Snillest i klassen

Ronan Keating (25) har aldri brukt dop, aldri vært utro og aldri knust hotellrom. Sier han.

- JEG HAR GJORT ALT, men har aldri følt at jeg må dytte det på folk og fortelle hva jeg har gjort. Her sitter Ronan Keating, en blond streit kar fra Irland, og forteller oss at han har vært dritings, tatt dop og kastet PlayStationen i veggen? Ikke akkurat. Men «alt» får jo rockemytefantasien på glid.VI MØTER LYSLUGGEN på et av Londons moderne hoteller, der 25-åringen har jobbet hele dagen med å snakke om soloplate nummer to. Ronan er han med den feite fløtestemmen. Den som strømmet ut fra alle radiostasjoner sommeren for snart to år siden med låten «Life is a Rollercoaster».Plateselskapets promodame trekker seg diskré tilbake. Vi tar en kaffe med fyren som startet sin karriere som hjerteknuser i Boyzone. Dette irske guttebandet som ble dannet i november 1993 som svar på britiske Take That, der Robbie Williams fikk suksess. Williams har også gjort «alt», og det har tabloidlesere verden over fått brettet ut over spaltekilometer. Ikke så med den familiekjære tobarnspappaen fra Dublin. Keating har i løpet av ni år i musikkbransjen rukket å selge 16 millioner plater verden over. Nå skal albumet «Destination» ut 20. mai. Deretter står omfattende turnévirksomhet for døra, med Norge på planen i oktober. {ndash}Veien fra Boyzone og fram til nå?{ndash}Jeg har funnet greia mi. Det første soloalbumet red veldig mye på Boyzone-bølgen, ut fra suksessen med bandet. Fansen var nysgjerrige, de lurte på hvor jeg skulle, men de var også lojale og ville kjøpe et album fra et av medlemmene i Boyzone. På dette albumet står jeg alene. Jeg har funnet min sound, min musikk og veien jeg vil gå. Det har jeg brukt de to siste åra på. Jeg har etablert meg sjøl som individ, musikalsk sett. Det er veldig viktig.{ndash}Hva har hjulpet deg til å gjøre det?{ndash}Familien og min kjærlighet til musikk. Jeg har lært meg å ta tid til å verdsette musikk, og forstå det litt mer. Og livet selv. NÅR RONAN SNAKKER om familien, er det kona Yvonne (28) og de to barna Jack og Marie det handler om. De er essensen i livet når Keating ikke står på scenen eller reiser rundt for å snakke med pressen. Popens svar på babyface Solskjær har det med å kline inn scoringer, for så å vie seg til et liv utenfor rampelyset. Men hvor startet det egentlig for mannen i lyseblå jeans og halvlang, svart skinnjakke? {ndash}I ung alder. Fram til jeg var 8{ndash}9 år holdt jeg på med fotball og alt det unger driver med. Så begynte jeg å oppdage musikk mer og mer. Jeg vokste opp i et hjem der mine eldre søsken spilte alt fra Cat Stevens til The Police. Da jeg var 11{ndash}12 år ble jeg med i et skolerockeband. Vi gjorde coverversjoner av Wham! og Bryan Adams og sånt. Derfra vokste lidenskapen min. Da jeg var 16, så jeg en annonse i avisa. Det skulle være audition for et nytt band. Tenkte kanskje jeg hadde en sjanse.Den sjansen fikk Ronan, og ble en av fem unge gutter i Boyzone.{ndash}Når visste du at du hadde stemmen?{ndash}Gutta plukket meg ut som sanger mer fordi jeg hadde utseendet og holdningen, men jeg visste ikke om jeg var noe god. Jeg elsket å synge, elsket musikk, tenkte aldri at jeg var en god sanger. Jeg bare satte i gang. Slik man bør gjøre, det er sånn en blir flink i noe. Og det er viktig. Det å være høy på pæra og tro at man er stor kan fort bli en tilstand som man plutselig blir revet ut av. Du må alltid tro at du kan bli bedre enn det du er. Alltid.{ndash}Soloalbum nummer to, hva dreier det seg om?