Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse av Golden Chimp

Snakkis-restaurant skuffer: - Må bli rausere

De har kastet glans over Grønland med kreative dumplings. Men det skinner ikke lenger av The Golden Chimp.

Hjørnelokalet i krysset mellom Tøyengata og Heimdalsgata, der Golden Chimp holder hus, har vært et slags gentrifiseringsbarometer på Grønland. Mang et forsøk på moderne restaurantdrift har gått dukken mellom frisørsalonger og halalslaktere. To og et halvt år etter åpningen vil mange mene at Golden Chimp allerede har lyktes. De har vært godt besøkt og har fått mye velfortjent skryt for sin progressive, lekne og stilsikre vri på dumplings.

image: Snakkis-restaurant skuffer: - Må bli rausere

Men da Robinson og Fredag ankom, var det ganske tomt – og veldig kaldt. Med en eklektisk og til dels ukjent meny i vente, fant både Robinson og Fredag det lurest å slå til på husets vinpakke, som skulle by på både vin og sake.

Dumpling på kongekrabbe med kimchimajones var en brukbar start, men kelneren dryppet så vidt noen dråper med vin i Robinson og Fredags små vinglass. Da hjalp det ikke at munnfullen med den trendy boblevinen pét nat var ytterst ordinær. En klissete Takayaki satt bedre, og kveldens første glass med sake var en god match.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Nye retter kom rekende i fint tempo: Dumpling med kolje og kaviar var ikke verst, men ble skjemmet av at den var veldig melen i konsistensen. Helhetsinntrykket ble reddet av en deilig, skummende olje, og en fin Muscadet i glasset.

Dampet brokkoli og potet med brokkolipulver og løyrom kom som delerett. Robinson og fredag tok hver sin bit, og så på hverandre.

– Dette er som om jeg skulle kokt det opp i kjelen hjemme, sa Fredag skuffet.

Løyromen som fulgte med smakte godt, som løyrom gjør, men hvordan får man i seg de små perlene med spisepinner? Verken skje eller servitør var i sikte, og en god slump av en av Skandinavias beste råvarer måtte ligge igjen i skåla.

DUMPLINGS: Dumplinsene på Golden Chimp har mistet glansen, men anmelderne har håp om gjenreisning.
DUMPLINGS: Dumplinsene på Golden Chimp har mistet glansen, men anmelderne har håp om gjenreisning. Vis mer

En chenin blanc fra Sør-Afrika var helt OK, men her var det stor avanse å spore: restauranten tilbyr samme vin på glass, og en flaske koster langt under 200 kroner på polet. Det blir for lettvint i en vinpakke som er så dyr som hos Golden Chimp.

Neste rett, spicy svin med grønnkål satte Robinson og Fredag straks i bedre humør. Den sterke og klissete sausen og krispe grønnkålen var en kjærkommen kraftpakke etter en rekke forsøksvis sublime, men til dels bleke retter.

Sprø soppdumplinger med sopp og karamellisert løk på en seng av miso, var akkurat så umami-tung som den høres ut.

– Jeg vet de ikke er ute etter balanse i denne retten, men det er lov å savne det likevel?, spurte Fredag.

Med oksehaledumpling og kandisert kokos, kom kveldens første skje på bordet. For å spise retten «riktig», skal dumplingen punkteres, og kraften suges ut, oppe i skjea. Det ble en vanskelig øvelse, da dumplingen var for stor for skjea. Men prøvelsene ble belønnet: Dette var et høydepunkt så langt.

UJEVNT: Det var temmelig ujevn kvalitet på det som ble servert denne gangen. Og når serveringene atpåtil er litt gjerrige, da blir det få øyne på terningen.
UJEVNT: Det var temmelig ujevn kvalitet på det som ble servert denne gangen. Og når serveringene atpåtil er litt gjerrige, da blir det få øyne på terningen. Vis mer

Finalen kom med tre anderetter: And i bao bun, altså dampet hvetebolle, ga delt respons, mens grillede andevinger fikk både Robinson og Fredag til å sitte lenge og gnage løs restene av sprøtt skinn og kjøtt. Den tredje anderetten, rosenkål i andeleverkrem med bonitoflak så flott ut, men kremen var blass, og den bitre rosenkålen fikk lite å bryne seg på. I glasset var en fin portugisisk (!) Syrah en opptur.

Kirsebærslush til dessert ble nok en skuffelse, det smakte mest av alt surt og kaldt. Plommesaken i glasset var god, men som helhet hang heller ikke dette på greip. Med kaffe og et glass japansk whisky som avec, kom regningen på i underkant av 4000 kroner. I det pris-segmentet er det mange spisesteder i Oslo som leverer mer presis og vel så spennende mat. Det hjelper ikke at de fleste av de ni serveringene er små, ofte bare en munnfull. Drikkeserveringene likeså.

– Jeg kommer gjerne tilbake, for jeg vet de kan bedre enn dette, sa Robinson. Fredag nikket:

– Men de må bli rausere på serveringene. Og kutte ut apestrekene.

Hele Norges coronakart