Foreldrene til en 13 år gammel norsk jente blir skilt etter mange år med konflikter og vold. Jentas prestasjonsnivå på skolen synker, og hun er veldig lei. I en samtale med PPT forteller hun at hun ofte har vært utsatt fra vold fra faren. Han blir seinere fratatt retten til å være sammen med henne. Ingen hjelper jenta. Hun er alene med angsten, smerten og sorgen, og orker til slutt ikke skolen.

Så får hun hjelp! Det vil si at forskjellige offentlige instanser holder mange møter med hverandre (uten henne). Moren og hennes nye samboer blir rådet til å sette grenser (altså lage regler) og å være konsekvente. Velmenende mennesker med flere års utdannelse og erfaring foreslår at foreldrene tvinger henne ned i bilen hver morgen for å kjøre henne til skolen. Når hun nekter å gå ut av bilen og inn på skolen, skal de kjøre hjem igjen. Så skal hun sitte i isolasjon på rommet sitt uten tv, pc eller mobil, til skoledagen er over («være konsekvente»).