{ndash}Jeg har vært mer vågal på denne plata. Den første var ganske søt og popete. Nå er jeg mye mer eventyrlysten og modigere i tekstene. For eksempel handler «Your Picking Me Up» om hvor fucked up alt er blitt. Reality-tv og teknologi, CNN og folkemord i Afrika. Det var et stort steg for meg, og nå var tida moden.SELV OM RONAN DEN seinere tida har begynt å spille både gitar og piano, holder han seg til å være vokalist på jobb. Sier han ikke har nok sjøltillit til å ta med seg gitaren på scenen. {ndash}Hva med litt mer rock\'n\'roll?{ndash}Jeg er på vei, men jeg må lære å gå før jeg kan løpe, vet du.{ndash}Du ble voksen i rampelyset, hva gjorde det med deg?{ndash}Jeg hadde gode folk rundt meg, og beholdt beina på jorda. Fortsatte livet mitt. Men tro meg, jeg har tjukk hud. Jeg har vært med i gutteband, sier Ronan, som er et førstevalg hos mange unge jenter fordi han har en romantisk fløtestemme.{ndash}Er du en romantisk fyr?{ndash}Jeg er en svært normal person. Liker syklene, bilene og familien min. Skulle ønske jeg hadde mer tid til å kjøre racerbilene mine, for det elsker jeg å gjøre når jeg er hjemme i Irland. Jo da, jeg har vært veldig heldig og angrer ingen ting. De seks åra i Boyzone har hjulpet meg fram dit jeg er nå. Hvis du ikke jobber hardt for suksess, evner du heller ikke å sette pris på den. INGEN BETROELSER om den hjemlige romanse, med andre ord. Noe må det vel være som har preget den vennlige popproffen?{ndash}Når du er med i et gutteband blir du latterliggjort. Men med en gang du blir soloartist, blir du stoppet av fyrer på gata som forteller at de liker deg. For meg endret det seg over natta, jeg hadde aldri ventet at det skulle skje. Folk respekterte meg på en annen måte. Det var som om de skjønte at jeg hadde tenkt å være med en stund, at jeg er i bransjen på grunn av musikken. Ikke på grunn av kjendiseriet.{ndash}Hvordan takler du kjendisstatusen nå? {ndash}Jeg har et godt forhold til pressen, jeg gjør jobben min. Stiller opp på intervjuer og liker det. Jeg elsker å opptre, enhver artist vil fortelle deg at det er på scenen de er fri. Etterpå vil jeg bare hjem til ungene mine. Når jeg ikke jobber, er det familien som opptar tida 120 prosent. Det er det jeg vil. Jeg omgir meg ikke med en masse livvakter, det var heller ikke stilen med Boyzone. Det er ikke bra å ikke engang kunne gå på do uten at noen følger en. En av grunnene til at Ronan ikke er blitt fanget i glittersirkuset, påstår han er nettopp det at han var veldig ung da det hele startet.{ndash}Da jeg var 16, ble jeg med i et band, og plutselig måtte jeg ta ansvar for alt jeg gjorde.Jeg er yngst av fem, og alle søsknene mine flyttet hjemmefra da jeg var ganske ung. Jeg ble selvstendig veldig tidlig. Da jeg mistet moren min i 1998, ble jeg enda mer selvstendig. Håper jeg er klok nok til ikke å få verden trædd nedover huet på meg. Moren min lærte meg å behandle folk med samme respekt som jeg sjøl vil bli behandlet med, vise folkeskikk, være høflig og ærlig. Det blinker i blått blikk, så kommer det selvsikkert:{ndash}Jeg vet jeg er cool. Latter.{ndash}Jeg bare tøyser. mbe@dagbladet.no

<HLF>Familiekjær:</HLF> Ronan og Yvonne møttes da han var 14 og hun var 17. Nå har de to barn sammen. Foto: Scanpix/Reuters
<HLF>Boyband:</HLF> Ronan Keatings karriere startet i Boyzone. Her synger irene under en veldedighetskonsert i München i 1999. Foto: Scanpix/Epa
<HLF>På egne bein:</HLF> - Det største presset legger jeg på meg sjøl, sier Ronan Keating til Dagbladet. Snart kommer soloplate nummer to, men det er ifølge iren det første albumet som ikke surfer på Boyzone-bølgen. Foto: Scanpix