berg. Han utelukker ikke at MOAB kan bli brukt også i Bagdad, særlig i de deler av byen med åpne områder. Uansett hvor MOAB eventuelt blir brukt, tror Berg at den psykologiske effekten av den ti tonn tunge monsterbomben vil kunne være egnet til å skremme vannet irakerne. - Det vanvittige smellet og trykket som kommer fra denne bomben vil ha en dramatisk psykologisk effekt på soldatene, sier Berg. Og nettopp det kan friste amerikanerne til å bruke den. DE SMARTESTE BOMBENE. USA har utviklet og forbedret en rekke bombetyper de siste årene. Framskrittene har først og fremst dreid seg om forbedret navigasjon og styring, men også bombenes sprengkraft og innhold har blitt videreutviklet. Her er de viktigste amerikanske bombene: LASERSTYRTE BOMBER ble tatt i bruk første gang under Vietnam-krigen, men ble brukt i massiv målestokk for første gang under Desert Storm. De viste seg imidlertid langt mindre treffsikre enn amerikanerne først ville ha oss til å tro. Dagens laserstyrte bomber er forbedret, men de har fortsatt enkelte begrensninger. De kan blant annet ikke brukes i overskyet vær, under sandstorm eller når det er mye røyk i lufta. I tillegg må piloten nærmere målet før avfyring av bombene, enn med nyere bombetyper, og dermed utsette seg for større fare. Disse bombene er likevel fortsatt de mest brukte i det amerikanske våpenarsenalet. GPS-UTRUSTEDE BOMBER. Til forskjell fra de laserstyrte bombene kan GPS-utrustede bomber brukes i all slags vær, da de benytter svært nøyaktige koordinater fra det globale posisjoneringssystemet til navigering. Disse bombene har også den fordelen at de kan skytes ut lenger vekk fra målet enn de laserstyrte bombene. En åpenbar svakhet ved GPS-bombene er imidlertid at man med GPS-jammere kan forstyrre bombenes styring. De mest avanserte amerikanske bombene er GPS-styrte, deriblant disse: Joint Direct Attack Munitions (JDAM): Egentlig tradisjonelle frittfallende dumme bomber, som er ombygget og gjort «smartere» ved hjelp av et GPS-byggesett. Debuterte i Kosovo-krigen, men kunne da bare droppes fra B-2 stealth-bombefly. Kan i dag droppes fra en rekke fly. På bare 30 minutter kan en gammeldags dum bombe gjøres smartere med et GPS-byggesett, følge direktør John E. Pike ved analyseinstituttet GlobalSecurity.org, i Washington, D.C. - Det er en fundamental forandring i hvordan store tunge bombefly opererer. Du har gått fra andre verdenskrig hvor bombeflyene bombet og brant ned hele byer, til nå hvor de bare sprenger individeult valgte bygninger, sier Pike om GPS-bombene. Joint Standoff Weapons (JSOW): Til forskjell fra JDAM var denne bombetypen designet og bygget som en smartbombe. Designet inkluderer vinger som folder seg ut og hjelper den å nå mål opp til 60 kilometer unna. Bombens såkalte «payload», dvs det den «leverer» fra seg av sprengstoff, varierer stort både i type og mengde. Massive Ordnance Air Blast (MOAB): USAs største konvensjonelle bombe, med kallenavnet Mother Of All Bombs. Denne gigantbomben er en nyhet og har nettopp blitt testet for første gang. Den veier 9500 kilo og er 50 prosent kraftigere enn den forrige største amerikanske bomben, Daisy Cutter. MOAB droppes i fallskjerm fra et stort fly, og guides deretter med hjelp av GPS til målet. Krysser-raketter: Disse ubemannede fartøyene var amerikanernes førstevalg gjennom hele 90-tallet. Akkurat nå har USA minst 2000 avanserte krysserraketter ved den persiske gulf, til en verdi av minst 14 milliarder kroner. Flere Tomahawk-raketter er brukt under de første angrepene mot Bagdad. Tomahawk-rakettene koster om lag 1,3 millioner dollar per stykk. De finnes i flere utgaver, kan navigere både via GPS og kan styres mer direkte. De kan fly så lavt som 100 fot over bakken, og oppdages dermed sjelden på radar. De har en impoenderende rekkevidde på over 1500 kilometer. Den mest avanserte typen kan overføre bilder "hjem", holde seg flyvende i påvente av ordre og deretter få beskjed om hvilket mål som skal tas. E-bombe: Også kalt mikrobølgebombe. Kraftig bombe som lager en kort puls av mikrobølger som ødelegger elektroniske systemer - uten å skade bygninger eller mennesker. Forskere i USA skal ha holdt på i flere tiår for å lage denne bomben. Den har foreløpig ikke blitt offisielt bekreftet og vist fram, men en rekke kilder har fortalt om bomben de siste dagene. (Se grafikk nedenfor.) Kilder: Globalsecurity.org, The Christian Science Monitor, Reuters, BBC, Wired, USA Today.

Smartere bomber skal vinne krigen
<B>ARBEIDSHEST: </B>Bombeflyet B52 droppet millioner av tonn med bomber under Vietnam-krigen, og er fortsatt svært mye brukt. Flyet har en imponerende rekkevidde og plass til et betydelig antall bomber. Også bombene som droppes fra B52 har blitt smartere, ved hjelp av GPS.<br>
<B>NIGHTHAWK: </B>To bombefly av denne typen, F-117A Nighthawk Stealth fighter, var med under det første angrepet mot Bagdad i går morges.
BRITISK TOMAHAWK:</B> Bildet er utdelt av den britiske marinen og viser en av de første tomahawk-rakettene britene sendte mot mål i Bagdad fra et marinefartøy i Gulfen.
<B>F-14 TOMCAT:</B> En flytekniker sjekker Sidewinder-raketten på en F-14 Tomcat før flyoperasjoner på USS Theodore Roosevelt 20. mars 2003.
<B>SADDAMS PALASS I BRANN:</B> En bygning tilhørende et av Saddams palasser står i brann etter å ha blitt truffet av et amerikansk rakettangrep i går kveld. De amerikanske rakettene er langt mer treffsikre denne gangen, enn de var under gulf-krigen.
ALLE BOMBERS MOR:</B> Massive Ordnance Air Blast eller MOAB. Denne 9450 kilo tunge bomben er den største i USAs konvensjonelle arsenal og har fått tilnavnet «alle bombers mor». Under krigen i Irak kan den komme til å spille en svært viktig rolle.
<B>TOMAHAWK:</B> En Tomahawk forlater dekket på krysseren USS Bunker Hill 20. mars. Raketten var en av de første som ble avfyrt mot mål i Irak.
TEST AV MOAB:</B> 11. mars i år testsprengte det amerikanske forsvaret en av sine mother-bomber. En diger sopplignende røyksky dannet seg utenfor Floridas kyst.