Snakket med fienden

Peter Arnett ble en brikke i propagandaspillet.

I GÅR FIKK Peter Arnett avskjed. Veteranen som vant sin Pulitzer-pris for sine reportasjer fra Vietnamkrigen, og som i 1991 ble verdensberømt som CNNs stemme fra Bagdad under forrige Gulfkrig, gjorde en krigsstrategisk tabbe: Han ga et intervju til irakisk fjernsyn.

SELV OM ARNETT gikk på frokost-tv i går for å si unnskyld til hele det amerikanske folk, fikk han sparken. «Det var galt av ham å gi et intervju til det statsdrevne irakiske fjernsynet, og spesielt galt under en krig,» sa NBC.

Det kan selvsagt gi grunn til å lure på hva et hundretall amerikanske journalister gjør i Irak disse dager, travelt opptatt som de er med å intervjue irakere. Er det galt for en amerikaner å bli intervjuet av den irakiske fienden, bør det være like galt for en iraker å bli intervjuet av amerikanere.

MEN DET FINNES forskjeller: Peter Arnett ble intervjuet på en statseid kanal, ikke av noe uavhengig medium. Slike finnes ikke i Irak. Han ble intervjuet av en mann i irakisk militæruniform. Som journalist visste han at alt i intervjuet som kunne brukes av irakiske myndigheter, ville bli brukt, det som ikke passet ville aldri bli vist. Det kan virke naivt å stille seg til rådighet for propagandabruk. Sannsynligvis håpet Arnett på at hvis han sa noe høflig til irakerne, ville de seinere gi ham tilgang til gode intervjuobjekter. Men hans kjendisstatus ga hans generelle uttalelser tyngde og oppmerksomhet. Og han sa dem til USAs fiende.

Under andre verdenskrig gjorde den ellers elskelige engelske forfatter P.G. Wodehouse en tabbe. Internert i Tyskland under krigen, takket han ja til å lese inn noen ellers uskyldige kåserier på radio for tyskerne. Tyskerne brukte hans medvirkning for det den var verd, og Wodehouse slet med nazistempelet resten av livet.

FOR PROPAGANDABRUK dreier det seg mer om hvem du sier det til en hva du sier. Ingenting Arnett sa ville fått noen til å løfte et øyelokk dersom det ble sagt til et vestlig medium. Men Arnett gikk fra å være reporter til en brikke i propagandaspillet da han stilte opp. Først brukes han til propagandaformål av irakerne, så sparkes han som PR-tiltak av NBC. Som reporter burde Arnett husket hva jobben er, og konsentrert seg om å gjøre intervjuene i stedet for å gi dem.