Smith o\'hoi

Den nye lederen av Norsk Sjømannsforbund, Jacqueline Smith (35) , banner som en bryggesjauer.

HUN MINNER IKKE MYE om en ekte sjøulk, Jacqueline Smith - men nå er hun den første kvinnen og den yngste lederen Norsk Sjømannsforbund noen gang har hatt. I et forbund med 80 prosent menn ble hun valgt uten motkandidat og med akklamasjon. Hun fikk flere delegatklemmer og danser enn hva noen tidligere formenn er blitt til del.

-  Du kaller deg selv en sjømann?

-  Selvsagt er jeg det. Alle som har arbeidsplassen sin til sjøs, er sjøfolk. Jeg har åtte års fartstid som croupier på Color Line.

-  En spillvertinne altså. Men hvorfor sjøMANN?

-  På engelsk heter vi Norwegian Seafarer\'s Union, men entallsformen er vanskelig på norsk, i likhet med i flere yrker. Tittelskiftet fra formann til leder kom før min tid. Jeg kommer ikke til å bruke så mye krefter på kjønnsbenevnelsen. Det er mye annet som er viktigere. Her handler det om avtaler og tariffer. Min jobb er å sikre norske sjøfolk gode arbeids- og levekår. Jeg snakker deres språk.

Sjømannsforbundet er et tradisjonsrikt forbund. Det har kanskje sin storhetstid bak seg, men har mange viktige oppgaver i tida framover, mener Jacqueline Smith, Jackie blant venner. Hun hadde jobbet til sjøs i åtte år da hun ble ansatt i forbundet og deretter valgt til forbundssekretær for fire år siden. Hun kjenner organisasjonen både utenfra og innenfra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

JACQUELINE SMITH BLE FØDT i staten Wyoming, høyt oppe i Rocky Mountains, med vietnamesisk-amerikansk mor og norsk far. Da hun var ni år, flyttet familien til Stavanger, der faren jobbet på Ekofisk. Jackie begynte på norskkurs for utlendinger som skulle integreres i norsk skole. I dag røper talespråket verken amerikansk eller rogalandsk oppvekst. I åttende klasse flyttet hun med familien til Asker. Hun beundrer datteren Monique (11) som holder fast ved sin sørlandsdialekt fordi pappaen hennes er fra Byglandsfjord. Også Jacqueline har sterke bånd til Setesdalsbygda, der hun har beholdt en fritidsbolig med naboskap til ferskvann. Før hendte det at hun tøffet rundt i en gammel snekke der. Hun ga opp sjølivet da motoren streiket og Jacqueline henholdsvis måtte svømme og dytte båten til lands.

-  Privat er jeg nok ingen god sjømann, sier hun og ler.

-  Hvorfor valgte du å dra til sjøs?

-  Etter Ex Phil og 1. avdeling jus ble jeg rett og slett skolelei. Jeg svarte på en annonse om et kurs som croupier hos Color Line. Der jobbet jeg på tokt mellom Oslo og Kiel og Kristiansand - Hirtshals i åtte år. Klart vi i spillavdelingen er en del av besetningen. Vi går sikkerhetskurs og har ansvar om bord som alle andre ansatte.

SELV HAR HUN INGEN tendenser til spillegalskap. Tvert imot stanset hun en gang spillet da en passasjer ble for ivrig. Jacqueline Smith er sikker på at det reddet både ham og familien fra konkurs.

I 1999 ble hun hyret som forbundets representant i Miami. Der lærte hun opp norske og utenlandske sjøfolk om bord i 53 cruisebåter, mens hun pendlet mellom Miami, Oslo og Setesdal. Ofte ifølge med en liten jente med en koffert med tegnesaker.

-  Da jeg spurte etter rederiets overenskomst, som beskriver sjøfolkenes rettigheter i forhold til arbeids- og hviletid, var det knapt noen som kjente til den. Enda færre som hadde lest den. Mange trodde jeg var rederiets representant. De hadde null greie på egne rettigheter.

-  Det er ikke mange norske sjøfolk i utenriksfart i dag?

-  Det er klart det er trist at det ikke er norske skip på verdenshavene slik det var før. I glanstida etter krigen hadde forbundet 50 000 medlemmer. I dag er vi ca. 12 000, men vi har vært færre. Opprettelsen og utflaggingen til NIS var en prosess som ikke lot seg stanse med den globaliserte økonomien. Målet med opprettelsen av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) var å redusere utflaggingen, slik at tilsynet og kontrollen forble hos norske myndigheter. Men noe av det viktigste er at norsk-kontrollerte skip under bekvemmelighetsflagg følger det avtaleverket vi har etter internasjonale konvensjoner. De fleste av våre medlemmer seiler på NOR-registrerte (Norsk Ordinært Skipsregister) skip i norsk territorialfarvann.

HENNES FORGJENGER, Erik Bratvold, var leder i 12 år. Jacqueline ser ikke bort fra at hun kan bli leder like lenge. Hun trives så godt. Og hun ser med glede fram til at hun skal lede forbundet inn i neste landsmøte om fire år, når Norsk Sjømannsforbund fyller 100 år.

-  Har du begynt å tenke på jubileumstalen?

-  Fire år er langt fram. Men jeg driver nå og leser første bind av hundreårsberetningen, som er ført i pennen av historikeren Finn Olstad. Jeg er bare kommet til side 60, der de fortsatt krangler om hva som skal være definisjonen på en sjømann i det som ble kalt Norsk matros-   og fyrbøterunionen.

I dag deler Norsk Sjømannsforbund kontor med Norsk Maskinistforbund og Norske Sjøoffiserers Forbund i Maritimt Hus nær kaia i Oslo. Sjømennenes leder ser ikke bort fra at en sammenslåing kan komme etter hvert. Jacqueline Smith mener historiske skiller ikke er så viktige for dagens sjøfolk. Hun er mer opptatt av å synliggjøre fiskernes betydning i forbundet.

 - Med deg skjer det både en foryngelse og feminisering av organisasjonen. Hvordan kommer medlemmene til å merke det?

-  Vi reduserer ledelsen fra fem til tre, og to av tre er seilende kvinner. Vi ønsker å fortsette og styrke demokratiet ved å gi de seilende større innflytelse i forbundet. Vi skal ikke være et grått fagforbund, men et åpent forum for sjøfolk. Og vi legger vekt på å kurse medlemmene i data i tillegg til tarifforståelse og fagforeningsarbeid. Det å hjelpe folk til å lære noe nytt, er nettopp det jeg elsker. Det var derfor jeg ble croupier. Det er derfor jeg sa ja til å lede Norsk Sjømannsforbund.

-  Hvordan blir din lederstil?

-  Jeg satser på å være meg selv, åpen og direkte. Medlemmene har valgt en kvinne til leder. Men de har valgt en som både snorker og svetter som en mann, og som kan banne som en bryggesjauer når anledningen byr seg!