Smykkebesatt

Rikke Harsheim (40) har gjort sorg og lengsel om til smykker. Som selger.

Se bildespesial av smykkene! - DET ER LETT å gjøre seg avhengig av smerten. Tro at den må til for å klare å være kreativ. Nå har sorgen min gradvis forsvunnet, og jeg ser at jeg kan ha det bra og likevel lage smykker.Fra stuevinduet i tømmerhuset sitt har Rikke Harsheim utsikt over hele Oslo. På stuebordet ligger smykkene hun skal ta med til Ålesund, der de vil være på utstilling de neste par ukene. Huset har hun arvet. Gullsmedyrket likeså.{ndash}Faren min var gullsmed. Og moren min. Og bestefaren min, broren min, fetteren og kusinen min, men den beste arven jeg fikk, var at jeg måtte klare meg selv.En enøyd katt krever oppmerksomhet før Rikke Harsheim krøller seg opp i en stol.HUN HAR ALLTID hatt forretningstalent. Som liten gikk hun rundt i Oslo og solgte sølvringer for ti kroner stykket. Under studietida i København satt hun på gata og solgte sine selvlagde kreasjoner. Deretter lot hun jenter som jobbet i eksklusive klesbutikker bære smykkene hennes. Og skapte på den måten en etterspørsel etter dem.Rikke Harsheims smykker koster penger. Den billigste ringen kan du få for tusenlappen. Det dyreste armbåndet koster nærmere 100000 kroner, men det er på grunn av diamantene. Ellers ligger mange av armbåndene og halssmykkene mellom 15000 og 25000.FARGERIKE STEINER, HJERTER og kameer. Gull og sølv. Haitenner og beverklør. Dette er materiale Harsheim bruker.{ndash}I fargene ligger noe av mystikken. Jeg søker noe utenfor det synlige når jeg lager smykker. Men mest representerer smykkene mine en streben etter å overleve gjennom hardt arbeid. Det handler mer om et håndverk enn friheten til å være kunstner.Hun begynte med gullsmedyrket som 16-åring og tjente 11 kroner timen. Rikke Harsheim var skoletrøtt og var mest klar for å stå i klesbutikk.{ndash}Foreldrene mine ville noe annet og fikk meg til å jobbe for dem. Jeg fikk tidlig høre at jeg var heldig, at jeg hadde det så godt. Faren min ga meg inntrykk av at jeg var heldigere enn jeg fortjente, og at jeg burde være takknemlig. Men inni meg hadde jeg en sorg, og jeg gråt ofte når jeg la meg om kvelden. Stadig ønsket jeg meg et bevis på den smerten jeg kjente. Det fikk jeg først da jeg gikk gjennom en vond skilsmisse, og da faren min døde.I seks år har Rikke Harsheim vært alene med tre barn. I huset hennes er det alltid ekstra barn til middag. {ndash}Barn er mer behagelige å være sammen med enn voksne. De er ærlige.Egentlig har hun ikke ønsket å høre til noe sted. Hun har jobbet alene og trivdes i ensomheten.{ndash}Likevel har jeg et behov for å synes. Synes gjennom smykkene mine. Men i den store sammenhengen er jeg ganske asosial.Uærlighet var noe Rikke Harsheim reflekterte mye over i dagbøkene sine da hun var ung.{ndash}Folk er redde for sannheten. De er redde for ikke å passe inn og kler seg «riktig» til enhver anledning. For meg har det vært viktig å få være meg selv. Derfor har jeg gått på ski i slengbukser. En gang gikk jeg i en begravelse kledd i lyseblått. Mange så rart på meg, men sorgen min ble ikke mindre fordi jeg var kledd i blått i stedet for i svart.{ndash}LENGE MÅTTE JEG LAGE ting jeg visste ville bli solgt, for å klare å overleve. Det koster jævlig mye å være kunstnerisk og eksperimentell, men i det siste har jeg kunnet leke en del. I tingene jeg skaper ligger ansvaret i å vise at verden ikke bare er det vi ser. Når jeg formidler det gjennom smykkene mine, får jeg en følelse av tilhørighet på mine egne premisser. Se bildespesial! rannveig.korneliussen@dagbladet.no

<HLF>Smykkekunstner:</HLF> Rikke Harsheim (40).